Religion

I denne kirka er åtte ektepar «pastorpar»

PASTORROLLEN: I pinsekirka Salt deler de fleste pastorene tittelen med ektefellen sin. Kirka mener det gir mange fordeler, samtidig som det er viktig å være bevisst på fallgruvene.

Når noen kalles til pastortjeneste i pinsekirka Salt, er det vanlig at også ektefellen får tittel som pastor. Salt totalt har ifølge nettsiden sin 19 pastorer med ansvar for ulike forsamlinger og aldersgrupper, og blant disse er det åtte «pastorpar».

– Vår erfaring er at det å være pastorer sammen gir mange gevinster, men også utfordringer. Hvis man ikke identifiserer og adresserer utfordringene tror jeg det kan oppstå usunne dynamikker, sier Sigurd Bekkevold.

Han er daglig leder i Salt, og stiller til intervju sammen med pastor Elisabeth Husabø. Hun har tidligere vært pastor i Salt aleine. Nå har ektemannen også pastortittel, men det er hun som er ansatt.

De forteller at menigheten aktivt legger til rette for at par kan være pastorer sammen, fordi det er mange fordeler å høste av det – både for paret selv og menigheten. Samtidig forteller de at menigheten er opptatt av å ha et bevisst forhold til potensielle fallgruver, og gir parene stor frihet til å definere sine egne rolle.

– Det er også fullt mulig å være pastor aleine, sier Husabø.

Forskningsartikkel

Tirsdag skreiv Vårt Land om Åse-Miriam Smidsrød og Truls Åkerlund ved Høyskolen for teologi og ledelse, som har forska på «pastorpar» i Pinsebevegelsen. I en ny forskningsartikkel intervjuer de seks par fra ulike menigheter, og ser på hvilke styrker og utfordringer det å være pastor i samme menighet fører med seg, både for ekteskapet og menighetsarbeidet.

Kvinnelig lederskap er viktig, og vi har kontinuerlig fokus på kvinneandelen blant pastorene

—  Sigurd Bekkevold, daglig leder for Salt

I artikkelen identifiserer de flere utfordringer som går igjen, blant annet behovet for avklarte rolleforventninger og et tydelig mandat. Videre peker de på muligheten for at resten av menigheten kan oppleve at avgjørelser blir tatt innad i ekteskapet, og ikke i åpne fora.

Truls Åkerlund og Åse-Miriam Smidsrød ved Høyskolen for ledelse og teologi.

Forskerne spør seg også om hvorvidt det å gi ektefeller, som i hovedsak vil si kvinner, tittel som pastor bidrar til økt likestilling, eller om det er «et skalkeskjul for å skape et inntrykk av at ‘her får kvinner lov til å tjene’».

Like fullt konkluderer intervjuobjektene med at styrkene ved å være pastorpar veier opp for ulempene, men kommer med ei klar oppfordring: Ikke la dette bli normen.

Menighetsplantende kirke

Bekkevold forklarer at han tror overrepresentasjonen av pastorpar til dels skyldes at kirka de siste åra har starta mange nye menigheter. Det å plante en ny menighet er ikke bare en «8–16-jobb», sier han. Ofte inkluderer det å flytte bosted, det påvirker familien, og krever store oppofrelser.

Elisabeth Husabø, Pastor for småbarnsfamilier i Salt Bergen og psykolog

Derfor er det en prosess man ofte går sammen igjennom som ektepar. Da er det å gi ektefellen pastortittel også en anerkjennelse av at det krever mye av begge.

– Samtidig bidrar det til at både kvinner og menn i menigheten har en pastor de kan identifisere seg med, spesielt i en tidlig fase uten en større stab, sier Bekkevold.

Husabø legger til at det slettes ikke alltid er mannen som i størst grad kjenner pastorkallet. I Salt har de kirkeplantinger hvor både kvinner og menn er den ansatte pastoren i pastorparet. Det kan vel så gjerne være kona, sier hun.

Opptatt av kvinneandel

I tirsdagens intervju sier Åkerlund at han tror at ordninga kan bidra til økt likestilling i menigheter hvor det også åpnes for at kvinner kan tjene aleine. I menigheter hvor det ikke skjer tror han derimot fenomenet bidra til å opprettholde tradisjonelle kjønnsrollemønstre.

Sigurd Bekkevold, pastor i Salt

– Der har jo vi i Salt en god track record, med flere eksempler på kvinner som er aleine om å være pastor, sier Bekkevold.

– Kvinnelig lederskap er viktig, og vi har kontinuerlig fokus på kvinneandelen blant pastorene og lederne for øvrig. Det er noe vi diskuterer både i ledelsen og menigheten, vi rapporterer om det i årsrapporten. Og da er det selvfølgelig de ansatte pastorene vi teller, sier han.

Ikke enerådende

Videre forteller de at prosessen fram mot å bli pastor har blitt mer definert de siste åra. Salt er opptatt av å ha klart definerte rolleforventninger til sine pastorer, blant annet gjennom å utforme stillingsbeskrivelser for de ansatte. De som ikke er ansatt har også stor frihet til å utforme sin egen rolle.

– Som ektefelle av en av de ansatte pastorene skal man ikke oppleve forventninger som man selv ikke er komfortabel med. Man må selv, og sammen som ektepar, få velge nivå av engasjement, sier Bekkevold.

Samtidig skal det være tydelig for alle hvem det er som fatter avgjørelser i menigheten. De skal fattes i møter, ikke på bakrom, understreker Husabø.

I forskningsrapporten advares det mot at ordninga med pastorpar ikke må bli en norm. Det kan det jo sies å ha blitt hos dere?

– Det er det vanligste akkurat nå, men ikke den eneste modellen. Det tror jeg kunne blitt usunt. Men i Salt er det ingen tvil om at det er fullt mulig å være pastor aleine, sier Husabø.

Bekkevold avslutter med å komme med et innspill til hva det kan forskes mer på:

– Det hadde vært interessant å se nærmere på hvordan dette utvikler seg etter hvert som menighetene blir mer etablerte. Jeg tror nemlig dette jevner seg ut etter hvert som menigheten vokser og får flere ansatte – det er vår erfaring fra Bergen. Dersom det ikke stemmer kunne man også sett på hvilke farer som står i veien for den utviklinga, og hvilke konsekvenser det får.

Les mer om mer disse temaene:

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion