Religion

Forsvarer at religiøse ble forskjellsbehandlet under pandemien

KORONA: Solberg-regjeringen fikk kritikk for forskjellsbehandling av religiøse trosssamfunn under pandemien. Tidligere statssekretær tar koronareglene i forsvar: – Vi hadde faglige råd som vi ikke kunne overstyre, sa Saliba Korkunc i en debatt på Arendalsuka.

– Under pandemien ble mange mennesker fratatt det religiøse fellesskapet de er endel av, sa Jan Christian Kielland under en debatt om tros- og religionsfrihet på Arendalsuka tirsdag.

I panelet satt også tidligere statssekretær for daværende helseminister Bent Høie, Saliba Korkunc (Høyre), i tillegg til generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys i Samarbeidsrådet for tros og livssynssamfunn. Kommentator i Vårt Land, Emil André Erstad, ledet panelet.

Debattantene tok opp tros- og religionsfriheten da smitterverntiltak rådet under pandemien i Norge. Kielland og Joys var kritiske til det de mener var en forskjellsbehandling mellom kulturinstitusjoner og religiøse institusjoner.

– At vi bare kunne være 10 personer i Nidarosdomen, men 200 personer nede på Prinsen kino, synes vi var helt urimelig, sa hun i debatten som foregikk på Kirkeskipet til Den norske kirke.

Likebehandling

Joys presiserte at hun ikke ønsket noen særbehandling for religiøse samfunn:

– Vi ville bli likebehandlet med resten av kultursektoren. Det ble vi ikke denne perioden.

Hun sikter til perioden i januar og februar 2021, da Regjeringen innførte et mye omtalt smittevernstiltak som handlet om fastmonterte seter. Tiltaket gikk ut på at man kunne ha 200 deltakere på et arrangement dersom man hadde fastmonterte seter. Uten fastmonterte stoler, var det kun lov med 10 deltakere.

Mange kirker har kun kirkebenker, ikke stoler. I praksis måtte mange derfor stenge ned aktiviteten.

– Vi hadde situasjoner der vi var 10 personer på gudstjeneste. Etterpå kunne man gå på Hennes & Mauritz og shoppe med 120 personer i samme butikk, forteller Joys.

Tidspress

Saliba Korkunc, som under pandemien var Bent Høies statssekretær, forsvarer tiltakene:

– Vi må huske på at dette var en ekstrem situasjon. Det var mye press internt i Regjeringen på disse tiltakene. Men vi hadde faglige råd som vi ikke kunne overstyre, fortalte han i debatten.

Han pekte også på at FHI og Helsedirektoratet var under tidspress:

– De hadde ansvar for å regulere hele den private sfæren, jobbet døgnet rundt, og var overarbeidet. Det var utrolig mange spørsmål å ta stilling til på kort tid.

Trosfriheten – kringsatt av kriser?
Koronakrisen viste at religionsfriheten står sterkt på papiret, men at den utfordres av andre hensyn. I debatten er det hevdet at markedsplassene vant, mens barna og troende tok støyten. Hva er forholdet mellom tiltakene som ble iverksatt for å avhjelpe krisen, og hvordan restriksjonene traff trossamfunnene. Den norske kirke og andre trossamfunn har reagert på de menneskerettslige vurderingene som lå til grunn for tiltakene. Hva er egentlig de grunnleggende menneskerettighetene i krisetid?

Deltakere:

Saliba Korkunc, tidligere Covid-19-statssekretær for Høyre
Jan Christian Kielland, avdelingsdirektør i Kirkerådet
Ingrid Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
Samtalen ledes av kommentator i Vårt Land, Emil André Erstad.

– Går på tilliten løs

Jan Christian Kielland i Kirkerådet var ikke imponert, og kritiserte fremgangsmåten:

– Når man er såpass langt inn i pandemien synes jeg det bør stilles større krav til prosessen. Det ble ikke gjort noen høringsrunde når tiltaket med fastmonterte seter ble bestemt.

Han synes Regjeringen kunne ha gjort om vedtaket etter alle reaksjonene:

– Det er lov å ombestemme seg. Bare se hvor raskt det gikk da Vinmonopolet ble stengt, og deretter åpnet igjen.

Kielland tror medlemmer av tros- og livssynssamfunn kan miste tillit til myndighetene hvis det blir for mye forskjellsbehandling.

– Vi har mye tillit i Norge og det skal vi være glade for. Men hvis troende ikke opplever at trosfriheten ikke blir tatt tilstrekkelig tatt på alvor, kan det svekke tilliten.

Det var mye press internt i Regjeringen på disse tiltakene. Men vi hadde faglige råd som vi ikke kunne overstyre

—  Saliba Korkunc, tidligere statssekretær for Høyre

Menneskerettighetsbrudd

I en rapport om koronapandemien, som ble bestilt av flere tros- og livssynssamfunn og organisasjoner, slo et advokatfirma fast at koronarestriksjonene i Norge var et inngrep på religionsfriheten. Derimot har ikke Regjeringens koronakommisjon omtalt spørsmålene om religionsfrihet under pandemien i sine rapporter. Både Kielland og Joys er kritiske til dette.

– Det er jo historisk at kirkene ble stengt. Ikke engang da Kong Sverre talte Roma midt i mot, skjedde det. Så å stenge gudshus er virkelig krise. Men enda verre er det jo at ingen av disse rapportene omtaler det, sa Joys.

Kielland gikk enda lenger:

– Det er oppsiktsvekkende. Vi snakker om et menneskerettighetsbrudd. Vi har vært i en krevende situasjon, så dette burde absolutt behandles i en slik rapport.

Korkunc tok kritikken med en klype salt:

– Jeg er svært uenig i at vi har drevet med menneskerettighetsbrudd. Vi hadde landets fremste jurister med oss til å jobbe med disse tingene.

Han pekte også på at trosfriheten trolig var langt mer innskrenket i andre land.

– Vi må løfte blikket og se på hva som skjedde i andre land rundt oss. Det fantes land der man omtrent ikke kunne gå ut av huset. Det er jo ikke spesielt bra for trosfriheten, sa han.

Ris menighet. Ris kirke.

– Ikke bare kirkene ble rammet

Programleder Emil André Erstad spurte Korkunc om Regjeringens ekspertise på religions- og trosfrihet.

– Måten vi jobbet på var at vi først innhentet ekspertise fra FHI og Helsedirektoratet på smitte og faren for det. Deretter hentet vi ekspertise fra de andre departementene og områdene de hadde ansvar for. Da fikk vi også ekspertise på kultur- og kirkesektoren, svarte Korkunc.

Han forsvarte de strenge tiltakene i januar og februar i fjor:

– Akkurat da var det ekstremt mye smitte, og strategien var å slå ned viruset. Det var ikke bare kirkene som ble rammet da.

– Er du streng med Regjeringen, Joys? spurte Erstad.

– Nei, vi har vært opptatt av å være lojale med tanke på smittevern. Vi påpekte bare det som var urimelig med smitteverntiltakene. Men tros- og livssynssamfunnene opptrådte ekstremt lojalt overfor myndighetenes råd og anbefalinger.

Hun tror religiøse samfunn spilte en viktig rolle i bekjempelsen av pandemien.

– Det var trossamfunn som oversatte smittevernråd til andre språk. Andre brukte religiøse begrunnelser for å få folk til å forstå at det er alvor og at rådene til myndighetene er i tråd med vår tro og livssyn. Mye ble gjort på den kanten, sa hun i debatten.

---

Koronatiltak i kultursektoren

  • Under koronapandemien ble spesielt kultursektoren hardt rammet av smitteverntiltak.
  • Dette inkluderte tros- og livssynssamfunnene, som også måtte stenge og redusere mye aktivitet i lengre perioder.
  • Mest omstridt var tiltaket som omhandlet «fastmonterte sitteplasser». I januar og februar 2021 kunne man bare være 10 personer tilstede på et tros-, livssyns- eller kulturarrangement dersom det ikke var fastmonterte sitteplasser. På arrangementer med fastmonterte seter kunne man være 200 deltakere.
  • Mange kirker, synagoger og moskeer måtte stenge ned aktiviteten som følge av tiltaket.

Kilde: Vårt Land arkiv

---

Ingvild Kessel

Ingvild Sandnes Kessel

Ingvild Sandnes Kessel er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Religion