Religion

Lager etiske klær fra Uganda: – Handel er mer langsiktig enn bistand

ETISK MOTE: Anne Stine Kaaen (25) og Margrete Seiersnes (24) savnet etisk produserte klær i Norge. Nå driver de klesbedriften Sela the brand, og har fem lokalt ansatte i Uganda.

– Handel, under riktige forutsetninger, er en verdig måte å skape utvikling på. Istedenfor at en blir avhengig av en annen, blir man gjensidig avhengig av hverandre, sier Anne Stine Kaaen.

I 2019 startet Kaaen opp bedriften «Sela the brand», ofte referert til som «Sela», sammen med venninnen Margrete Seiersnes og deres to ugandiske venninner Areto Caroline og Tapemu Dorothy.

Navnet «Sela» er hentet fra Salmenes bok og betyr å «stoppe opp, ta en pause, reflektere over de viktige tingene i livet, og gi æren til Gud», forklarer jentene.

De syntes det var et fint navn, og en fin påminnelse til seg selv om hva som er viktig i livet.

Målet med Sela var å produsere minimalistiske klær av høy kvalitet som de kunne levere til det norske klesmarkedet.

Men det skulle også gjøres på en etisk og bærekraftig måte.

Tre år senere har den lille bedriften fått fem ansatte i Mbale i Uganda, og har hatt ti forsendinger med klær til Norge.

Nå håper de å kunne utvide ytterligere:

– Arbeidsledigheten i Uganda er veldig høy. Befolkningen er ung, så det er mange ungdommer og unge voksne som er på vei ut i arbeidslivet. I tillegg er det lite investeringer i landet, sier Kaaen.

– Drømmen vår er å skape mange lokale arbeidsplasser, så flere kan komme ut i jobb og få en inntekt, sier Seiersnes.

Handel heller enn bistand

For fem år siden gikk jentene på Hald internasjonale skole. Da fikk de tilbringe et halvår i Uganda med bistandsorganisasjonen Strømmestiftelsen. I løpet av halvåret fikk de mange venner og et stort nettverk, og lærte mye om hvordan kulturen og arbeidslivet fungerer i det østafrikanske landet.

Anne Stine Kaaen (25) og Margrete Seiersnes (24) savnet etisk produserte klær i Norge. Nå driver de klesbedriften Sela the brand, og har fem lokalt ansatte syersker i Uganda.

– De fleste av våre jevnaldrende venner og bekjente så ikke for seg at de kom til å få en trygg jobb som kunne dekke dagligdagse utgifter. Veldig mange har ingen jobb å gå til, og ender opp med å ta småjobber her og der. Da tenkte vi at det er et stort behov for å opprette flere arbeidsplasser, sier Seiersnes.

I tillegg til året på Hald, har jentene lært mye om bistand gjennom studier i samfunnsgeografi og utviklingsstudier.

De er kritiske til hvorvidt bistand er bærekraftig i lengden, og tror handel kan være et bedre alternativ.

– Når vi driver med handel, er vi likeverdige partnere med våre ugandiske kollegaer. Vi trenger produktene de lager, mens de trenger tilgangen på det norske markedet. Det blir en annen dynamikk enn å ha en giver og en mottaker, forklarer Kaaen.

Anstendig arbeid

For å få bedriften til å gå rundt har de norske jentene valgt å ikke ta ut lønn til seg selv de første årene.

– Men hvis du ser bort ifra det, går bedriften helt rundt. Inntektene strekker til for å dekke alt av utgifter til produksjon, samt lønninger og velferdsgoder til de ansatte i Uganda, men ikke til lønn til oss i Norge.

På sikt er målet å skape en bærekraftig bedrift.

– Vi driver bedrift, ikke bistand, så det skal jo gå rundt. En bedrift er ikke bærekraftig før alle ansatte har anstendige lønninger. Men det tar jo tid, sier Kaaen.

De norske jentene har fått det til å gå rundt ved å studere ved siden av jobb, og har dermed fått studiestipender.

Men det var ikke aktuelt å ansette ugandere uten at lønninger, velferdsgoder og skikkelige arbeidsforhold var på plass.

– Vi vet at fast-fashion er full av ansatte som arbeider under elendige forhold. Vi ville at vår bedrift skulle være etisk, så man kan handle klær med god samvittighet, forteller Seiersnes.

Anne Stine Kaaen (25) og Margrete Seiersnes (24) savnet etisk produserte klær i Norge. Nå driver de klesbedriften Sela the brand, og har fem lokalt ansatte syersker i Uganda.

Deres ugandiske kollegaer jobber åtte timers dager, inkludert en times lunsjpause.

De får sykepenger når de er syke, og tre måneders mammapermisjon etter fødsel.

– Jeg tror de er veldig fornøyde. Ikke mange ugandere får lønn når de går hjemme med baby, sier Kaaen.

Lønningene ligger på samme nivå som det en gjennomsnittlig ugandisk lærer mottar.

– Vi brukte mye tid på å finne ut hva en anstendig lønn faktisk er i Uganda. Nå tjener de en del høyere enn minstelønna ligger på. Vi er opptatt av at det skal være en lønn som strekker til i hverdagen, forteller Kaaen.

– Nordmenn er opptatt av etikk

Til tross for at klærne blir dyrere ved etisk produksjon, har jentene i Sela klart å opparbeide seg en norsk kundegruppe.

– Tilliten til klesbransjen i Norge er lav, så vi har måttet jobbe hardt for å bevise at vi er seriøse og opptatt av etikk og bærekraft. Alle bedrifter, spesielt de store, driver jo med grønnvasking og prøver å fremstille seg selv bra. Men nå har vi fått det litt mer på plass, så vi opplever at folk er veldig positive. Nordmenn er jo opptatt av etikk, og er på utkikk etter det, sier Kaaen.

I Sela har de valgt en minimalistisk stil. Mange klær har én farge, som gjerne passer til mange anledninger.

– Jeg tror noen av uganderne synes klærne virker kjedelige. Men her i Norge fungerer det veldig bra, sier Seiersnes lattermildt.

De innrømmer at det er vanskeligere å få det til å gå rundt når de ikke kan konkurrere på pris.

– Fast-fashion slår oss alltid på pris, så det er jo en tøff bransje, sier Kaaen.

Hun tror likevel klesbransjen går endringer i møte.

– De må endre seg. Jeg tror vi er nødt til å tenke helt nytt om hvordan vi produserer klær, hvor lenge de skal vare og hvor mye de skal koste. Da må alle endre måten de produserer på, siden de ikke når opp til standardene lenger, sier hun.

Ugandisk bomull

I tillegg til etikk, er de opptatt av at produksjonen skal være miljøvennlig og bærekraftig.

– Alt av bomull i produksjon er både dyrket og håndvevd i Uganda. Det gjør at vi har lave utslipp og kostnader knyttet til produksjonen, sier Seiersnes.

Vi ville at vår bedrift skulle være etisk, så man kan handle klær med god samvittighet

—  Margrete Seiersnes

I tillegg til klær som bukser, topper og kjoler, produserer Sela tilbehør som vesker, smykker og hårpynt.

– Noen av råvarene til tilbehøret kommer fra nabolandet Kongo, forklarer hun.

Etter å ha produsert for det norske klesmarkedet i tre år, har de så smått begynt å selge til det ugandiske markedet også.

– Er ikke klærne veldig dyre å kjøpe for folk med ugandiske lønninger?

– Ikke for middelklassen og turistene. Middelklassen i hovedstaden Kampala vokser raskt, så vi har et lite marked der allerede.

– Hva bør forbrukeren se etter når man skal handle klær?

– Hva klærne er laget av, så man kjøper et materiale som varer. Også bør man prøve å finne klær man kommer til å elske i mange år, ikke bare kjøpe ting man skal ha akkurat denne sesongen.

Kvalitet er nøkkelen

Sigmund Hegstad er konsernsjef i og grunnleggeren av klesbedriften Fair & Square. Bedriften driver sin egen fabrikk i Kina hvor de produserer klær under etiske og rettferdige forhold, og leverer til det norske markedet.

Siden oppstarten i 2016 har Fair & Square ansatt 46 personer i Kina og tre i Norge.

Hegstad tror nøkkelen ligger i å fokusere på produktene folk etterspør, i tillegg til å produsere klær av høy kvalitet.

– Etikk er ikke nok. Det er ikke nok kunder som primært kjøper klær basert på at de er produsert under gode forhold, sier han på telefon til Vårt Land.

Han mener det ikke er noe problem å få solgt t-skjorter til 400 kroner så lenge mange nok ønsker akkurat det produktet.

Etikk er ikke nok

—  Sigmund Hegstad

– Vi konkurrerer ikke mot billigkjedene, men i det prissegmentet vi ligger i. Da må vi ha minst like gode produkter som andre som har de samme prisene.

Han tror det kommer til å ta lang tid før det tvinger seg frem endringer på etikk og rettferdighet i klesbransjen.

– Jeg er nok mer pessimistisk. Vi ser jo bare hvor sakte det går i klimasaken, til tross for at vi der til og med har en frist å forholde oss til. Det har man ikke på samme måte med gode arbeidsforhold.

Gründeren håper at alle som ønsker en mer etisk klesbransje er villige til å legge ned en innsats.

– Alle aktører som ønsker at den endringen skal skje, må jobbe for det, konkluderer han.

---

Sela the brand

  • Klesbedrift som startet opp i 2019
  • Har to frivillige i Norge, og fem lokalt ansatte i Uganda
  • Leverer til klesmarkedet i Norge og Uganda
  • De ansatte jobber 35 timers uke og har velferdsgoder som sykelønn og foreldrepermisjon
  • Navnet «Sela» er hentet fra Salmenes bok og betyr å «stoppe opp, ta en pause, reflektere over de viktige tingene i livet og gi æren til Gud»

---

Les mer om mer disse temaene:

Ingvild Kessel

Ingvild Sandnes Kessel

Ingvild Sandnes Kessel er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion