Religion

Baneheia-drapsdømt skal ha bedt Gud om tilgivelse

BØNN FRA FENGSELET: Ifølge VG ber Jan Helge Andersen om Guds tilgivelse, og håper å kunne tilgi seg selv. – Det er forskjell på Guds og menneskers tilgivelse, sier fengselsprest Leif Bremer til Vårt Land.

– Guds tilgivelse kan alle få, uansett hvem man er og hva man har gjort. Men menneskers tilgivelse kan man ikke kreve, sier Leif Bremer.

Han er fengselsprest i Tromsø, og har lang erfaring med samtaler med domfelte.

I 2002 ble Jan Helge Andersen dømt til 19 års fengsel. I et avhør med politiet i mars, skal han ifølge VG ha fortalt at han ber Gud om tilgivelse, og at han håper å kunne tilgi seg selv.

Han skal også ha sagt at det viktigste for ham er å være en god person, og å leve etter Bibelens ord. Ifølge VG spurte politiet hvordan han tenker om handlingene han er dømt for, relaterer til dette. Andersen skal ha svart at han aldri vil kunne gjøre om på Baneheia-saken, og at han må akseptere og leve med den.

VG skriver også at Andersen under soningen av dommen fikk god kontakt med en prest i fengselet, som han snakket med ukentlig om blant annet religion og sitt eget ve og vel. I tillegg deltok Andersen på gudstjenester, får VG opplyst.

Andersens forsvarer, advokat Svein Holden, ønsker ikke å kommentere opplysningene fra avhøret overfor Vårt Land. Til VG har heller ikke Oslo statsadvokatembeter ønsket å kommentere saken.

Noen ganger er det som er gjort så alvorlig at det ikke kan tilgis.

—  Leif Bremer

Tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir?

– Et menneske har alltid krav på respekt. Den jeg møter er en person jeg kan snakke med, uansett hvem det er. Det er min grunnleggende holdning, sier fengselsprest i Tromsø, Leif Bremer.

Bremer har ingen relasjon til Baneheia-saken eller Andersen, men mener på generelt grunnlag at tilgivelse kan ha stor betydning i et menneskes liv.

– Tilgivelse er nåde. Noe vi får fra Gud, helt ufortjent. I evangeliene ser vi at Jesus løfter frem dem som blir utsatt for vold og urett. Synden bagatelliseres ikke. Men nåden er større.

Bremer mener at man som fengselsprest skal kunne formidle Guds tilgivelse til dem som ber om det.

Leif Bremer

– Skriftemål og absolusjon er noe som kan brukes i denne sammenhengen. Utgangspunktet må være at man erkjenner det man har gjort, og ser at det er galt. Da kan en prest formidle Guds tilgivelse.

Tilgivelse er et krevende tema å snakke om, forteller Bremer.

– Det er forskjell på Guds og menneskers tilgivelse. Guds tilgivelse er så radikal at det som tilgis fjernes, det blir en helt ny start. Mellommenneskelig er det mer krevende. Noen ganger er det som er gjort så alvorlig at det ikke kan tilgis. Iblant er det heller ikke riktig å tilgi, sier Bremer.

– I hvilken grad må man ha gjort opp med dem det gjelder, før man ber om Guds tilgivelse?

– Det er ikke så relevant, og mange ganger er det heller ikke ønskelig. Å snakke med dem man har gjort urett mot, kan gjøre situasjonen vanskeligere, og man kan legge stein til byrden for dem som lider.

Å tilgi seg selv, innebærer ifølge Bremer å stå for det man har gjort, og ta ansvar for det som har skjedd. Derfra kan man gå inn i en prosess der man lærer seg å leve videre i livet slik det er.

– En fengselsprest kan bidra med mye i denne prosessen. Samtidig er det ofte er nødvendig med behandling i terapi, noe som også tilbys i fengsel, sier Bremer.

Skriftemålet er noe annet enn terapi, men kan fungere terapeutisk.

—  Paul Leer Salvesen

Skriftemålet kan fungere terapeutisk

Paul Leer Salvesen er teolog, professor ved Universitetet i Agder og forfatter. At drapsdømte ber Gud om tilgivelse, er ikke ukjent for Leer Salvesen. Han har skrevet en bok som heter Etter drapet, der han intervjuer drapsdømte. De fleste som ble intervjuet til boken sa at de ikke klarte å tilgi seg selv, og noen håpte at Gud kunne tilgi dem, sier Leer Salvesen til Vårt Land.

– Det er bare Gud som kan tilgi det utilgivelige. Å be mennesker om å tilgi, er altfor mye.

Å definere «tilgivelse» er like vanskelig som å definere «kjærlighet», forteller Leer Salvesen. Han ønsker ikke å definere begrepet, men sier at det blant annet handler om å se at en annen er mer enn handlingen hun eller han har gjort. Han ser også verdien av skriftemålet i sjelesorgsamtalen.

Paul Leer-Salvesen

– Jeg kan selvsagt ikke uttale meg om forholdet mellom Andersen og hans sjelesørger. På generelt grunnlag, og med erfaring fra tjeneste som fengselsprest, vil jeg si at skriftemålet kan være viktig for dem som har begått urett, sier Leer Salvesen.

– Skriftemålet av avsluttes med absolusjon. Det er Gud som tilgir, ikke presten som leder skriftemålet. For å markere dette, kan presten ta på seg en stola, slik at rollen blir tydelig.

Leer Salvesen forteller at skriftemålet kan gi et menneske det kristne evangeliet på en ny måte:

– Det kan være frigjørende å få bekjenne for Gud. Det er også god mental hygiene. Skriftemålet er noe annet enn terapi, men kan fungere terapeutisk.

---

Skriftemål og absolusjon

  • Skriftemål: Å bekjenne sine synder for et annet menneske, i mange tilfeller en prest.
  • Absolusjon: Å få sine synder erklært tilgitt av en annen, gjerne en prest. Dette gjøres på vegne av Gud - det er Gud som tilgir.
  • Skriftemålet er vanlig praksis i Den katolske kirke. Her anbefales man gjerne å skrifte minst en gang i året.
  • Ulike varianter av skriftemålet finnes også i andre kirkesamfunn. I Den norske kirke markeres det noen steder allment skriftemål i gudstjenesten på Bots- og Bønnedag. Da mottar menigheten gjerne en felles tilgivelse av syndene.
  • Syndstilgivelsen begrunnes ofte med fullmakten Jesus ga apostlene, ifølge Johannesevangeliet kapittel 20, vers 23.

Kilde: Store norske leksikon

---

Les mer om mer disse temaene:

Lena Stordalen

Lena Caroline Stordalen

Lena Caroline Stordalen er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion