Irske og skotske munker reiste over havet for å spre kristendommen allerede fra år 500 og utover. De slo seg ned på Orknøyene, Shetland og Færøyene, og nådde Island før nordmennene kom dit.
Klosterruiner i Norge beviser også at munkene etter hvert fant frem til norskekysten. Selje kloster i Vestland er trolig satt opp rundt år 1100, og Utstein Kloster i Rogaland ble bygget på 1200-tallet.
Nå mener lokalhistorikere fra Farsund i Agder at det kan ha vært irske munker i Norge enda tidligere.
På Rudjord, ute i havgapet på forblåste og naturskjønne Lista, er det nemlig mye som tyder på at det kan ha vært en munkekirke eller et munkekloster allerede på 800-tallet, mener lokalhistorikerne.
– Det betyr at kristningen av Norge kan ha startet tidligere enn vi har antatt, sier Asbjørn Skøien, pensjonert lærer og lokalhistoriker fra Farsund.
Norske historikere er uenige om nøyaktig når kristningsprosessen startet, men Olav Haraldsson gjorde kristendommen til Norges offisielle religion så sent som i 1024, en liten stund etter andre land i Europa.
«Munkekjørka» inn i pilegrimsleden
Sokneprest Lloyd Tryland var blant initiativtakerne da Lista menighet i fjor sommer begynte med pilegrimsturer til det de lokalt kaller for «Munkekjørka» på Rudjord på Lista.
Det ble en så stor suksess at menigheten nå ønsker å gjøre turen til en tradisjon. I august i år blir det ny tur.
– Det var fantastisk gøy, sier sokneprest Tryland om opplevelsen.
Pilegrimsprest i Nidaros, Einar Vegge, ledet selve ferden opp til munkekirka.
Sagn har ofte noe sannhet i seg
— Asbjørn Skøien
Lloyd Tryland mener funnene på Lista er såpass spektakulære at munkekirka i fremtiden burde kunne inkluderes i den offisielle pilegrimsleden til Nidarosdomen i Trondheim.
– Det hadde vært utrolig fascinerende å gjøre en arkeologisk utgravning her. Gjøres det funn, forventer jeg at munkekirken blir en del av pilegrimsleden til Nidaros, sier han.
Mange piler i samme retning
Både Skøien og lokalhistoriker Kåre Rudjord mener det er mange piler som peker i retning av at en munkekirke fra 800-tallet kan ha stått på Lista. Men de er forsiktige med å være for bastante.
– Det har blitt fortalt mange sagn opp igjennom århundrer. Sagn har ofte noe sannhet i seg. Men vi vet dessverre veldig lite om det som skjedde i jernalderen og folkevandringstiden, derfor kan vi ikke si noe for sikkert, forteller Skøien.
[ Ny teknologi lar deg oppleve Seljas storhetstid ]
Likevel er det også fagpersoner som kan gi større håp til det lokalhistorikerne på Lista tror. I 1892 gjorde arkeologen Immanuel Ross en utgravning på Rudjord. Han fant den gangen et langt tydeligere omriss av en potensiell kirke enn det som kan sees med det blotte øyet på Rudjord i dag.
– Ross dokumenterte omrisset av et bygg som var vendt fra øst til vest. Det var slik klosterkirkene ble bygget på den tiden, sier Skøien.
Området ligger litt oppover skråningen fra havet, i retning det lokale Sjonfjellet. Terrenget er kupert, men området der munkekirka skal ha stått, er godt opparbeidet. Det tyder på at noen har brukt det til å dyrke mat i tidligere tider, mener Skøien.
– Her oppe i skråningen finner vi både ramsløk og andre urter. Dette er planter som kan ha vært importert på et tidlig tidspunkt.
Jorda på Lista er veldig god, og naturen er jo fantastisk flott, så det ligger godt til rette for overlevelse her
— Asbjørn Skøien
– Kom ikke av seg selv
– Hvorfor kan irene ha valgt akkurat Lista?
– De reiste jo på «måfå», og brukte vær og vind for å komme seg frem. Det kan ha vært tilfeldig at det ble akkurat her. Men jorda på Lista er veldig god, også er jo naturen fantastisk flott, så det ligger godt til rette for overlevelse her, skryter Skøien.
Også steinmurene som står igjen på terrenget på Rudjord, vitner om tidlig bosetting. Noen av murene er tydelig av gammelt opphav.
– Disse steinene kom ikke hit av seg selv. Her er det snakk om store steiner som er flyttet på og satt sammen til grunnmurer.
Tidlig kristent område
Også i nabobygda Kvinesdal var kristningen tidlig ute. Tidlig på 1000-tallet ble Kvinesdal kirke bygget, ifølge arkeologiske funn. Også Vanse kirke i Farsund ble bygget tidlig. Ett år som er nevnt av historiker Peder Clausson Friis, er 1037.
– Dessuten viser kirkebøkene fra tidlige tider at det var langt flere døpte langs kysten enn på innlandet, noe også Snorre beretter om. Der står det blant annet at Olav Tryggvason skal ha besøkt disse traktene i 997. Dette kan bidra til å styrke teorien om at kristninga skjøt fart raskere og tidligere enn det vi har trodd til nå, forteller Skøien.
Om munkene drev med evangelisering, kan vi bare spekulere i
— Asbjørn Skøien
– Tror du irske munker drev kristningsprosesser på Lista?
– Om de drev med evangelisering, kan vi bare spekulere i. Vi vet at det var farlig å være kristen før kristendommen slo rot, men hvis de har bygget kirke betyr jo det at de slo seg ned og skapte sine liv her, svarer Skøien.
Han er ikke i tvil om at en større arkeologisk utgravning i området ville vært av stor betydning.
– Det er mange beviser for bosetting på Lista allerede fra steinalderen. På gården Jølle, som ligger like her nede, finner du et av Norges eldste kulturlandskap. Hvis arkeologer finner enda mer håndfaste bevis på tidlig aktivitet blant munker og andre kristne, hadde det vært utrolig artig.
Gøy med spekulasjon
Arkeolog Frans-Arne Stylegar er kulturminnespesialist i Multiconsult og tidligere fylkeskonservator i Vest-Agder. Han tror ikke nødvendigvis det var munkekirke på området på Rudjord.
– At området er gammelt er det ingen tvil om. Trolig er bebyggelsen fra middelalderen. Men ut ifra det jeg har observert, kan det like gjerne ha vært en gård eller en hustuft, som en kirke. Kanskje var det en ødegård som ble forlatt under svartedauden, sier Stylegar.
Så lenge det ikke er gjort noen utgravning i moderne tider, blir det kun spekulasjoner, mener arkeologen. Likevel er han positiv til debatt.
– Det er lov å spekulere, og særlig når vi ikke kan være helt sikre på hva som kan ha vært der. Det kan vi aldri være.
Han mener det kun er én metode som kan sannsynliggjøre teoriene om Rudjord:
– Det må graves. Og utgravningen må skje på en mer moderne og vitenskapelig måte enn sist, fastslår arkeologen.
---
Munkekirka på Lista
- På Rudjord på Lista i Farsund kommune.
- Område der det kan ha bodd irske munker på 8-900-tallet.
- Lista menighet går pilegrimstur til munkekirka hvert år i august.
---
