Religion

Økning i internasjonale utsendinger fra norske misjonsorganisasjoner

MISJON I ENDRING: Det har vært en økning i antall misjonærer, sendt fra norske misjonsorganisasjoner, med annen etnisk bakgrunn enn norsk. Det vitner om en større internasjonalisering av arbeidet, mener leder for Norsk råd for misjon og evangelisering.

– Dette er en sunn og gledelig utvikling som gjenspeiler viktige trender innen norsk misjon siden andre verdenskrig, sier Øystein Samnøen, leder for Norsk råd for misjon og evangelisering (Norme), en paraplyorganisasjonen for norske misjonsorganisasjoner.

Selv om det har vært en nedgang i antall utenlandsmisjonærer sendt fra norske misjonsorganisasjoner, har det de siste ti årene har det vært en dobling i antall utsendinger med en annen etnisk bakgrunn enn norsk, ifølge tall fra Norme.

– Dette stiliserte bildet er blitt vesentlig forandret på kort tid, og gjenspeiler både nye rollefordelinger innen misjon og endret trosdemografi på verdensbasis. Kirken i Norge og mange land i Europa har en langt svakere posisjon som formidler av tro og verdier i møte med storsamfunnet, og har på mange måter gått fra å være sentrale utsendere til misjonsmark, sier Samnøen.

Misjon har vært en viktig del av norsk historie siden midten av 1800-tallet. Over 150 år senere har forståelsen av misjon og misjonærrollen endret seg, ifølge eksperter.

En lytte- og læreprosess

– Én av de mest tydelige endringene er at misjon ikke lenger forstås på den måten at noen har svarene, og at «vi» må hjelpe dem som ikke har de, sier Marion Grau.

Marion Grau. Teolog og jobber med klassiske økumeniske kristne tradisjoner på MF.

Hun er teolog og professor i misjonsvitenskap ved MF vitenskapelig høyskole.

Misjon er ideelt sett i dag en gjensidig lytte- og læreprosess, ifølge Grau. Norme-lederen er av samme oppfattelse.

– Misjonærrollen har på mange måter endret seg fra «forkynner og velgjører» til å i større grad være en «veileder og formidler», sier Samnøen.

Det er vanlig når misjonærer reiser ut at de lærer seg språket, og blir kjent med kulturen. Vårt Land har snakket med Frederik og Miriam Notevik, som reiser som langtidsmisjonærer til Elfenbenskysten i år, og for dem blir det viktig å bruke den første tiden på å bli kjent med det lokale.

Selvfølgelig finnes det også noen mer konservative aktører som fremdeles fremmer et mer kolonialt og delvis mer autoritært syn på misjon

—  Marion Grau, professor i misjonsvitenskap

---

NORME

  • Norsk råd for misjon og evangelisering - forkortes Norme
  • Paraplyorganisasjon for 42 norske misjonsorganisajoner
  • Stiftet i 2001 som en sammenslutning av Norsk Misjonsråd, den Evangeliske Allianse i Norge og Lausanne-bevegelsen Norge.

Kilde: NORME

---

Et lokalt samarbeid

Misjonsalliansen er en norsk misjonsorganisasjon som lenge har vært opptatt av samarbeid med lokale partnere.

– Vi er det vi kaller en tverrkirkelig diakonal misjonsorganisasjon, sier generalsekretæren, Heidi Sandvand Hegertun.

I denne organisasjonen jobber de etter en partnermodell. Deres tolv utsendinger har for det meste fireårskontrakter i et land, og prosjektene de er med å bygge opp fortsetter også etter at deres periode er avsluttet.

– De vi sender ut på langtidsoppdrag jobber sammen med lokale partnere, og vårt mål er å styrke dem og deres arbeid, forklarer Hegertun.

Hun har ikke lyst til å sette deres partnermodell opp mot andre måter å drive misjon på, fordi hun mener de ulike måtene utfyller hverandre.

Heidi Sandvand Hegertun  er ny generalsekretær i Misjonsalliansen.

– Der vi jobber og med de målene vi har, så har arbeidet størst effekt når vi jobber sammen med lokale partnere og gjennom lokale strukturer. Da vil vi kunne være med å skape positive endringer som varer, sier hun.

Grau mener ikke lokalstyre er en garanti for at ting automatisk blir bedre.

– Det er viktig at strukturer lokalt og globalt arbeider godt sammen. Å bare gi penger, for så å trekke seg ut virker for meg problematisk, fordi det kan virke som man bare kaster penger etter et problem. Men misjon på sitt beste betyr gjensidig ansvar og tjeneste, sier hun.

Lære av historien

Misjon har ikke bare hatt et godt rykte opp igjennom historien, og i dag bruker misjonsorganisasjonene tidligere erfaringer til å utvikle et stadig bedre misjonsarbeid.

– Vi må for eksempel ta det ansvaret det er å ha utsendinger, og ta vare på de som reiser ut. Og vi må ha respekt for at hvert enkelt land skal få lov til å bygge sin egen fremtid, og takknemlighet for at vi får være en del av det, sier Hegertun.

Professor Grau peker også på at det er misjonsorganisasjoner som i dag er mye mer bevisst på de koloniale sidene av fortidens misjon, og som blant annet viser det ved å ta til orde for avkolonisering gjennom utdanning og forskning.

– Selvfølgelig finnes det også noen mer konservative aktører som fremdeles fremmer et mer kolonialt og delvis mer autoritært syn på misjon. Noen av disse er kompatible med demokrati, andre er ikke det, sier Grau.

Hun mener det derfor er enda viktigere at aktører som støtter demokratiske strukturer, ikke trekker seg ut av misjon og utviklingsarbeid.

Les mer om mer disse temaene:

Julie Horpestad

Julie Horpestad

Julie Horpestad er tilknyttet Vårt Land som journalist i religionsavdelingen.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion