– Det er jo kjempetabu for mange å følge kontoen. Noen risikerer at familien eller trossamfunnet ser dem, forteller Maria Nilsen.
Hun blar gjennom bilde-innleggene til den nyopprettede Instagram-kontoen til Hjelpekilden, «Ettertro». Den har 353 følgere i skrivende øyeblikk, og opptil 7.000 visninger på enkelte video-innlegg.
Hjelpekilden Norge gir støtte til religiøse utbrytere, som sliter med ettervirkninger i overgangen fra trossamfunn til storsamfunn. Nilsen er prosjektleder for kontoen og har selv erfart å bryte ut av et lukket trossamfunn.
Det er et stort behov for kompetansen deres, forteller hun – både fra fagmiljøer og fra personer som ønsker et sted for å lufte tvil og vanskelige tanker om trossamfunnet sitt.
– De som tar kontakt, forteller ofte at de sliter med troen sin. De har ingen å fortelle det til, i frykt for å miste hele familien sin. Det kan være alt fra seksuell orientering, trusler om å måtte flytte fra eget hjem fordi de ikke deltar på trossamfunnets møter, til selvmordstanker eller familiære problemer, forteller hun.
– Storsamfunnet har kompetanse på en del som skjer i muslimske samfunn, men de kristne, konservative, norske trossamfunnene vet mange lite om. Der er det mangel på kunnskap, nettopp fordi de er så lukket, sier hun.
Nilsen understreker at de som tar kontakt kommer fra lukkede kristne trossamfunn, fra et nettverk med varierende grad negativ sosial kontroll.
Frivillige som samtalepartnere
Ettertro har månedlige temaer, blant annet om hva som er sunn og usunn tro, prosessen ut og identitet. De forteller om hva som kjennetegner et lukket religiøst miljø, og inviterer til å reflektere over ting å være oppmerksomme på når man har forlatt et slikt miljø.
I tillegg er det mulig å sende direkte meldinger til kontoen. Både eldre og yngre tar kontakt fordi de har behov for å snakke med noen. Her opplever de mange henvendelser.
Ofte henviser Hjelpekilden personer videre til frivillige med erfaring fra samme trossamfunn. De frivillige har alle erfart å bryte ut av et lukket trossamfunn.
– Vi fungerer som samtalepartnere hvor vi deler av våre erfaringer og er støttepersoner for en som har det vanskelig, sier Nilsen.
– Er det noen som trenger støtte i å stå i tvilen og som ønsker å bli værende i trossamfunnet?
– Vi vet om slike prosesser også. Noen blir værende igjen med en fot innenfor og en fot utenfor, og lever fint med det. Vi har aldri som mål at de noen skal ut av sitt trossamfunn, det er ikke noe vi råder dem til.
– Vi er kun et sted der man kan lufte tvil og vanskelige tanker, i trygghet og visshet om at man kan snakke fritt uten sanksjoner.
---
Hjelpekilden
- Hjelpekilden Norge er en frivillig organisasjon som yter hjelp og støtte til mennesker i problematiske religiøse bruddprosesser
- De jobber også med informasjon om religiøse miljøer, integreringsspørsmål, psykisk helse, barns rettigheter og temaer som berører religiøse utbrytere
- Hjelpekilden er medlem av Frivillighet Norge, og har mottatt prosjektstøtte fra Stiftelsen Dam og IMDi. De samarbeider med Redd Barna og er medlem av Rådet for psykisk helse
---
Finner ikke et trygt hjem
Hjelpekilden får også tilbakemeldinger fra flere som opplever at å gå ut av et lukket trossamfunn har gått bra og relativt smertefritt.
– Det er stor forskjell på hvordan dette oppleves. Men så er det altså noen som strever mer. Mange føler at de ikke passer inn noe sted i etterkant av bruddet – ikke i menigheten og ikke i verden de er blitt advart mot. De finner ikke et trygt hjem, sier Nilsen.
Selv om målgruppen for Instagramkontoen har 18 til 29 år som målgruppe, er det også eldre som tar kontakt.
– Eldre mennesker, som gikk ut for mange år siden, har ikke klart å skaffe et nytt nettverk. Det kan tar enormt lang tid for noen å endre måten man tenker på, opptil flere år. Flere sliter 20 år senere. Det er helt vanlig.
«Lukkede trossamfunn»
Nilsen forteller de ikke er opptatt av å definere hvilke trossamfunn som er såkalt lukkede. Det er viktigere å adressere hva som gjør et trossamfunn lukket. Det er ofte noe som er knyttet til negativ sosial kontroll, forteller hun, og viser til den nasjonale veiviseren ved vold og overgrep.
– Man skaper en usynlig vegg mellom trossamfunnet og storsamfunnet via forkynnelse, når man sier: «Her inne er det trygt og godt. Der ute er det forferdelig», sier Nilsen.
Når trossamfunn ikke vil åpne seg, kan maktmisbruk skje, påpeker hun.
– Psykologen skjønner ikke hva et brudd er
– Kontoen handler om religiøse bruddprosesser og psykisk helse. Hva slags kompetanse trenger man for å hjelpe disse menneskene, og har dere den kompetansen?
– Vi har ikke kompetanse til å behandle psykiske lidelser, og det gjør vi ikke. Om noen har det, hjelper vi til med å få kontakt med psykologer som har kompetanse på religiøse bruddprosesser dersom det er et ønske. Vi har en unik kompetanse i form av vår selvopplevde erfaring, og kan på denne måten bidra til å være en støtte og en samtalepartner, et sted man kan åpne seg uten at det får konsekvenser.
Nilsen opplever at flere er innom en psykolog i første omgang, men erfarer at psykologen ikke alltid skjønner hva et religiøst brudd med et lukket trossamfunn kan innebære i alvor og omfang.
– Psykologer har ofte lite kunnskap om selve trossamfunnet, og om forkynnelsen som foregår der. De vet ikke eller forstår ikke hva slags budskap som forkynnes, den utstrakte bruken av negativ sosial kontroll, og redselen dette forårsaker. Dette er blodig alvor for den det gjelder. Men vi har lav terskel for å henvise personer videre når vi ser at de trenger hjelp fra helsevesenet.
