– I mange land er religion et spørsmål om liv og død

– Når mange påstår at det ene eller andre er i strid med menneskerettighetene, glemmes det ofte at dette ikke handler om hva som føles feil, men om et rent juridisk system som alltid balanserer forskjellige rettigheter opp mot hverandre, sier Dag Øistein Endsjø.

Denne uka kom han ut med boka Religion og menneskerettigheter: Konflikt, balanse og idealer på Universitetsforlaget. Endsjø er professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og har undervist og forsket på emnet i over 20 år. Han beskriver boka som et forsøk på å vise hvor den menneskerettslige balansen går mellom ulike rettigheter.

Hvis man åpner for å diskriminere butikkunder på religiøs bakgrunn – slik man har gjort i USA, hvor det er lov å diskriminere skeive – så finnes det jo egentlig ingen ende for hvem man kan diskriminere.

—  Dag Øistein Endsjø

«Retten til fortapelse»

Endsjø forklarer at menneskerettighetene beskytter den enkeltes rett til å få tro på hva de vil, og praktisere sin religion. Men de beskytter oss samtidig mot å tvinges til å leve etter andres religiøse regler, og det er her mesteparten av de juridiske dilemmaene oppstår.

– Det finnes krefter som ønsker å framstille det som at konfliktene oppstår når man veier religionsfriheten opp mot andre menneskerettigheter. Men tilfellet er at de fleste konfliktene oppstår når religionsfrihetene skal veies opp mot hverandre, sier professoren.

Frihet fra religiøse påbud er også en viktig rettighet sier Endsjø, og kaller dette «retten til fortapelse». Selv om en religion definerer noe som synd betyr ikke det at handlingen automatisk kan forbys sier han.

Han mener at religiøse samfunn gjør lurt i å forstå at det samme regelverket som gjør at de ikke kan påtvinge sine religiøse leveregler på andre, også gir dem rett til å praktisere religionen som de vil innenfor eget trossamfunn.

Videre minner han om at det i teorien ikke finnes noen grenser for hva en religion kan definere som synd eller påbud – det kan være helt vilkårlig. I boka nevner han tilhengere av Det flyvende spaghettimonsteret som kjemper for retten til å ta passfoto iført et dørslag, men han trekker også fram mer seriøse scenarioer:

– Hvis man for eksempel åpner for å diskriminere butikkunder på religiøs bakgrunn – slik man har gjort i USA, hvor det er lov å diskriminere skeive – så finnes det jo egentlig ingen grenser for hvem man kan diskriminere. Hva ville skjedd om noen nektet å betjene kristne, kvinner med eller uten hijab, eller jøder for den del? Alt er like mye i strid med menneskerettighetene.

[ «Kirken bidrar til skade når den ikke tenker over og har en bevisst språkbruk» ]

Et spørsmål om liv og død

Endsjø trekker fram hvordan mye av det menneskerettighetsstridige lovverket man tidligere har hatt i Norge hadde en religiøs begrunnelse. Foruten å nevne forbudet mot sex mellom menn, viser han til at også utenomekteskapelig, heterofilt samboerskap var forbudt fram til 1972.

Som tidligere leder av Menneskerettighetsalliansen var religionsprofessoren initiativtaker til prosessen som ledet fram til at alle grupper i 2017 fikk samme vern mot diskriminering.

I dag mener han at spørsmål og utfordringer knytta til religionsfrihet er et mindre problem i Norge, selv om det byr på noen juridiske dilemmaer også her. Men i mange land i verden er spørsmål om religion også et spørsmål om liv og død.

Det kan være systematisk kvinneundertrykkelse, straffbare seksuelle relasjoner, forfølgelse av transpersoner, eller forfølgelse av minoritetsreligioner.

[ Prestedatter og komiker: – Bibelen er en «guttahistorie» ]

– Mange steder i Midtøsten forfølges kristne av muslimer. I India ser man tilløp til at muslimer forfølges av hindunasjonalister, og i Burma og Sri Lanka forfølges de av buddhister. Det er altså ingen religioner som ikke kan brukes som unnskyldning til å forfølge eller undertrykke minoriteter, sier han.

– Hvis du skal se overordna på det, vil du si at det går riktig vei i verden?

– Det er veldig store regionale forskjeller. Mens det går riktig vei i Vest-Europa og enkelte latinamerikanske og afrikanske land, så ser vi at den religiøst baserte svekkelsen av menneskerettigheter øker i land som USA, Polen og Tyrkia. Så det er egentlig ikke mulig å si noe generelt.

---

Religionsfrihet

• De viktigste folkerettslige bestemmelsene om religionsfrihet finner man i FNs menneskerettighetserklæring, Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.
• I Menneskerettighetserklæringens artikkel 18 er retten formulert som «frihet til enten alene eller sammen med andre, offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro i lære, gjerning, utøving og etterleving».
• Folkeretten slår fast at at religionsfriheten bare kan begrenses dersom begrensningen er nedfelt i lov, og dersom det er nødvendig for å beskytte den offentlige sikkerhet, orden, helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

---