Skjærer ut sporene etter 10. august

– Vi tar vekk blødende sår, sier arkitekten Atle Aas til Vårt Land.

Mandag møtte Aas og to snekkere opp i Al-Noor-moskeen i Bærum for å flytte fysiske beviser fra terrorangrepet mot moskeen, som skjedde 10. august i 2019. Angrepet ble utført av Philip Manshaus, som rakk å avfyre flere skudd før han ble overmannet av besøkende i moskeen.

Bevisene etter angrepet skal flyttes til det kommende minne- og kunnskapssenteret til Stiftelsen 10. august, som vil ligge i samme bygning som moskeen. Bevisene vil inngå i utstilling som viser tidslinjen over hendelsene fra dagen.

Det er Aas som har det kunstneriske ansvaret for utformingen av senteret, mens senterets innhold utformes i samarbeid med en kurateringsgruppe bestående av blant annet representanter for 22. juli-senteret og Holocaust-senteret. Aas mener at man ved å flytte bevisene til senteret, vil oppnå to ting:

– Vi danner et grunnlag for læring på senteret, og vi frigjør det religiøse rommet slik at man kan fokusere på å praktisere sin tro der.

Arbeidet med å flytte bevis skal etter planen være ferdig innen 10. august i år, men senteret blir etter planen ferdig en gang på senhøsten.

---

Minnesenteret

• 10. august 2019 ble Johanne Zhangjia Ihle-Hansen drept og Al-Noor-moskeen i Bærum utsatt for et terrorangrep.
• I etterkant av angrepet, ble Stiftelsen 10. august opprettet. De arbeider med å etablere et minne- og kunnskapssenter i moskeen.
• Senteret skal stille ut spor etter angrepet og har som mål å «bidra til bedre dialog om ekstremisme, vold og hat i alle slags miljøer, og det skal hjelpe oss til å rette et kritisk søkelys mot hvordan radikalisering skjer og hvordan den kan bekjempes».
• Kilde: Stiftelsen 10.august

---

Skal ikke fjerne bevisene

Da Vårt Land besøkte moskeen mandag, var de to snekkerne godt i gang med å skjære ut en del av veggen som har et kulehull i seg. Etter at de fjernet delen, ble den pakket inn i bobleplast.

Når snekkerne er ferdig skal de ha fjernet veggdeler og teppebiter med kulehull, samt delene av taket som er rammet av hagleregn, og en knust nødutgangsdør.

Selv om bevisene fjernes fra moskeen, skal man kunne gå inn i gudshuset og fortsatt bli minnet på angrepet. Det vil skje med at man fyller det som har vært de skadede områdene, med et mørkt tremateriale, opplyser Aas.

– Noen ting vil sannsynligvis ikke bli utstilt

– Det er så klart også lagret tekniske bevis, men jeg er usikker på om vi skal bruke det, sier Aas.

Arkitekten referer til at moskeen for lengst har fjernet bevis som var dekket av blod. Rett etter angrepet i 2019 kunne man se bilder av bønnesalen hvor både talerstolen, et bønneteppe, samt vegg-til-vegg-teppet hadde blod på seg (se bildet nedenunder). Alt dette er oppbevart forsvarlig, ifølge Aas, men de vil mest sannsynlig ikke bli fysisk utstilt på senteret.

– Det stilles mange krav til utstilling av ting som inneholder organisk materiale, som blod, påpeker Aas.

Han har i tyve år arbeidet med steder og bygg med traumatisk historie. Han var blant annet med på å utforme 22. juli-senteret i det gamle regjeringskvartalet i Oslo, og nå jobber han med hvordan det senteret skal finne sin plass i det nye regjeringskvartalet. Han mener det er en ting som går igjen i utformingen av av minnesteder:

– Fysiske bevis. I en tid preget av fake news, er fysiske bevis viktigere enn noen gang. Når man ser kulehullene, er det vanskelig å finne på alternative forklaringer på hva som skjedde.

Johanne Zhangjia Ihle-Hansen skal også minnes

– Johanne vil være representert på senteret, det er vi trygge på, sier Aas.

10. august ble 17-årige Johanne Zhangjia Ihle-Hansen drept av den samme mannen som senere samme dag angrep moskeen. Gjerningsmannen var Johannes storebror. Han skjøt sin søster fire ganger, i huset til familien på Eiksmarka.

– Vi må trå varsomt med tanke på hva vi viser fram. Det er en vanskelig sak, og det er mange som er meningsberettigede, sier Aas.

Daglig leder for senteret, Hawa Muuse, sier de er i kontakt med familien til Zhangjia Ihle-Hansen.

– Vi legger ikke noe i utstillingen som familien ikke har fått sett, eller gitt sin mening om, sier hun.

Johanne var av asiatisk opprinnelse og ble som liten adoptert inn i familien til gjerningsmannen. Politiet har bekreftet at drapet på Zhangjia Ihle-Hansen var rasistisk motivert. Det er noe senteret ønsker å fokusere på i deres framtidige undervisningsopplegg, ifølge Muuse. Senterets målgruppe er skoleklasser.

– Skytingen i Oslo ble en viktig påminner

Til stede i moskeen på mandag var også Maria Christina Vibe, prosjektlederen for utstillingen som skal komme. Hun sier at forrige ukes terrorangrep i Oslo, ble en påminner på viktigheten av arbeidet senteret driver med.

– Angrepet viser hvor viktig det er at vi fortsetter å jobbe mot ekstremisme. Vi mener at senterets utstilling og vårt fokus på dialog, kan bli et forebyggende tiltak.