– Hovedargumentet handler om kontroll. Det er bedre å utdanne våre egne folk enn å importere religiøse ledere fra andre land, sier Tonje Nilsen, sentralstyremedlem i Unge Høyre.
Under helgas Unge Høyre-landsmøte ble det vedtatt å etablere profesjonsutdanninger for religiøse ledere innenfor flere religioner. Per dags dato er det kun presteutdanning som er mulig å ta ved offentlige universiteter i Norge.
– Norge blir mer flerkulturelt og religion burde være ute i åpenheten – da er vi også avhengige av folk som kan være med i ordskiftet, utdyper Nilsen.
Det var Khrono som omtalte saken først.
– I dag kommer gjerne religiøse ledere fra andre land og er ikke vant til norsk kultur og norske verdier. Det kan være vanskelig å være religiøs leder i Norge uten å komme herfra, forklarer Tonje Nilsen.

– Hvordan tenker dere at en slik profesjonsutdanning kan se ut?
– Det må i hvert fall være universitetsfag, så får vi se om det passer best som masterstudium, profesjonsstudium eller lignende. Det er nærliggende å tro at den kan minne om den eksisterende presteutdanninga, sier hun.
– Har dere observert et behov for ei slik utdanning?
– Det kan jeg ikke si at jeg har personlig, men det kan også være fordi dette er en problematikk som ikke nødvendigvis er så synlig.
I utgangspunktet er tanken om en norsk imamutdanning god, men det er også mange utfordringer med tanke på kvalitetssikring
— Arshad Jamil
Flere utfordringer
Arshad Jamil, styremedlem og dialogansvarlig i paraplyorganisasjonen Muslimsk Dialognettverk (MDN), er svært positiv til tanken på en profesjonsutdanning for religiøse ledere i Norge.

– Det ville betydd en ny æra og et enormt løft med tanke på den offentlige debatten og det å bygge opp norsk-muslimsk identitet. Vi ser at hver gang vi har norsktalende imamer, blir de veldig populære.
Men å etablere en fullstendig imamutdanning i Norge, er ikke noe som kan gjøres på et blunk.
– I utgangspunktet er tanken om en norsk imamutdanning god, men det er også mange utfordringer med tanke på kvalitetssikring, sier Arshad Jamil, og forklarer videre:
– Det vil ikke være godt nok med kun norske institusjoner. For å etablere en slik utdanning må man få med kompetanse fra MDN og gjerne samarbeide med fakulteter i andre land i Europa, USA og Midtøsten for å kvalitetssikre utdanninga.
Trenger ikke begrenses til imamer
Han mener også at en del av arbeidet med utdanninga handler om å skape et marked for de utdannede imamene. Når det er behov for en ny imam i en norsk moské i dag, lyses det ut etter imamer utdannet i andre land.
Jamil tror det vil ha større nytte dersom dette ikke begrenses til å kun være en imamutdanning.
Han mener et slikt tilbud også vil være nyttig for andre ansatte og frivillige i religiøse organisasjoner eller trossamfunn – å kunne ta fag ved en utdanningsinstitusjon for å styrke sitt eget kompetansenivå.
[ Feirer at fasten er over: – Samholdet under ramadan er unikt ]
– Et godt sted å starte
Professor Anne Hege Grung ved teologisk fakultet på Universitetet i Oslo (UiO) opplyser til Khrono at det ikke er aktuelt med noen egen imamutdanning, men at de lenge har jobbet met utvikling av teologisk orienterte islamstudier.
– Vi har ikke hatt noe mål å ha en imamutdanning, for standardene og kravene til å bli imam er varierende. Det er en tittel som i utgangspunktet henspiller på det å være bønneleder, og innebærer ikke nødvendigvis utdanning som en religiøs lærd, sier Grung til Khrono.
At det ikke finnes tydelige krav for hva som kreves for å bli imam, mener Tonje Nilsen i Unge Høyre er et problem som bør kunne løses.
– Da må vi få satt noen krav. Å utdanne imamer er et godt sted å starte, og dette blir jo helt nytt, så vi må jo begynne en plass, sier Nilsen.
[ – Ekteskapet kan ikke bestå av én general og én fotsoldat ]