Denne saken ble først publisert 18. juni 2022.
– This is the day the Lord has made!
Sånn har det amerikanske TV-programmet Hour of Power startet i over 50 år – først av far, nå av sønn. Programmet er et av de mest sette religiøse programmene i verden gjennom tidene, i dag med seertall på rundt to millioner.
Det var her, i Orange County sør i California, åtte minutters kjøretur fra Disneyland, at det hele startet. Hour of Powers «founding father», Dr. Robert Schuller, er kjent som en av verdens mest populære teleevangelister.
I 1980 bygget han det som da var verdens største glassbygning og som fort ble et arkitektonisk landemerke i USA: Den sagnomsuste Krystallkirken.
Nå heter ikke den massive glassbygningen Krystallkirken lenger, men Christ Cathedral.
Den huser ikke lenger teleevangelister, innendørs fontener, flyvende mennesker utkledd som engler, tigere og kameler (mer om det senere). Nå huser den patere, ikoner, krusifikser, italiensk marmor og statuer av katolske martyrer – for å nevne noe.
Dette er historien om kjøpesenter-kirken som ble katolsk katedral. Men det er også historien om et amerikansk kirkelandskap i endring.
Drive-in gudstjenester til verdensgudstjenester
Fire overvåkningskameraer nikker mot oss idet vi kjører inn på den enorme parkeringsplassen gjerda inn av slanke, irrgrønne sypresser. Her er det plass til om lag 10.000 biler – og det trengs. I California er kollektivtilbudet så å si ikke-eksisterende og avstandene enorme.
Og det var nettopp i folks biler at megakirke-eventyret startet for familien Schuller.
Samme år som Disneyland åpnet, i 1955, stiftet Dr. Robert Schuller menigheten sin. Målet var å møte amerikanere flest der amerikanere flest var: I bilen. I stedet for å kjøpe eller leie et bygg, lånte menigheten en drive-in kino hver søndag.
«Come as you are, pray in the family car», lød slagordet.
Og mens Schuller prekte det hellige evangelium fra taket på en godterikiosk, ble lovsangen spilt fra et elektrisk orgel montert på en tilhenger.
Konseptet ble en knallsuksess. Schullers særegne, inderlige måte å preke på traff raskt hjerter og lommebøker over hele California, USA – og senere verden.
I 1970 hadde menigheten nok penger til å kjøpe en tomt og starte TV-programmet Hour of Power. Når Krystallkatedralen står klar i 1980, blir Schullers prekener sett av svimlende 20 millioner mennesker i nesten 180 land.
Megakirke-staten over alle
California er den staten i USA med flest såkalte megakirker. En megakirke er definert som en menighet med et ukentlig møtebesøk på mer enn 2.000 besøkende. De største megakirkene i USA har gjennomsnittlig 60.000 besøkende. I dag er det rundt 1.750 megakirker i landet. Legger man til de ikke-protestantiske, slik som katolikkene, er det snakk om 2.-3.000 til, ifølge Alan McMahan, professor i interkulturelle studier ved Biola University i Los Angeles.
– På 1970-tallet ble megakirkene drevet frem av en veldig karismatisk leder, være seg Robert Schuller, Rick Warren eller Andy Stanley. Kirkene fortsatte å vokse, men beholdt det som var typisk for en megakirke: En talentfull predikant, en sterk leder og en konservativ tro, sier McMahan.
– Hvorfor konservativ?
– Mange byttet til en megakirke fordi de hadde mer momentum. Megakirkene «arvet» mange av kirkegjengerne fra menigheter som hadde blitt mer liberale. I dag ser vi at megakirkene stadig rekrutterer blant ikke-religiøse. Saddleback har for eksempel en enorm konverteringsrate, forteller professoren.
På 1980-tallet vokste megakirkene fram i omtrent samme fart som appelsinlundene i Orange County. I det californiske fylket, en times kjøring unna Los Angeles, finner vi både Rick Warrens Saddleback og Trinity Broadchurch Network, i tillegg til Schullers Krystallkirken.
[ «The Send-talerens beskrivelse av ‘det normale kristenliv’ kunne ikke vært mer fjern» ]
Gikk konkurs med et smell
Det begynner å bli lenge siden Robert Schuller gikk rundt på området her. I dag ligger han begravet i sin egen lille innhegning, på kirkas gravlund. Et imponerende grøntområde med meter på meter med urnevegger kledd i hvit og brun marmor, palmetrær og fargesterke blomster.
På gravsteinen står den vante velkomsthilsenen hans: «This is the day the Lord has made; let us rejoice and be glad in it» (Sal 118, 24).
Schuller døde i 2015 etter ni år som pensjonist. Etter at han pensjonerte seg skulle sønnen hans Robert A. Schuller overta. Det viste seg å bli vanskelig. Det hele førte til en bitter strid innad i familien som gjorde at Robert jr. fikk fyken, og menigheten slet med å finne en arvtaker.
– Mange megakirker begynner å slite når lederen prøver å gi stafettpinnen videre til noen andre. Robert Schullers sønn var ikke en like god predikant som faren. Så kom det en familiekonflikt oppå det hele – og en skandale. Det er også typisk for megakirker som har kollapset i nyere tid, slik som Mars Hill og Willow Creek, sier professor og megakirkeekspert Alan McMahan.
Det hjalp heller ikke at menigheten hadde det som best kan betegnes som et ellevilt forbruk. Bygningen som ligger ved siden av gravplassen, det relativt nye kultursenteret, ble bygd fordi Schuller-familien ble lovet 26 millioner dollar til å finansiere det.
Pengene kom aldri. I tillegg begynte besøkstallene å gå ned. I 2010 gikk menigheten konkurs. Da megakirken havnet i skifteretten, meldte over 550 kreditorer krav i boet.
Året etter, i 2011, kom de mest usannsynlige reddende englene til: Den romersk-katolske kirke. Den snart 2.000 år gamle tradisjonsrike kirken var ikke høystbydende, men det var viktig for Schuller-familien at eiendommen fortsatte å være en kirke.
Derfor endte prislappen på omtrent 624 millioner norske kroner. På 24 timer måtte det katolske bispedømmet ha klar to millioner dollar. Ved hjelp av sjenerøse donasjoner klarte de det akkurat.
I 2012 tok de formelt sett over hele området.
[ Tross kontroverser: Bethel fortsetter å inspirere norske karismatikere ]
«Katolsk drøm på steroider»
At Christ Cathedral campus er et katolsk bispesete må man enten vite på forhånd eller se seg ekstra nøye om for å oppdage.
Selv om stedet er minst like pittoresk som Petersplassen selv, ligner det mer på kulissene fra Star Wars enn The Two Popes.
Uteområdet er massivt og består av seks store bygninger. En av dem huser 300 katolske skoleelever – den største katolske skolen i bispedømmet.
I tillegg kan man telle en katedral, fem kapeller, et teater, et stort eventområde, flere titalls møteplasser og kontorer. Alt bindes sammen av en «grand plaza».
Selve katedralen minner ikke særlig om noe katedral – i alle fall ikke på utsiden. Det prisvinnende bygget er formet som en diamant hvis du ser det fra lufta, men fra bakken ser det mer ut som en gigantisk glasskloss som svir i øynene i solsteken. Det er umulig å ta inn hele synet fra noen som helst vinkler.
Hele stedet fremstår nesten som en katolsk drøm på steroider.
– Ja, det er jo virkelig det!
Bradley Zint tørker et par svettedråper fra pannen. Han er Christ Cathedrals kommunikasjonsansvarlig og kjenner seg godt igjen i den litt uortodokse beskrivelsen.
– Men trenger dere så mye plass, da?
– Noen ganger. Ikke alltid. Men på fredag skal det for eksempel være en stor begravelse her for to unge gutter som døde i en tragisk bilulykke. Da har biskopen tilbudt katedralen for at de skal kunne få plass til alle som vil komme.
---
Krystallkirken // Christ Cathedral
- Oppført i 1980, som verdens største glassbygg
- Tegna av den postmodernistiske arkitekten Philip Johnson
- Var hovedsete for teleevangelisten Robert Schullers menighet Crystal Cathedral Ministries fram til 2010, da menigheten gikk konkurs
- Er nå restaurert og innvia som katolsk kirke under navnet Christ Cathedral
- Har plass til 2.248 mennesker
---
– Århundrets deal
Det katolske bispedømmet i Orange County hadde lett etter nye lokaler en stund da Krystallkirken ble lagt ut for salg. Bispedømmet hadde ingen katedral, kun en vanlig kirke og hadde vokst seg ut av den for lengst. Da den tidligere kirken ble bygd var det omtrent 330.000 katolikker i Orange County.
I dag er det over 1,3 millioner.
– Vi gjorde århundrets deal.
Det sier Father Christopher Smith, pateren som skal pensjoneres i år, men som har soknet til Orange County hele sitt presteliv. Fra kapellet på toppen av Tower of Hope, bygningen der kontorfasilitetene ligger, kan han peke på sykehuset han ble født.
For dem som lurer på hvordan en tro forankret i eldgamle tradisjoner kan føle seg hjemme i den glitrende, noen vil si «tacky» bygningen, er det bare å se på Father Christopher. 70-åringen kledd i svart dress for anledningen nærmest danser rundt på campus. For hvert nye element vi møter proklamerer han «I love this!»
Om et par timer skal han ha begravelse her, men det ofrer han tilsynelatende ikke en tanke akkurat nå.
De sier det tok 125 år å bygge Peterskirken, så jeg synes vi har klart oss ganske bra
— Father Christopher
Ny drakt på innsiden
Overalt hvor en går på campus høres lyden av sildrende vann – bare innimellom overdøvd av klokkespillet fra tårnet ved siden av katedralen. Det er mange av fontenene og statuene Schuller fikk på plass som er blitt bevart.
Avtalen om overtakelse innebar nemlig at eksteriøret ikke skulle forandres, fordi det er såpass ikonisk i amerikansk arkitekturhistorie.
Det innebærer blant annet at bassenget med en Jesus-statue gående på vannet har fått bli – til Father Christophers store begeistring:
– Flere sa til meg: «Dere skal vel ikke beholde den harry statuen av Jesus som går på vannet?» Jeg svarte: «Jo, det skal vi så klart. Det er noe av det kuleste vi har!»
Innsiden av katedralen derimot, har gått gjennom en såkalt «ekstrem forvandling».
Robert Schullers shoppingsenter-lignende svingdører er byttet ut med tunge, dramatiske bronsedører. De er dekorert med ulike bibelske motiv, skjært ut av den anerkjente skulptøren Pablo Eduardo.
Det første motivet som møter oss på innsiden er Jesus, representert som det ofrede lammet, som ofret seg for menneskenes synder.
Videre fortsetter bibelhistorien å blomstre frem på veggene på vei inn i selve kirkerommet.
Sprutende prekener
Uten Pave Frans sin velsignelse kunne Christ Cathedral aldri blitt den katolske katedralen den er i dag. Når en katolsk menighet skal bruke så mye penger på et kirkebygg er de nødt til å ha pavens godkjenning.
– Men det at det tidligere var en megakirke, hadde ikke noe å si?
– Vel, det gjorde at en del hevet øyenbrynene sine. For det er veldig uvanlig. Det var mange som satte seg på bakbeina, innrømmer Father Christopher.
Det lukter solkrem overalt i California, og innsiden av den katolske katedralen er intet unntak, enda duften av røkelse gjør et ærlig forsøk med å konkurrere.
Mye måtte på plass for at den protestantiske kirka kunne bli katolsk:
Et imponerende krusifiks i taket, en karakteristisk skriftestol, en høytidelig bispestol og statuer av martyrer er blant det katolske inventaret som fyller det 7.246 kvadratmeter store glassrommet.
På gulvet er det mosaikker av ulike katolske biskoper.
– Akkurat som i Peterskirken i Roma. Vi tenkte vi burde være litt som dem. De sier det tok 125 år å bygge Peterskirken, så jeg synes vi har klart oss ganske bra, sier Father Christopher og humrer godt.
Der alteret nå står, pleide det å stå en stor fontene. Ved siden av prekestolen sin hadde Schuller en pedal, og på dramatiske tidspunkt i prekenene sine kunne han slå av og på vannet for å få litt ekstra effekt.
– Den kvitta vi oss med, forsikrer Father Christopher.
[ Hillsong Norway trekker seg ut av Hillsong Church ]
Fugler i orgelet
Det eneste inventaret som er blitt beholdt slik det var, er Hazel Wright-orgelet.
Verdens fjerde største orgel med sine imponerende 18.000 piper var begynt å smelte på toppen fordi det var så varmt inni Krystallkirken, da katolikkene tok over.
– Det var som et drivhus her inne. Ingen aircondition og ikke noe til å beskytte taket og veggene av glass, forteller pateren.
Katolikkene skjønte raskt at de måtte gjøre noe med varmen i kirkerommet. I et år studerte de sola over katedralen for å finne ut av hvor mye lys de skulle slippe inn. I dag er taket og veggene dekket med hvite, kvadratiske papirfilter for å kunne slippe inn nok sollys, men samtidig beskytte rommet og holde den ofte uutholdelige varmen ute.
Flere sa til meg: «Dere skal vel ikke beholde den harry statuen av Jesus som går på vannet?» Jeg svarte: «Jo, det skal vi så klart. Det er noe av det kuleste vi har!»
— Father Christopher
Men varmen var ikke det eneste problemet for det høyst verdifulle orgelet.
Robert Schuller likte å ha dørene oppe, for å lufte og å kunne preke til både menneskene inni kirka og menneskene som satt i bilene sine.
Det gjorde at det fløy inn masse fugler og insekter. Fuglene likte seg så godt i toppen av orgelpipene at de like gjerne slo rede der.
– På grunn av det valgte vi å totalrenovere orgelet, forteller Father Christopher.
Pipene ble flydd tilbake til Italia, der de originalt var laget, bygd om og sendt tilbake til California.
Tiger på toppen av prekestolen
Det er rigget for begravelse i Christ Cathedral denne onsdagen. Blomsterkransene er på plass. Det er også noen av de sørgende.
De korser seg stille og setter seg i benkeradene. På hodet bærer de såkalte sørgebånd, en vietnamesisk tradisjon når et familiemedlem dør.
Orange County har flest vietnamesiske innvandrere i hele USA. Det er den største vietnamesiske befolkningen utenfor Saigon, ifølge Bradley Zint. Derfor har Christ Cathedral messer på vietnamesisk hver søndag – i tillegg til engelsk, spansk og koreansk.
Father Christopher lar seg ikke stoppe av de besøkende ennå, og er midt i et langt resonnement om katedralens tabernakel, da han plutselig blir avbrutt av en lodden hårball på fire bein.
– Hva gjør denne hunden her? Er det din hund?
Ingen tar eierskap til den firbeinte og før vi vet ordet av det, har hunden forsvunnet ut igjen.
– Ja ja, det er ingenting sammenlignet med dyrene som pleide å være her på Schullers tid. Det finnes et bilde av den gangen det satt en levende tiger på toppen av prekestolen, forteller Bradley Zint.
Gud, mammon og dyrisk moro
Historien om Krystallkirken er også historien om en god dose stormannsgalskap, som ikke var et spesielt uvanlig karaktertrekk blant amerikanske evangelister på 70- og 80-tallet.
I år vant den amerikanske skuespilleren Jessica Chastain Oscar for beste kvinnelige hovedrolle. Chastain spiller den sagnomsuste teleevangelisten Tammy Faye i filmen «The Eyes of Tammy Faye». Filmen er basert på den virkelige historien om Jim og Tammy Faye Bakker, ekteparet som skapte et av de største fenomenene innen kristen-TV: PTL Club på den kristne kanalen PTL (Praise the Lord, eller Pris Herren).
Men som så mange andre religiøse imperier tuftet på voldsomme donasjoner og millioner av seere, kollapset PTL til slutt. Forbruket tok overhånd for ekteparet Bakker, og de brukte til slutt mye mer enn de tjente – enda man skulle tro de millionene var nok.
Noe lignende skjedde med Schullers menighet. I tillegg til det nevnte bygget de aldri fikk inn donasjonene til, lå Schuller-familien flere år bakpå med å betale sine storslåtte produksjoner The Glory of Christmas og The Glory of Easter. Millioner av seere så gudstjenestene der Schuller hadde leid inn levende dyr for å fortelle Juleevangeliet og påskebudskapet mest mulig autentisk.
Kameler og esler bodde på campusen i flere måneder. Området der kamelene bodde ble kalt «Egypt». Når produksjonene skulle lages ble de ført inn i kirkerommet.
Der hadde de også levende engler, det vil si mennesker som ble firt ned fra taket i hvite drakter med vinger. Og på et tidspunkt var det altså en levende tiger på prekestolen, uvisst om den var til stede da Jesus ble født eller døde.
Det hele kostet en formue. Donasjonene som strømmet inn var ikke nok. Schuller-familien ble liggende ti år bak betalingene på arrangementene.
«SoMe things never change»
– Det er den triste historien om hva som skjedde. Men det fine er at de i dag har tatt over vår gamle kirke og blitt presbyterianere. Hour of Power sendes fortsatt, forteller Father Christopher før han legger til:
– Det er kanskje mer The Half Hour of Power – men folk ser på altså!
Den katolske pateren har god kontakt med Bobby Schuller, som i dag driver menigheten Shepard’s Grove Church, tidligere Crystal Cathedral Ministries. Vårt Land har vært i kontakt med Schuller jr. og menigheten, men de hadde ikke anledning til å prate med oss i Orange County og sluttet etter hvert å svare på henvendelsene på e-post.
En vanlig søndag kommer 11.000 mennesker til messe i Christ Cathedral. Noen kjører i over to timer for å komme hit. Father Christopher sier han aldri ville trodd at folk skulle komme tilbake i så stor grad etter pandemien.
– Det er fantastisk – og det gjelder kollekten også!
Han ler, men legger ikke skjul på at han mener det. For heller ikke katolikkene hadde klart seg på dette stedet uten donasjoner verdt millioner av dollar fra trofaste, sjenerøse givere.
Ikke mindre enn tre ganger blir vi minnet på å gå innom gavebutikken på området før vi drar herfra. Og inni butikken finner vi turistbrosjyrer på flere ulike språk, som forteller hvordan vi kan donere.
Det finnes et bilde av den gangen det satt en levende tiger på toppen av prekestolen
— Bradley Zint om Robert Schullers tid i Krystallkirken
Hjelpsomme soknebarn
Det katolske bispedømmet vet at de aldri ville klart å drifte dette stedet om det ikke var for pengeinnsamlingene, drevet av de flere tusen ivrige frivillige, slik som Elysabeth Nguyen. Hun har soknet til bispedømmet i ti år og sittet i utallige styrer og hatt frivillige verv.
Nguyen jobber på andre siden av gata. Datteren hennes går på den katolske skolen her, selv er hun i tillegg til å være frivillig, med i det vietnamesiske koret.
– Det blir som en landsby. Jeg er her hver eneste dag. Det er mange som meg, som starter som «vanlige soknebarn» og som ender opp med å bli svært hjelpsomme for kirka, sier hun og tørker bort litt leppestift fra munnen, før hun fortsetter:
– Vi er en del av «fabrikken». Jeg mener det når jeg sier det. Gud gjorde det praktisk for oss – alt er i nærheten. Det er ikke sikkert jeg ville vært så involvert om det ikke var så praktisk for meg.
Hun sier hun blir drevet av Den hellige ånd.
– Jeg hadde ikke denne typen energi før da jeg kun jobbet for penger. Det gjør jeg fortsatt, men på en annen måte. Jeg har en genuin lidenskap for dette. Jeg føler at Gud er med meg og forteller meg hva jeg skal gjøre. Jeg håper jeg kan inspirere yngre generasjoner til å leve spirituelt, før heller enn senere.
Det blir som en landsby. Jeg er her hver eneste dag
— Elysabeth Nguyen, katolikk
– En moderne katolikk
– Jeg ser på meg selv som en moderne katolikk.
– Hva vil det si?
– Å følge de etablerte tradisjonene, men samtidig inspirere til noe nytt.
– Den katolske kirke er sannsynligvis en av de strengeste kirkene når det kommer til prosedyrer. Men vi er også den største og eldste kirka i verden, med størst veldedighet. Vi vet hvordan vi skal organisere oss. Hvordan vi skal gi og ta.
Biskopens sikkerhetsteam kjører forbi i en liten golfbil. Hun stopper opp og vinker før hun fortsetter:
– I dette nye livet vårt, hvor vi beveger oss så fort med smarttelefonene våre, vil en moderne katolikk være en som tar initiativ til å direktestrømme messen vår. Tanken på at noen ville se på messe i pysjamasen sin var ikke så populær, men nå gjør vi det. Det vil ikke si at vi går imot tradisjonene, men at vi prøver å forbedre dem.
Ringen er sluttet
Nguyen mener protestantene og de evangelikale har ligget langt foran katolikkene på mange ting, med egne TV-kanaler for eksempel. Nå ser hun at det samme skjer i sin egen kirke.
Som Father Christopher sier, følger det katolske bispedømmet i Orange County i fotsporene til den store kristne forkynneren som bygde katedralen. I dag er det verdensomspennende katolske TV-nettverk som sender 24 timer i døgnet fra Tower of Hope, der Robert Schuller en gang holdt sine TV-prekener.
Og det er vel egentlig helt på sin plass, med tanke på at han som regnes som den første TV-evangelisten er den katolske biskopen Fulton Sheen, som allerede i april 1952 prydet Time Magazine’s forside fordi han var blitt så populær. Året etter vant han den gjeve TV-prisen Emmy for «Most Outstanding Personality».
Til manges overraskelse slo han den populære skuespilleren Milton Berle, men Berle var ikke bitter over å se prisen gå til noen andre – og forstod godt hva suksessoppskriften var:
«Han har bedre skribenter å lene seg på: Matteus, Markus, Lukas og Johannes».