Østlig yoga puster nytt liv i tilnærmingen til Gud

Lyset faller inn gjennom de store vinduene i Bøler kirke i Oslo. Kirkebenkene dyttes bakover for å lage plass til en halvsirkel av syv kvinner kledd i fargerike tights og singletter.

De krysser bena, lukker øynene, puster inn og gjør ryggen lang. Hvert åndedrett blir litt lenger og pusten tyngre.

– Kjenn hjertet som slår og kjenn pusten i deg; livet i deg. Kanskje du sender en takk til livet. Kanskje du sender en takk til Gud, sier Charlotte Fladvad.

Som kristen og yogainstruktør holder hun periodevis ukentlige yogatimer i Bøler kirke.

Treningsskjorten hennes bærer «Crossyoga» på brystet. Det er der hun har utdannet seg som yogainstruktør. Det er både et undervisningssted og et nettverk med andre instruktører som ønsker å formidle en stadig mer utbredt praksis: Yoga med kristent fundament.

Damene følger Fladvad sine bevegelser på inn- og utpust. De folder hendene bak ryggen og åpner brystet. I det ene øyeblikket ber Fladvad deltakerne om å strekke seg oppover og «bruke sidemuskulaturen». I det andre øyeblikket inviterer hun dem til å ta imot den keltiske velsignelsen. De lukker øynene og lytter.

I stadig flere kirker og menighetshus har Bibelen funnet en plass ved siden av yogamatten og prekenen er byttet ut med kortere salmevers som veksler med foldede hender og dype åndedrag. De som deltar, kaller yogaen for et verktøy hvor en erfarer Gud med – «ikke bare hodet og Ordet» – men hele kroppen.

– Jeg er veldig kropp

«Yoga er å bringe sinnets fluktuerende tilstander til ro», står det i Yoga Sutra av Patanjali, en av yogaens første grunnsetninger.

I Salme 36 i Salmenes bok står det: «Hold opp! Kjenn at jeg er Gud!»

Hvis du spør kristne yoga-utøvere, vil mange si at elementer fra yoga-filosofien og kristendommen noen steder sammenfaller.

– Måten å stilne disse krusningene i sinnet vårt på, tenker jeg er høyst bibelsk, sier Fladvad, og viser til salme 46,11: «Fall til ro og kjenn at jeg er Gud».

– Lytt, vær nærværende og våken. Yoga kan brukes som et verktøy i det Gud kaller oss til.

For Fladvad startet hennes trosreise som 19-åring. Da tok hun valget om å følge Jesus, forteller hun.

– Å bli kristen var en helt annen måte å forstå verden på, som å gå inn i en annen sfære. Kan det være sånn verden er? Kan man leve et liv hvor Gud alltid finnes – hele dagen, døgnet rundt, alltid i livet?

Den unge Fladvad danset døgnet rundt på denne tiden. Store deler av livet har hun drevet aktivt med musikk, sang og piano.

– Jeg er veldig kropp: For meg er det en naturlig del av å være i verden, med hodet, intellekt og følelser. Jeg liker det å kroppsliggjøre det; å være hele meg. Jeg tenker at Gud har skapt oss som hele mennesker, også med kroppsspråk. På bibelskole har jeg vært den i bakgrunnen som har danset til lovsangen, sier hun.

– For noen vil det være enklere å sitte og lese og lytte, men jeg synes det gir mening å koble pust og kropp på disse bevegelsene. Yoga er noe som roer ned og balanserer nervesystemet på en måte hvor intellektet blir mer tilgjengelig fordi du klarer å få mer kontakt med hodet, sier hun.

Yoga kan brukes som et verktøy i det Gud kaller oss til

—  Charlotte Fladvad, yogainstruktør

– De som åpner for yoga, anerkjenner dets religiøse vesen

«Kristenyoga» finnes i flere varianter, men har til felles at deltakere kombinerer verktøy fra yoga-filosofi sammen med et kristent fundament. Det har til tider vært gjenstand for advarsler, trusler, latterliggjøring og mindre skuldertrekk, men først og fremst kritikk mot det noen mener er «en farlig religionsblanding mellom hinduisme, buddhisme og kristendom».

I avisene Norge IDAG og Dagen, har yoga blitt heftig debattert denne våren, og blitt kalt alt fra «livsfarlig» til «avgudsdyrkelse»

En av kritikerne pastor Jens Thoresen i Kristkyrkja på Stord, som er en fri og selvstendig karismatisk menighet. Han startet en stor debatt, da han for noen år siden skrev et kritisk innlegg om kristendom og yoga i Sunnhordalands avis.

Thoresen mener yoga opphavlig er en meditasjonsform i hinduismen, som ikke er forenlig med kristen teologi. Han argumenterer for at yoga bygger på religiøse ideer om frelse, og at frelse i østlige religioner er å frigjøre seg fra kroppen og det fysiske, som er totalt forskjellig fra kristendommens tanker.

– En gren av hinduismen er panteistisk (Troen på at «alt er Gud», journ. anm.). Meditasjonens mål er å finne Gud i seg selv. I moderne vestlig yoga er dette gjerne omformulert til å finne fram til en indre kraftkilde. I kristendommen finner ingen Gud i seg selv, men i Jesus Kristus, og han åpenbarer seg gjennom Bibelen, sier Thorsen.

– De som driver med Kristusyoga prøver å kombinere disse to kolliderende virkelighetsoppfatningene. Det er religionsblanding, og bør ikke foregå i kirkerommet, mener han.

Yogaen fra frelse til gym

Yogaens reise har vært lang og springende. Spørsmålet om hva yogaen opprinnelig var og dets religiøse røtter kan Knut Axel Jacobsen si mer om. Han er professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen og har yoga som fagfelt.

Internasjonalt er yoga-studier et akademisk felt i vekst. Men det bildet som forskningen gir av yogaens historie, er ofte forskjellig fra den yoga-skoler og yoga-lærere forkynner, påpeker han.

– Mye av yogaen vi ser i dag er kroppsbasert, og ordet yoga er nærmest blitt et synonym med yoga som foregår på treningssentre. Men historisk er yoga mye mer mangfoldig, sier han.

Kristusyoga er religionsblanding, og bør ikke foregå i kirkerommet

—  Jens Thoresen, pastor i Kristkyrkja på Stord

«Et slags opphør av forandringer»

Gamle kilder viser at yoga fantes allerede fra 500-600-tallet før vår tidsregning. Denne yogaen ble en del av, og utviklet seg i, flere religiøse tradisjoner som buddhisme, jainisme og hinduisme. Yoga kommer derfor ikke fra én religiøs tradisjon, forteller Jacobsen.

Målet for tidlig yoga var å praktisere en kroppslig og mental ubevegelighet: «Et slags opphør av forandringer», som Jacobsen kaller det.

– Yogaen var en form for religiøs askese. I den tidlige jainismen var det en idé om at hvis man var helt ubevegelig, produserte man ikke karma, som her ble sett på som noe som utelukkende negativt. Dette var en måte å oppnå frelse på, sier han.

De religiøse ideene som har vært del av yoga er mange. Samlet peker Jacobsen sine eksempler på hvordan man ønsker å realisere noe uforanderlig som ikke dør når kroppen dør. Yoga var en måte å realisere dette uforanderlige som oversteg døden.

Moderne yoga og kroppsposisjoner

På 1100-tallet ble det utviklet en ny form for yoga, med vekt på kroppsposisjoner, kalt hatha-yoga, forteller Jacobsen videre. Den moderne yoga har tatt opp i seg både den opprinnelige «opphørs»-yoga og middelalderens kroppslige hatha-yoga.

Moderne kropps-yoga, som er blitt spredd til Vesten, ble utviklet i India først etter 1910.

– Typisk for denne yogaen er at den blandet moderne trim- og treningselementer, ofte med opphav i Vesten, med tradisjonelle forestillinger om selvets forening med en guddom. Trim- og treningselementene har stort sett ikke sitt opphav i religion, men de tradisjonelle forestillingene om selvets natur og dets forening med en guddom har, sier Jacobsen.

Yogaens reise forteller noe om vår tids kultur, sier han:

– Teknikker som har en bakgrunn i tidlig indisk religion er blitt tatt i bruk i Vesten for å oppnå andre goder, som ofte knyttes til psykisk og fysisk velvære.

Kristen kontemplasjon og yogisk filosofi

I Vennesla, ei mellomstor bygd som grenser til Kristiansand i sør og Lindesnes i vest, er det ikke lange veien fra bedehuset til kirken. Hit har yogaen også funnet veien, sammen med en grønn liten bibel.

Her har yogatimen fått navnet «kristussentrert yoga», av initiativtakeren Guro Birkeli.

– Kristussentrert yoga er en krysning av kristen kontemplativ praksis og yogisk filosofi og praksis, forklarer Birkeli.

Kritikerne har ikke lagt lokk på seg. At hun bruker ordet yoga, er helt bevisst.

– Kan jeg ikke bare kalle det for bønn i bevegelse? Men det er yoga. Jeg bruker yogisk filosofi og praksis.

For Birkeli betyr ordet yoga å føre sammen og bli forent med. Det mener hun er høyst bibelsk.

– Det er å bli ett med Kristus. Det å bli mer hel: Å forene pust, kropp, hode og hjerte. Også handler det om fellesskapet og om å gjøre det sammen, sier hun.

Skreller vekk østlig ideologi

Charlotte Fladvad i Bøler kirke er bevisst hva hun vektlegger og ikke, av den østlige yogaen.

– Når jeg gjør yoga tar jeg med bevegelsene og pusten, hvordan man rent praktisk kan legge opp en meditasjon. Også er det en del andre ting som jeg tenker fungerer sammen med det bibelske fundamentet, sier hun.

Hun trekker fram likheter som å ta vare på skaperverket og hvordan å fostre dyder som nestekjærlighet. Men der hvor kristendom og østlig yoga virkelig skiller lag, er ved frelsen, påpeker hun.

– Jeg tenker ikke du kan bli mer eller mindre frelst ved å gjøre kristen yoga. Gud elsker meg ikke mer eller mindre om jeg driver med kristen yoga eller ikke. Frelsen er ene og alene Jesus Kristus.

– Ved å kultivere seg selv, vil man i en østlig tradisjon si at du vil oppnå det som kalles «bliss»: Det hinsidige og fantastiske. Mens vår vei til dét er gjennom Jesus, understreker Fladvad.

Gud elsker meg ikke mer eller mindre om jeg driver med kristen yoga eller ikke. Frelsen er ene og alene Jesus Kristus.

—  Charlotte Fladvad, yogainstruktør

Bibelvers som lander i kroppen

I midten av en halvsirkel i Vennesla kirke sitter Guro Birkeli med en fylt pute mellom bena, vendt mot dagens deltakere. Hun strekker seg etter den grønne lille Bibelen, og slår opp på salme 103.

Salmeversets ord føyer seg inn i rekken av synkrone åndedrett. Birkeli leser stykkevis fra Bibelen, i korte setninger, før pusten tar de oppmøtte videre inn i kroppslige bevegelser. I hjørnet av rommet lukker en av deltakerne øynene, og lytter.

– Det er en annen måte å oppleve og tilnærme seg Gud og Bibelen på, sier deltaker Helga Victoria Johnsen.

Hun jobber som diakon i Vennesla menighet og var en av dem som lot seg fascinere av yogaens ro i kropp og sinn.

– Jeg kan fort fare alle veier når jeg sitter med tankene mine og skal være stille og konsentrere meg. Det skjer noe annet i kroppen med yogaen. Når kroppen strekker, klarer jeg å konsentrere meg om det meditative, sier hun.

Det var ikke det at hun savnet et kroppslig nærvær av Gud i utgangspunktet – hun var først og fremst nysgjerrig. Likevel ser hun på Birkelis kristussentrerte yoga som et supplement og noe hun gradvis har sett behovet for.

– Jeg har ikke vært aktiv på leting, men erfaringen er at for meg er det noe jeg trenger. Det er noe hele kroppen min trenger, sier hun.

– Hva vil du si er forskjellen mellom å bruke kroppen til å lese Bibelen og det å delta på en søndagsgudstjeneste?

– På en søndagsgudstjeneste får man en utgreiing om hva verset handler om fra presten. Det er mat for troen og mat for hodet, men kroppen er ikke med i det. I yoga står bibelverset for seg selv. Vi får ingen tolkning eller utgreiing hvor vi dras inn i en kontekst. Her bare lander vi.

Opplever Gud uten Bibelen

Guro Birkeli vet at det hun har å si vil provosere og opprøre mange kristne, men hun ønsker å forklare.

– Bibelen er jo viktig. Det er ikke det, men når en skal oppleve Gud kun med Bibelen, klarer jeg ikke å relatere meg til det. Det må være noe mer, jeg må kunne oppleve Gud utenfor Bibelen også, sier hun.

Birkeli vokste opp på en liten øy utenfor Bodø. Det var et stort steg å gå fra en pinsemenighet til et mer konservativt miljø i Den norske kirke på Sørlandet, forteller hun.

– Om jeg har hatt en trosreise? Absolutt. Man går ikke fra pinsekarismatiske miljø til Den norske kirke med et lite steg. Kirkene er nok nærmere hverandre nå enn de var før. Da jeg vokste opp var det utenkelig å bevege seg slik.

Hun tror mange tenker at hvis noe ikke står i Bibelen, så kan det ikke være kristent.

– Det står ingenting om yoga per se i Bibelen, men alt innhold i yoga står i Bibelen, som for eksempel prinsipper om ikke-vold. Det finnes mye i andre religioner som er helt forenlig med kristen tro.

– Når religioner blandes, blir vi fort kategoriske

Birkeli er godt kjent med kritikken som til stadig tid kommer – via mail, på Facebook eller på mer intrikate måter.

– Når folk sier de er skeptiske og tenker at dette må være en del av en annen eller fremmed religion, forstår jeg godt at de er redde. Jeg tror uansett hvor mange bibelvers jeg banker i bordet med, endrer de ikke mening. Det å overbevise noen om noe de ikke vil bli overbevist om, har jeg ingen intensjon om. Vi skal få lov til å være uenig.

Hun er ikke redd for religionsblanding.

– Vi henter fra ulike religiøse praksiser hele tiden. Det er ingenting vi finner på på nytt, alt er i endring, men spørsmålet er hvor vi retter vår intensjon og vår oppmerksomheten hen, og om det er godt for oss.

Hun tenker at de som mener yoga tilhører en annen religion, ikke nødvendigvis har patent på den.

– Det er klart yoga er kultivert innenfor en religiøs kontekst, men det skal ikke hindre meg fra å integrere filosofien i en kristen trospraksis. Yoga-filosofiens siste steg sier at man skal bli ett med universet, og at man blir absorbert av virkeligheten eller den ytterste realiteten. Der tror jeg kristendommen og yogaen skiller lag, mellom hva vi skal absorberes i og hva som er det ytterste målet, sier hun, og utdyper:

– Målet i en kristen praksis vil alltid være Kristus: Bli og vær forent med Kristus. Mens for dem som går i yogastudio en annen plass, handler det om å bli forent i seg selv – ikke noe forbi en selv.

– Hva dere si til dem som frykter onde åndskrefter?

– Hva er det som bestemmer hva som kommer inn i oss? At kroppslige posisjoner i seg selv skal være en henvendelse til en åndelig greie vi ikke vil ha noe med å gjøre, er vanskelig. Det handler ikke om kroppen i seg selv, men hva man henvender den mot.

Anerkjenner kroppen

Det er høyt under taket i Vennesla kirke. Deltakerne strekker hender opp i været, og lander etter hvert i Shavasana, en stilling hvor en ligger langflat på ryggen. Birkeli forteller det er en forholdsvis rolig time, men at intensiteten varierer.

For flere av dem som deltar har nemlig den kristussentrerte yogaen også en treningsmessig dimensjon. De snakker om kroppspositivisme: Å anerkjenne den kroppen man har fått, i motsetning til det å yte, prestere eller konkurrere.

– Tankene setter seg i kroppen. Man får koblet alt det sammen, og i tillegg koblet det på Gud og Jesus. Man får styrket både troen sin og sitt eget selvbilde – alt på en gang, sier Johnsen, og forteller hvordan hun i dag virkelig landet i yogaen:

– I dag opplevde jeg at jeg aksepterer kroppen min mer da jeg gjorde yoga. Jeg kan føle på at Jesus elsker meg for den jeg er og at jeg...

Tårene kommer.

– Jeg blir rørt, sier hun og legger til:

– Jeg blir 40 år, og må jeg finne en måte å ta vare på kroppen min på. Yoga har hjulpet kjempemasse. Det er den måten jeg har lært å akseptere meg selv.