Siden invasjonen av Ukraina har vel 18.000 ukrainere søkt asyl i Norge, meldte UDI denne uken. I revidert nasjonalbudsjett varslet regjeringen 2. mai at de vil betale for dette blant annet ved å ta 4 milliarder kroner fra prosjekter i verdens fattigste land.

Det reagerer preses i Den norske kirke på.

– Det er ikke riktig å la verdens mest sultne og fattige betale prisen for at vi tar imot flyktinger, sier Olav Fykse Tveit til Vårt Land.

Han snakker på telefon fra Geneve, hvor Kirkens verdensråd har vært samlet for å diskutere hvordan kirkene best kan bidra i den pågående krisen. I den forbindelse var den usikre forsyningssituasjonen et stort tema, forteller han.

– Vi har laget en uttalelse om at dette får enorme følger for verdens fattige, som har mindre å betale med enn vi har. Midt i dette kutter Norge denne budsjettposten, etter at vi har hatt store ekstrainntekter på grunn av situasjonen. Det er veldig spesielt.

Revidert nasjonalbudsjett skal etter planen behandles i Stortinget 17. juni.

FNs generalsekretær er bekymret

Olav Fykse Tveit trekker også fram at FNs generalsekretær 18. mai ringte statsminister Jonas Gahr Støre og uttrykte sin bekymring for kutt i den norske støtten. Ifølge FN-sambandet vil en omdisponering av 4 milliarder få følgende konsekvenser:

• Verdens Helseorganisasjon (WHO): 50 prosent reduksjon i støtten
• FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR): 50 prosent reduksjon
• FNs barnefond (UNICEF): 73 prosent reduksjon
• FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women): 76 prosent reduksjon
• FNs utviklingsprogram (UNDP): 95 prosent reduksjon
• FNs fellesfond for bærekraftig utvikling: 100 prosent reduksjon

– Dette kan legge lista lavere for andre til å kutte i sin støtte. I denne situasjonen må kirken som del av sivilsamfunnet si ifra om at det er viktig at vi finner annen løsning, sier Fykse.

Han legger til at mye norsk støtte gis som grunnstøtte til organisasjonene, og dermed er en nødvendig forutsetning for å få effekt av mer spesifisert prosjektstøtte fra andre land og aktører.

[ Slik vil regjeringen finansiere økt beredskap og mottak av flyktninger fra Ukraina ]

Vant til kritikk

– Når biskopene flagger synspunkt, kommer ofte kritikk om at Den norske kirke har blitt for politisk. Er du redd for at dette engasjement tolkes slik?

– Vi er vant til det at noen vil komme med slik kritikk, så vi reflekterer grundig rundt hva vi tar opp. En sjelden gang tar vi opp konkrete spørsmål som skal opp i Stortinget. Dette er del av vårt engasjementet mot sult og fattigdom.

– Hva slags håp har du til at regjeringen vil lytte?

– Politikerne bør skjønne hva det handler om, nemlig at verdens fattige og sultne ikke skal betale prisen for at vi tar imot flyktinger. Hvordan vi bruker midlene våre i møte med verdens nød er en viktig sak for oss som nasjon. Det er politikerne som skal finne løsninger og lage budsjett, men hvordan vi disponerer er et viktig etisk spørsmål. Det er såpass viktig at vi vil si ifra, som en del av det norske sivilsamfunnet.

[ «Dei forstår kvarandre ikkje» ]

Støtte fra Norges Kristne Råd

Også Norges Kristne Råd, en paraplyorganisasjon for 24 norske trossamfunn samt de økumeniske organisasjoner, er sterkt kritisk til en planlagte omprioriteringen på bistandsbudsjettet.

– Omsorgen for vår neste står ekstremt sterkt i medlemskirkene i Norges Kristne Råd. Derfor reagerer vi når vi ser at regjeringen vil flytte penger fra dem som trenger det mest, for å hjelpe andre. Dette er sterkt umoralsk, sier NKRs generalsekretær Erhard Hermansen i en pressemelding.

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Ap) har i Stortinget forsvart planen med å vise til at «omdisponeringene er nødvendige for å skape tilstrekkelig rom i budsjettet for tiltak relatert til krisen i Ukraina», og at Norge fortsatt vil bruke «et svært høyt beløp på internasjonal bistand».