Tross kontroverser: Bethel fortsetter å inspirere norske karismatikere

Denne saken ble først publisert 4. juni 2022.

Natt til 14. desember 2019 sluttet den to år gamle jenta Olive Heiligenthal å puste. Etter at hun ble erklært død, ba foreldrene sine følgere på sosiale medier om å be til Gud om at datteren skulle bli vekket til live.

Foreldrene var Kalley og Andrew Heiligenthal. Som profilerte medlemmer av Bethel Church i Redding i USA, hadde de hundretusener av følgere på Instagram. I løpet av dager strømmet bønner fra forskjellige deler av verden, merket #WakeUpOlive. Bethel Church holdt egne møter hvor de ba om at Olive skulle bli vekket opp, og publiserte en uttalelse hvor de sa at «Bethel Church mener beretningene om helbredelse og fysisk oppstandelse i Bibelen (Matteus 10:8), og miraklene de vitner om er mulige i dag».

Men Olive våknet aldri.

– Det handlet om at vi var villige til å kjempe

For noen var kirkens håndtering av tragedien en bekreftelse på at Bethel Church i Redding forkynner en farlig teologi. En av dem var den kjente pastoren Costi W. Hinn, som i en video beskyldte Bethel for å fremme en teologi som hevder at evangeliet er impotent uten mirakler, helbredelser og dødevekkelser. Hans kollega Jon Benzinger i Arizona-kirken Sheperd’s House la til at bildet av en gud som tviholder på nåden, men deler den ut til de som viser stor nok tro, er en skremmende, rystende og ødeleggende teologi.

Det har vært mange andre kontroverser: Beretninger om en sky av gullstøv som skal ha drysset ned over menigheten. Påstander om at medlemmer av kirken har drevet med det som har blitt kalt «grave-soaking», at de visstnok har lagt seg på gravene til kjente kristne, i håp om å absorbere Den hellige ånds kraft fra levningene deres. Kirken avkrefter at dette er noe de driver med.

Og helbredelser. En masse, masse helbredelser.

Dean Ras er pastor i Bethel Church og inspektør ved bibelskolen School of Supernatural Ministry. Han forteller at han står inne for kirkens håndtering av det tragiske barnedødsfallet for to og et halvt år siden.

– Ja, jeg gjør det. For jeg så at kirkens respons ikke var adskilt fra foreldrenes respons. Det handlet ikke om at vi skulle gjøre dette, det handlet om å spørre foreldrene om de ville at vi skulle gjøre det. Det handlet om å si at vi er villige til å kjempe for noe, hvis dere vil at vi skal gjøre det. Det var aldri et forsøk på å høste en seier, men en kamp for barnet til vennene våre.

Dean Ras er ikke enig i at den kontroversielle mobiliseringen for bønn kunne fortrenge en naturlig sorgprosess.

– Å si at det ikke var rom for sorg, er feil. Det var mange tårer. Vi mennesker er ikke svart/hvitt. Vi har et spenn i oss og mulighet til å holde på både sorg og glede samtidig. Og tro og sorg på samme tid.

Ekteparet Heiligenthal har ikke besvart Vårt Lands henvendelser, men snakker jevnlig åpent om tragedien på sosiale medier.

Sterkt tiltrekningskraft på norske kristne

Selv om Bethel Church er kontroversiell selv i en amerikansk kontekst, har kirken og bibelskolen den drifter i en årrekke hatt en helt spesiell tiltrekning på karismatiske kristne fra Norge.

– Jeg ble enormt glad i Gud i Redding, sier Gaute Fotland.

Han er en av ganske mange nordmenn som har gått på School of Supernatural Ministry. I løpet av de ti årene som har gått siden den gang, har han blitt sivilingeniør, giftet seg og går nå på bedehuset han vokste opp med på Bryne. Men fortsatt har årene i en særegen del av den amerikanske karismatikken satt spor i ham.

– I tunge perioder, hvor jeg liksom ikke orker å gå på gudstjeneste, så finnes det noe dypt inni meg: En forståelse av hvordan troslivet kan være – en forståelse av at det ikke er noe annet som gir like mye mening til livet mitt, som når jeg går sammen med Gud. Så er jeg klar over at vi ba for ting som er helt sprøtt, og så er det noen ganger jeg ikke har tro for det i det hele tatt, men jeg har likevel lyst å tro, og vet at Gud kan, sier Fotland.

For ti år siden møtte Vårt Land-magasinet Strek ham i Redding, da han gikk på bibelskolen. Den gangen fortalte han at det er et sted hvor de er opptatt av å bygge deg opp:

– Du skal leve ut at alle dine synder er tilgitt, du trenger ikke gå rundt og «beat yourself up», sa han til Strek den gangen – og forklarte at dette var et sted hvor man lærer å ta ansvar for «hvordan man velger å ha det».

Nå, etter et tiår preget av fortellinger om «brente barn» fra karismatiske miljøer og et knippe kontroverser fra Redding, er tonen påfallende uendret og positiv:

– Jeg er i aller høyeste grad fortsatt glad i Bethel, selv om jeg ikke er like mye «på» som jeg var den gangen, sier Fotland i dag.

– Kanskje er det fordi jeg har blitt eldre. Men jeg tenker at det er superflott å be for syke. Jeg går ikke lenger og ber for folk på gata, men kanskje jeg skulle tatt det opp igjen?

Avstand mellom tro og opplevelse

Mens det i Norge har vært en bølge av unge voksne som har tatt oppgjør med ungdomstidas opplevelser i karismatiske miljøer, har de offentlige oppgjørene i det evangelikale USA i større grad vært rettet mot konkrete ledere, som Mark Driscoll, Bill Hybels og Carl Lentz. Eller mot den markante høyredreiningen en del av disse kirkene har tatt, som etter alt å dømme har bidratt til at andelen av befolkningen som ser på seg selv som evangelikale har stupt til 14,5 prosent.

Det man ser mindre av i USA enn i Norge, er en bred diskusjon om det som forkynnes.

– Dere forkynner en teologi som skaper fallhøyde. Hva med de som ikke blir helbredet, som ikke har overnaturlige opplevelser?

– Spenningen er noen ganger mellom det vi tror, og det vi erfarer. Da må vi se på hva vi skal gjøre med den spenningen, svarer Bethel-pastor Dean Ras.

– Og så er spørsmålet: Justerer jeg min tro etter erfaringen, eller holder jeg troen min til det skriften sier? Jeg går tilbake til det skriften sier. Og hvordan forholder jeg meg til skuffelsen når noen jeg ber for, ikke blir helbredet? Å håndtere skuffelse er viktig, og det er en stor del av det folk lærer på skolen her.

Dean Ras avviser at de i Bethel Church forkynner en teologi som skaper et A- og et B-lag av troende, basert på om de opplever de overnaturlige fenomenene Bethel understreker betydningen av.

– Når jeg har en student som ber for noen, vil jeg ikke legge press på dem eller si at de er annenrangs troende hvis de ikke ser helbredelser. Det jeg vil, er at de ikke gir opp. Og at de lever fra skriften og fra sannhet, heller enn fra egne erfaringer.

Kirken fører nøye oversikt over hvor mange som oppsøker dem for helbredelse, men har ikke besvart Vårt Lands anmodning om oppdaterte tall. I 2012 fikk Strek opplyst at omtrent 250 mennesker oppsøkte helbredelse ukentlig, og at det totale antallet til da var 40.000.

Pastor Dean Ras forteller at de aldri oppfordrer noen til å slutte med medisiner uten først å ha drøftet det med en lege, og at de ikke ser på en helbredelse forårsaket av medisinsk behandling som annenrangs.

Hevder å være politisk nøytral, tross engasjerte ledere

Bethels hovedpastor Bill Johnson er en tydelig Trump-støttespiller. Før forrige presidentvalg skrev han en kronikk i Christian Post, hvor han begrunnet dette med Trumps entusiasme for bønn, Israel og for å holde seg med religiøse rådgivere. I et radiointervju etter valget, sa Johnson at han var overbevist om at Bidens valgseier skyldtes juks, ifølge nettavisen ShastaScout.

I fjor sommer holdt hovedpastoren en tale hvor han hevdet at obligatoriske koronavaksiner er et forvarsel om et globalt diktatur som skal bane vei for Antikrist, og viste til Johannes’ åpenbarings varsel om Dyrets merke. Kona hans Beni la ut en video på Instagram hvor hun klaget over det hun mente var idiotiske påbud om å bruke munnbind, noe hun senere ba om unnskyldning for.

Men pastor Dean Ras hevder likevel at Bethel Church ikke har en politisk slagside.

– Vi har folk her som lener seg til høyre, og som lener seg til venstre. Vi prøver ikke å kontrollere noen.

– Så fra scenen og fra lederne ser du ikke at det kommer politiske budskap?

– Bare om du knytter bibelske overbevisninger til en politisk agenda, sier Ras.

Han trekker fram abort og LHBT-spørsmål som politiske tema hvor kirken inntar tydelige konservative standpunkt.

– Hva med våpenkontroll, eller legitimiteten til det forrige presidentvalget, er det noe som kommer opp?

– I Nord-California er det mange som driver med jakt. Men nei, har ikke hørt noe om det. Og heller ikke noe om valget, sier Dean Ras, som legger til at kirken er et «stort skip» som noen ganger kommer med uttalelser som han ikke får med seg.

– Er det ikke interessant at kirken ikke har et synspunkt på våpenkontroll, for eksempel etter massedrapet i Buffalo?

– Vi har medfølelse med enhver gruppe som blir offer. Men jeg har ikke sett noen uttalelse om dette. I USA er det langt flere slike episoder enn vi ser andre steder. Jeg er stadig mer overbevist om at vi trenger Jesus, og at verden trenger Jesus.

Bethel Church har foreløpig heller ikke gitt noen uttalelse om skoleskytingen i Uvalde, Texas. Hverken på sin egen nettside, eller i de tjue oppdateringene kirken siden hendelsen har publisert på Instagram og Facebook.

Slik svarer norske kirker om Bethel

Det var gjennom Imi-kirken og Acta bibelskole at Gaute Fotland ble kjent med Bethel Church.

Pastor og daglig leder i Imi-kirken Egil Elling Ellingsen forteller at det jevnlig er folk derfra som søker seg til bibelskolen, og at de årlig har sendt en gruppe ledere over til Bethels årlige lederkonferanse.

– I sum har jeg møtt et trosuttrykk som er frimodig på at Gud lever, er nær og kan spille en rolle i våre liv, sier Ellingsen.

– Menigheten har fått kritikk på bakgrunn av fortellinger om skyer av gullstøv, besøk til betydningfulle personers graver, og bønn for oppvekkelse av døde. Hva synes du om disse praksisene?

– Jeg har liten nærhet til de konkrete eksemplene. På generelt grunnlag er et utgangspunkt for vår kontakt med Bethel at vi vet de kommer fra en annen tradisjon enn oss, og at det å møte ting som er annerledes, utfordrende eller fremmed vil være en del av erfaringen, svarer Ellingsen, og legger til at kirken har presisert at «grave soaking» ikke er en praksis de står inne for:

– Generelt vil jeg også si at i mine møter med Bethel har jeg opplevd at de har en fin balanse mellom å gi rom for at Gud kan gjøre ting som oppleves uvant eller utenfor våre bokser, men samtidig uten å dyrke det eller gi det uforholdsmessig betoning. Når noe skjer som er uventet og uvant, har jeg oftere opplevd at lederskapet har møtt det undrende og åpent, enn med bastante konklusjoner, sier Ellingsen.

Ambivalent til Redding

Han sier han gjerne oppfordrer andre til å besøke Bethel.

– Men ikke primært hvis du er ute etter metodikk eller strategi. Det et godt sted å være for å styrke og fornye eget trosliv, for inspirerende eksempler på hvordan kirken kan tjene samfunnet, og utvidede bilder av en Gud som kan gripe inn i vår hverdag.

Da Strek besøkte Bethel i 2012, fortalte Andreas Hegertun, Filadelfiakirken Oslos hovedpastor, at han var ambivalent til det han har sett i Redding: På den ene siden fortalte han at mennesker som allerede er forankret i troen, hadde blitt mer frimodige, hadde fått hjelp til å bearbeide sår, og hadde blitt tryggere i sin identitet som barn av en kjærlig far. På den andre siden hadde noen opplevd de spirituelle uttrykkene som fremmedgjørende, fortalte Hegertun, og viste til en opplevelse hvor en leder sjanglet rundt på scenen og oppfordret menigheten til å «ruse seg på Ånden» og bli «så fulle som mulig».

Hegertun opplyser nå om om at han selv ikke har vært tilbake i Bethel de siste ti årene, og at han heller ikke er kjent med at andre ledere fra Filadelfiakirken Oslo har vært der.

Oases styreleder Mette Boye skriver til Vårt Land at de ikke kan ta stilling til personer og bevegelser andre steder i verden som de ikke står i relasjon til. Også Pinsebevegelsens Ingunn Ulfsten er tilbakeholden med å kommentere Bethels teologi og trosuttrykk, men sier at Pinsebevegelsen tror på praksiser som er omtalt i Bibelen, og «for eksempel vil ikke gullstøv være en del av dette».

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal er journalist religionsavdelingen, og har jobbet i avisen siden 2014. For tiden skriver han mest langstoff, men har også et spesifikt ansvar for dekningen av Metodistkirken. Han har tidligere skrevet en rekke reportasjer fra USA.