Religion

Reagerer på lærebok-beskrivelse av kristne: – Utdaterte fordommer

SKOLE: Daglig leder i Pinsebevegelsen er ikke imponert over samfunnsfagbok for 11-åringer: – Jeg tror et barn raskt vil tenke at dette gjelder alle kristne familier, sier Ingunn E. Ulfsten.

– Jeg ville ikke likt at mine barn ble utsatt for dette i klasserommet og kanskje måtte forsvare seg.

Ingunn E. Ulfsten, daglig leder i Pinsebevegelsen, er kritisk til måten en kristen familie blir fremstilt på i skoleboka Arena 6, Aschehougs samfunnsfagbok for 6. trinn. Boka er fra våren 2021.

I boka møter sjetteklassingene Emil, som er forelsket i klassekameraten Anders. Emil «har lyst til å tegne hjerter i skriveboka si», men tør ikke gjøre det – og han kan heller ikke fortelle om følelsene sine til sin kristne familie. «Foreldrene hans ville ha blitt rasende og skammet seg så mye at de kanskje ville dødd, de også, hvis folk fikk vite hva slags syndige tanker Emil tenker», heter det.

Videre står det at moren ville skreket og faren ville låste ham inne på rommet uten mat. For, «Emil har ikke lov til å være sammen med barn som bare går i den vanlige kirka og ikke tror ordentlig på Gud. Emil har ikke lov til å være forelska, heller. I alle fall ikke i Anders.»

– Jeg tenker i utgangspunktet at det er bra at sosial kontroll tas opp med barn, men da må det tas opp på barns premisser. Denne teksten føles som den er skrevet av en voksen med sin egen agenda, som vil påvirke barn i en viss retning, sier Ulfsten.

«Overdreven og utdatert»

Selv om Ulfsten mener boka gjør klokt i å tematisere seksualitet og sosial kontroll, mener hun gjennomføringen er «ubetenksom på så mange måter». Hun mener beskrivelsen er både overdreven og utdatert, og at dette ikke gjenspeiler noen av de mange kristne familiene hun kjenner.

– Han blir låst inne på rommet, får ikke mat, får ikke møte andre. Dette handler ikke først og fremst om sosial kontroll, men om omsorgssvikt. Jeg reagerer også på teologien som blir fremstilt her, om at hvis du tenker én feil tanke, havner du i helvete. Dette er ikke en særlig utbredt teologi, sier pinselederen.

Ingunn Ulfsten

Til lærebøker følger vanligvis en lærerveiledning, der læreren får innspill, faglige forklaringer og forslag til refleksjonsspørsmål. I veiledningen til denne teksten utdyper lærebokforfatterne at fortellingen skal «vise frem hva salgs lojalitetskonflikter barn kan komme opp i når hjertet går sine egne veier». De understreker også at det er viktig at lærerne overfor elevene presiserer at dette ikke er representativt for alle religioner, og at det finnes strenge og mindre strenge miljøer innenfor de fleste religioner.

«Snakk gjerne med elevene om hvor lett det er for oss mennesker å la en historie om et individ representere en hel gruppe dersom det er den eneste historien vi kjenner om gruppa», heter det i veiledningen.

Ulfsten tror likevel ikke det er nok, og at fremstillingen uansett vil påvirke mange barns forestilling om hva det vil si å være kristen.

– Det er et drøyt eksempel som uansett vil feste seg hos et barn. For mange barn vil dette dessuten være et av de første møtene med noe kristent. Du finner helt sikkert alvorlige eksempler på sosial kontroll hos kristne familier også, men jeg tror et barn som leser dette vil tenke at dette gjelder alle kristne familier.

Vi ønsker å bygge sterke og reflekterte barn og ønsker virkelig ikke å bidra til at noen barn skal føle seg utenfor

—  Thor Kristensen, Aschehoug

Vil ikke støtte

– Først må vi understreke at det på ingen måte er vår hensikt å støte noen. Vi forstår at Pinsebevegelsen ikke vil, eller kan, identifisere seg med denne historien, og det er jo bra.

Det skriver Thor Kristensen, leder for grunnskoleavdelingen i Aschehoug, i en e-post til Vårt Land. Forlaget både «håper og tror» at de som leser historien forstå at «ikke alle som tilhører et kristent miljø har slike holdninger».

Han understreker at lærerveiledningen må ses i sammenheng med boka, og forteller at forlaget med dette blant annet vil starte samtaler om feilaktige slutninger om en gruppe mennesker.

– Vi håper at refleksjonene i klassen skaper større rom for å akseptere og forstå at vi alle har ulike utgangspunkt og ulike verdiforankringer.

At dette skal være skrevet av en voksen med sin egen agenda, er ikke riktig, mener Kristensen.

– Aschehoug har heller ingen agenda annet enn å skape gode læremidler som hjelper lærere til å møte kravene i læreplanen. I den grad forfatteres bakgrunn er relevant, ser vi mangfold snarere som en styrke enn som en ulempe.

Kristensen ønsker tilbakemeldingene velkommen, og merker seg særlig de kritiske kommentarene.

– Vi ønsker å bygge sterke og reflekterte barn og ønsker virkelig ikke å bidra til at noen barn skal føle seg utenfor. Vi vil ta med oss dette inn i redaksjonen til neste korsvei ved et eventuelt opptrykk.

Mener målet helliger middelet

Elisabeth Meling, leder for Skeivt kristent nettverk, mener på sin side at de følelsene Emil baler med, er noe mange av deres medlemmer har kjent på.

Portrett av Elisabeth Meling (Skeivt kristent nettverk) tatt i Oslo sentrum.

– Veldig mange skeive kristne har kjent på angst og skyldfølelse. Elementer i denne fortellingen kjenner jeg meg selv igjen i, og jeg tror mange i Skeivt kristent nettverk gjør det samme.

Meling mener man må slutte å henge seg opp i detaljer i fortellinger som forsøker å løfte opp reelle utfordringer.

– Ofte får vi høre at «det har vi aldri opplevd» eller «det har vi aldri hørt om». Det umyndiggjør våre historier. Jeg mener man bør være mer ydmyk og heller fokusere på hvordan man faktisk kan møte disse problemstillingene.

Samtidig som Meling vedgår at denne fortellingen ikke gjelder for alle, er hun klar på at den likevel har verdi.

– Fortellingen er kanskje ikke universelt representativ, men det er historier og følelser flere kan kjenne seg igjen i. Det er viktig å få frem.

Jeg mener man bør være mer ydmyk og heller fokusere på hvordan man faktisk kan møte disse problemstillingene

—  Elisabeth Meling, Skeivt kristent nettverk

Fordommer fremfor forståelse

Elisabeth Tveito Johnsen, førsteamanuensis ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, har skrevet doktorgrad om trosopplæring. Hun beskriver unge med kristen bakgrunn som en taus majoritet i klasserommet.

– Denne tause majoriteten vil bli enda tausere av en slik fremstilling. Empirisk har de lite dekning for fremstillingen. Homofili er ikke lenger tabu og helvete er ikke fremtredende i norsk kristendom, skriver hun i en melding til Vårt Land.

Hun mener dette er en lite representativ fremstilling, og at den vil forsterke det den forsøker å motvirke.

– Hvordan denne teksten kan bidra til en åpen samtale om lojalitetskonflikter, forstår jeg ikke. Teksten er snarere et godt utgangspunkt for å spre utdaterte fordommer og oppfatning om hvem «de kristne» er, mener Johnsen.

Elisabeth Tveito Johnsen er fyrsteamanuensis ved Det teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo (TF), og skreiv «sin fyrste» doktorgrad om trusopplæring.

– Stort ansvar på læreren

Også Øyvind Håbrekke, faglig leder i tankesmien Skaperkraft, mener fortellingen bidrar til å forsterke fordommer heller enn å motvirke dem.

– Skolen skal fremme forståelse for ulike kulturer og trosretninger. Denne fortellingen fremmer et veldig ensidig bilde av en kristen familie og en kristen tenkemåte, sier han, samtidig som han tar forbehold om at han ikke har lest boka.

Håbrekke mener det er tankevekkende at forlaget i lærerveiledningen skriver at dette ikke er en representativ fortelling.

– Må man presisere det der, bør det helt klart komme frem i selve læreboka også.

Den tidligere KrF-politikeren synes det er viktig at skolen også fremmer forståelse for mennesker med ulik seksualitet, og at sosial kontroll er viktig å diskutere i klasserommet.

– Men man må være varsom med enkeltfortellinger. Det legges et stort ansvar på læreren som skal formidle dette.


Les mer om mer disse temaene:

Elias Bakken Johansen

Elias Bakken Johansen

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion