Vil plante menigheter i fem nye byer

Utgangspunktet for den nye strategiplanen til Misjonskirken Norge som har fått tittel «Tro Sende Plante» er en prosess som begynte allerede i 2019, da menighetene fikk spørsmål om hva de drømmer om for kirken fremover.

– Vi hadde elleve regionale samlinger hvor alle menighetene var invitert til samtale om hvor trykket nå skal settes inn, sier avtroppende generalsekretær i Misjonskirken Norge, Øyvind Haraldseid.

Siri Iversen er innstilt som ny generalsekretær.

Totalt 500 involverte og en bråte med notater, resulterte i stikkordene «tro, sende og plante».

– Det var enighet om at kirken skal fortsette å ha sitt fokus på å lede mennesker i tro på Jesus, sier Haraldseid.

Han håper den omfattende prosessen fører til at menighetenes eierskap til planen blir større, og at det igjen fører til et dypere engasjement. Han håper også generalforsamlingen vil være engasjert da planen diskuteres neste helg.

– Kommer det forslag til hvordan strategiplanen kan forbedres, så vil det være forslag som blir lyttet til, sier Haraldseid.

En generell plan

– Jeg har opplevd prosessen som inkluderende, og har inntrykk av at menighetene rundt om i Norge har følt seg hørt. Dette er ikke en toppstyrt plan, sier Torbjørg Oline Nyli.

Hun er pastor i Ytre Randesund Misjonskirke i Kristiansand, en menighet som ble plantet for snart ti år siden. Den nye strategien ser hun på som et løft for kirken.

– Den er både bred og generell nok for alle de ulike menighetene, sier Nyli, og legger til at det gjør det enklere for hver menighet å finne sin egen plass i visjonen.

Nyli mener det er viktig å poengtere at vekst i kirken ikke bare handler om tall, men også om fordypning i tro.

Der det tømmes for folk, tømmes det også for menigheter

—  Avtroppende generalsekretær i Misjonskirken Norge, Øyvind Haraldseid

I menigheten i Kristiansand skal strategien inn i lederskapet og i forkynnelsen.

– Vi vil bruke åtteårsplanen som en tydelig stemme i vårt strategiarbeid, sier Nyli.

[ Stavanger-biskopen erkjenner «feil»: – Tok stilling til en sak det er uenighet om i en bønn ]

Færre menigheter

De siste ti årene har Misjonskirken Norge hatt fokus på menighetsplanting, og at mennesker skal komme til tro. Antall medlemmer har økt, men til tross for menighetsplantingsvisjon er det i dag færre menigheter enn i 2010.

– Det er gledelig å se en positiv utvikling i antall medlemmer, men bildet er mer nyansert enn det. Selv om vi har plantet mange menigheter i den forrige perioden, er det likevel ikke flere menigheter i dag. Grunnen til det er avvikling av små menigheter på landet, der aktiviteten har dødd ut, sier Haraldseid.

– Har dere hatt for stort fokus på å plante nye menigheter, at dere ikke har hatt ressurser til å ta vare på de som allerede eksisterte?

– Nei, det har vi ikke. Utviklingen i menighetene våre speiler samfunnsutviklingen. Bygdesamfunn legges ned, og aktiviteten konsentreres i og rundt byene. Der det tømmes for folk, tømmes det også for menigheter, svarer Haraldseid.

[ Økonomileder i Misjonssambandet sier opp etter generalsekretærens avgang ]

Vil fortsette å plante

Selv om fokuset nettopp har vært på menighetsplanting, mener Haraldseid at det likevel er en ekstra kraft i de tre elementene i den nye strategien.

– Dette er en annerledes plan, som vi håper kan bygge videre på det vi allerede har begynt, sier den avtroppende generalsekretæren.

Frem til 2030 vil Misjonskirken Norge bygge fellesskap i fem nye byer, og har som mål å plante ti nye menigheter. Hvor er enda ikke avklart.

– Vi har pekt ut noen fylker der vi ser behovene er store, som Innlandet, Viken, Vestland, Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark. Vi jobber nå med å identifisere lokalmiljø og folk som vil starte opp menigheter, sier Haraldseid.

– Hvorfor vil dere heller starte mange små lokalmenigheter, istedenfor færre og større?

– Hvor stor menigheten er er vi ikke så veldig opptatt av. Hver menighet i Misjonskirken Norge er selvstendig, og driver sånn man tenker det best ut ifra de lokale forutsetningene, sier Haraldseid.

Utover dette er det ingen andre konkrete eller målbare mål i strategien. Haraldseid mener det er viktig at strategiplanen først blir vedtatt på generalforsamlingen neste helg, før konkrete mål tegnes opp.

[ Litteratur, hvor ble det av deg i alt mylderet? ]

Handlingsplaner skal konkretisere

Den nye åtteårsstrategien er overordnet, og det vil hvert år bli laget mer konkrete handlingsplaner.

– Vi er allerede i gang med å utarbeidet disse planene, sier Haraldseid, og legger til at han ikke kan gå i detaljer enda.

Verktøy som ble utarbeidet i den forrige tiårsperioden vil bli tatt med inn i det nye arbeidet. I tillegg vil et tettere samarbeid med Ansgar-skolen være viktig i den neste perioden, ifølge Haraldseid.

– Vi vil følge folk og menigheter fra kall til tjeneste, sier generalsekretæren.

Pastor Nyli synes den nye strategien anerkjenner det hun mener har vært et godt tiår.

– Å ikke ha noen fastsatte mål i den overordnede strategien synes jeg viser en optimisme overfor det arbeidet vi gjør. Vi kan gjøre ting i det små, og så kan Gud gjøre ting i det store, sier Nyli.