Per i dag har Den norske kirke delvis ansvar for gravplassforvaltningen i Oslo. Det kan komme til å endre seg når byrådet torsdag innstiller til bystyret å fatte vedtak om full gravplassmyndighet til Oslo kommune.
Det vil si at kommunen vil få eneansvar om all drift og forvaltning av det offentlige ansvaret for gravplassene.
– Oslo er den mest sammensatte byen, sier Omar Samy Gamal, byråd for kultur, idrett og frivillighet i Oslo, i en uttalelse.
– Vi kommer fra over 200 land og er medlem i over 700 forskjellige tros- og livssynssamfunn. Det er stedet med flest tros- og livssynsretninger, men også stedet med størst andel innbyggere som ikke er medlem i noe tros- eller livssynssamfunn.
Søknaden kommer i kjølvannet av endring i gravplassloven i 2021 (se faktaboks), som åpnet opp for at kommuner kan søke om gravplassmyndighet, uten at kirkelig fellesråd trenger å være enig.
KA er positive til overføring
Søknaden gis grønt lys av Kirkelig fellesråd i Oslo og KA - Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter.
– Vi var kritiske til lovendringen som gir kommunene mulighet til å overta gravplassforvaltningen i de tilfellene der kirkelig fellesråd ikke ønsker dette, men dette er altså ikke tilfellet her, skriver Marit Brandt Lågøyr, direktør i avdeling for sektorpolitisk styring.
Hun nevner at Oslo i mange år har hatt en ordning som ingen andre kommuner har. Der har det vært en del uavklarte spørsmål, som Lågøyr opplever at det er enighet mellom kommune og kirke om at en ny ordning vil kunne løse.
Samtidig vil hun understreke at nesten alle andre kommuner praktiserer hovedregelen der kirkelig fellesråd har gravplassansvaret. Det er basert på godt samarbeid med kommunen og gode tilbakemeldinger fra innbyggere med ulike livssyn.
I de fem kommunene der kommunen allerede har overtatt gravplassforvaltningen, har dette skjedd etter initiativ fra kirkelig fellesråd, informerer Lågøyr videre.
– Vi har fulgt med på de lokale diskusjonene om gravplassansvar etter lovendringen 1. januar 2021, og det er ingenting som tyder på at mange kommuner vil gjøre som Oslo. Kommunene uttrykker at de er godt fornøyde med de tjenestene kirken leverer og med kirkens rolleforståelse, sier hun.
[ Kommunene vil ikke ta over gravplasser etter forslag fra HEF ]
---
Endring av gravplassloven
- §23 annet ledd ble endret i 2021, og åpnet opp for at kommuner kan søke Oslo byråd ønsker nå full gravplassmyndighet
- “Etter søknad fra kommunen kan statsforvalteren fastsette at ansvaret som lokal gravplassmyndighet etter loven skal ligge til kommunen.”
- Endringen medfører at det ikke lenger er nødvendig med samtykke fra Den norske kirke lokalt for at ansvaret kan overføres til kommunen fra kirken
---
– Oslo skal være en livssynsåpen by
I søknaden fra Oslo byråd står det blant annet at kommunen har som mål at Oslo skal være en livssynsåpen by, og at byens innbyggere skal gravlegges med verdighet og med respekt for den enkeltes tro eller livssyn.
– Hvem som har det offentlige ansvaret på gravplassområdet er prinsipielt viktig fordi det handler om en tjeneste for alle innbyggere. Dødsfall har personlige og eksistensielle sider. Pårørende må ta stilling til krevende spørsmål, og handlinger må gjennomføres raskt. Gravlegging kan ikke velges bort. Derfor er det viktig med en likeverdig, gjennomtenkt, respektfull og verdig organisering av tjenestene, sier byråd Gamal til Vårt Land.
Det er først og fremst en prinsipiell sak, mener Gamal. Men noen praktiske endringer vil det bli:
- Klagesaksbehandling sendes til statsforvalter i stedet for Kirkelig fellesråd.
- Regulering og plansaker vil være en enhetlig forvaltning.
- Vedtaksfastsettingene vil bli overført til kommunen.
I tillegg skal det åpnes opp for flere aktører når beslutninger om gravplassforvaltning tas, forteller han.
– Det er flere tros og livssyn som har sine egne ritualer. De vil vi lage plass for. Dette er et skritt i retning mot en mer mangfoldig by.
En eventuell overføring vil ikke ha noen konsekvenser for allerede etablerte stillinger. Her har Oslo kommune og kirkelig fellesråd hatt et godt samarbeid.