Religion

Anklages for målretta angrep på kirker og kulturminner

KRIGSFORBRYTELSER: Unesco slår fast at minst 54 religiøse bygninger har blitt angrepet siden Russland invaderte landet i februar. Blant dem er klosteret Svjatohirsk Lavra, som av ortodokse regnes for å være et av de helligste stedene i Ukraina.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon – Unesco – slår fast at minst 127 kultursteder i Ukraina har blitt skada siden Russland invaderte landet 24. februar. 54 av disse er religiøse bygninger.

Ukrainske myndigheter hevder at tallet er langt høyere. Det ukrainske kulturdepartementet har oppretta ei egen nettside hvor befolkninga selv kan rapportere om angrep på kulturminner. De som melder inn angrep blir bedt om å understøtte rapporten med bilder, videoer og annen relevant informasjon, slik at materialet seinere kan brukes i en internasjonal straffesak.

Hittil er det registrert 348 saker på denne sida. Av disse regner departementet 303 som bekrefta, mens de resterende avventer etterforskning. 110 av de bekrefta angrepene skal være retta mot religiøse bygninger, hvorav det store flertallet er kirker.

The shelling and fire damaged the facades, roofs and interiors of the architectural monument of local significance - the Church of the Ascension (Resurrection), built in 1913 (security № 73-Chg).

Hellig sted

Ett av måla for russiske angrep er klosterkomplekset Svjatohirsk Lavra i Donetsk. Klosterkomplekset består av flere ulike grotteklostre og kirker, og har til nå blitt angrepet tre ganger i løpet av krigen. Lavra er en russisk-ortodoks ærestittel som gis til de viktigste og største klostrene, og kun tre steder har denne betegnelsen i Ukraina.

Klosteret ligger ved kalkfjella Svjati Hory, som kan oversettes til «De hellige fjella», og flere tusen pilgrimmer valfarter til Svjatohirsk Lavra hvert år. Den eldste referansen til klosterkomplekset er fra 1627, og arkeologiske funn antyder at området kan ha vært brukt av kristne munker allerede før kristninga av Kyiv på 900-tallet. Området regnes derfor som et svært viktig sted i ukrainsk kulturhistorie.

Ett av angrepene skjedde 8. mai i år, da St. Georgs kirke ble ødelagt av det som skal ha vært et russisk rakettangrep. Ukrainas kulturminister Oleksandr Tkatsjenko gikk i ettertid ut på Facebook, hvor han skreiv at kirka «interessant nok» var ei nyere bygning, laga etter modell av ei russisk kirke og bygd for russiske penger. «Hva kan vi håpe på når russerne til og med ødelegger det de har bygd selv?», spør han.

Kulturministeren mener det er snakk om et overlagt angrep, og avslutter innlegget sitt med å skrive: «Ikke en dag går forbi uten at vi registrerer Den russiske føderasjonens forbrytelser mot vår kulturarv». Andre deler av klosterkomplekset ble også angrepet 12. mars og 10. mai.

Ifølge Det ukrainske kulturdepartementet har også én moske og to synagoger blitt ramma av angrep, sammen med flere katolske og protestantiske kirker.

День пам'яті та примирення російські війська завершили ракетним прицільним ударом по Георгіївському скиту...

Posted by Олександр Ткаченко on Monday, May 9, 2022

Krigsforbrytelser

Nettavisa Artnews kartlegger de viktigste angrepene på ukrainske kunst- og kultursteder. De fleste av disse har funnet sted i Øst-Ukraina, hvor mange av de hardeste kampene har skjedd. Noen av de mest alvorlige angrepene, med tanke på humanitære kostnader, var angrepet på Donetsk regionale dramateateret og kunstskolen G12 i Mariupol i mars.

Fordi byen nå er under russisk okkupasjon er det vanskelig å få bekrefta informasjon om dødstalla fra disse angrepene. AP anslår at rundt 600 sivile omkom i angrepet på teateret, mens BBC melder at omlag 400 mennesker gjemte seg i kjelleren da kunstskolen ble ødelagt i et bombeangrep.

Baptistkirka i Mariupol skal ha blitt ødelagt i et angrep 24. april.

I tillegg har titalls kulturskatter og monumenter blitt plyndra og ødelagt. Da Kuindzji kunstmuseum, som holdt til i et nyrestaurert art nouveau-bygg i Mariupol, ble plyndra for det som hevdes å være over 2.000 kunstverk bemerka Mariupols bystyre tørt at «russerne har lyktes i å befri oss – fra vår egen kulturhistorie». Bystyret hevder at verkene er tatt med til russisk-okkuperte Donetsk.

Under sin daglige oppdatering 7. mai fortalte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj at et russisk missil hadde truffet hjemmet til den russisk-ukrainske filosofen og nasjonalpoeten Hryhorij Skovoroda, i det han mente var et målretta angrep. Angrepet ses i sammenheng med at det i 2022 er 300 år siden Skovoroda ble født.

I talen roser Zelenskyj arven etter Skovoroda, og uttalte at han «lærte folk hva et ekte kristent liv kan være», og hvordan en person kan lære å kjenne seg selv. Videre sa presidenten at det nå later til at både «museer, det kristne verdensbildet og selvinnsikt anses som trusler for dagens Russland».

Angrep på kirker og kulturminner er et brudd på folkeretten. Ifølge Genève-konvensjonene er det en krigsforbrytelse «å begå fiendtlige handlinger retta mot historiske monumenter, kunstverk eller steder for gudsdyrkelse som utgjør folkenes kulturelle eller åndelige arv».

St. Tikhvin kirke i Volnovakha ble ødelagt i et russisk artilleriangrep 15. april. Ukraina.




Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt er tilknyttet Vårt Land som journalist i religionsavdelingen.

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion