«Gratulerer med dagen! I dag feirer vi Grunnloven, som er særlig viktig i disse tider, fordi den minner oss på våre friheter og muligheter».
Slik innledet Alma Nymoen Nilsen sin tale til lokalsamfunnet i Risør før barnetoget satte i gang. Selv har hun aldri gått i barnetog.
Familien hennes var tidligere med i Jehovas vitner, hvor man ikke feirer nasjonaldager. Nå har det gått noen år siden familien forlot trossamfunnet, og Nilsen har begynt og feire ting hun ikke tidligere har kunnet feire, som jul og bursdag. Men hun har hatt til gode å feire 17. mai.
Vårt Land intervjuet henne 16. mai, dagen før den store dagen. Hvorfor hun takket ja til å pang-debutere med en 17.mai-tale, forklarer hun slik:
– Jeg føler vel at jeg må ta igjen for alt jeg ikke har fått vært med på. Pluss at jeg har vært litt sint for at jeg ikke har kunnet feire før nå.
---
Jehovas vitner og 17. mai
- Fødselsdager, 17.mai, jul og andre høytider feires ikke av Jehovas vitner, da de ikke er nevnt i Bibelen.
- Slike høytider anses for å trekke oppmerksomheten bort fra Jesus og Gudsriket, og for å videreføre førkristne skikker og forestillinger.
- På nettstedet til Jehovas vitner skriver de at de må la være å feire nasjonaldager, og viser til Jesu ord: «De er ikke av verden, slik jeg ikke er av verden.» (Joh 17,16).
- Kilder: Store norske leksikon og www.jw.org
---
Fikk ofte spørsmål av andre barn
– Hvordan har det vært å ikke kunne feire 17. mai tidligere?
– Det har vært vanskelig fordi man føler seg veldig utenfor. På barneskolen var det alltid en stor greie. Alle skulle feire og spise is, og jeg slet med å forstå hva som var galt med 17. mai.
– Har medelever reagert på at du ikke feirer?
– Ja, på barneskolen fikk jeg mange spørsmål. Det var vanskelig at jeg ikke kunne svaret på flere av spørsmålene. Jeg visste ikke hva som var galt med å feire Grunnloven.
– Hva har du gjort på 17. mai tidligere?
– Jeg har bare hatt en fridag. Samtidig tenkte jeg at nå skjer det masse gøy som jeg ikke kan være med på.
Googlet «17. mai»
Nilsen synes det er spesielt å skulle skrive en 17. mai-tale da hun aldri har hørt en før.
– Er du redd for å si hurra på feil tidspunkt eller ikke vite hva du skal gjøre til enhver tid?
– Ja. Jeg kan for eksempel ikke noen sanger. Men jeg er kanskje ikke så stressa for det. Jeg vet ikke hva jeg kommer til å føle på egentlig.
– Kan du nasjonalsangen?
– Jeg kan kanskje to setninger. Jeg var ikke med å synge den på barneskolen.
– Har du måttet google «hvordan feire 17. mai?»?
– Ja. Jeg har googlet «17. mai», «17. mai-taler», «barnetog», og «Grunnloven».
– Hvilke følelser har du rundt at du skal holde en 17. mai-tale?
– Det er egentlig litt stressende. Alle elevene som jeg har gått med vet at jeg aldri er med på 17. mai. Men det blir også spennende og fint. Jeg er veldig glad for å endelig oppleve det.
Ville gå i tog
Da Nilsen fortsatt var medlem av Jehovas vitner, tenkte hun at det var riktig for henne å ikke feire nasjonaldagen. Hun følte seg likevel utenfor, særlig i møte med andre barn som lurte på hvorfor hun ikke kunne være med på feiringen.
– Selv om du tenkte at det ikke var riktig, savnet du å kunne feire?
– Det er vanskelig for alle barn å føle seg utenfor, men det var samtidig helt ukjent for meg å feire 17. mai. Det er vanskelig og savne noe, når man ikke vet hva man går glipp av i utgangspunktet. Men man vet at folk synes det er gøy.
– Jeg hadde lyst til å gå i tog og spise is og å ha noe å feire med familien. Vi feiret jo aldri noe som helst.
– Planlegger du å gå i tog i år?
– Jeg tror ikke jeg skal det, men det kan hende.
– Hvorfor tenker du at du ikke skal gå?
– Det kan hende det blir litt for mye for meg. Jeg må gjøre dette litt gradvis.
[ Fire samfunnsgrupper om nasjonalsangen ]
– Barn må bestemme
– Har du måttet forsvare hvorfor du ikke feirer?
– Nei. Jeg tror alle bare visste at jeg var Jehovas vitne og at jeg ikke feiret. Men de årene hvor jeg falt litt ut av Jehovas vitner, så var det fortsatt folk som spurte, og da visste jeg ikke hva jeg skulle svare.
– Tenker du at praksisen til Jehovas vitner er gal?
– Det er jo en del av religionen, så det er litt vanskelig å si. Men jeg synes det er en vanskelig situasjon å sette barn i. Jeg vil at barn skal kunne bestemme hva de vil selv.
Feiret bryllupsdag på bursdagen
Nå har Nilsen feiret både jul og bursdag, og i fjor konfirmerte hun seg. 17.mai er det siste hun ikke har markert, forklarer Nilsen.
– Det er veldig gøy og fint å få oppleve disse tingene, men det er samtidig ekstremt vanskelig.
– Hva er vanskelig med det?
– Først og fremst har jeg ikke en stor familie og feire tingene med. Men det har også vært mentalt vanskelig og vende seg til feiringene.
– Hvordan har det vært for familien å lære å feire forskjellige dager?
– Jeg kan si at første gang vi feiret jul var ganske stusselig. Men så fikk vi inn et juletre i fjor, og nå har pappa gått amok med julepynt, så det har vært ganske morsomt. Det har bare sklidd litt på plass.
– Hva har du gledet deg mest til å feire?
– Kanskje jul eller min egen bursdag. Bursdagen min er den samme datoen som foreldrene mine sin bryllupsdag, noe man kan feire som Jehovas vitner. Så hver bursdag feiret vi mamma og pappa, i stedet for bursdag.
[ Krussepresidenten: – Kom som du er ]
Feire uten frykt
– 17. mai assosieres med frihet. Har du reflektert rundt dette og din egen frihet?
– Ja, jeg er veldig glad for å kunne gjøre ting uten å konstant frykte at jeg gjør noe galt. Jeg får jo fortsatt følelsen av at jeg gjør noe feil, noe jeg fikk da jeg hadde konfirmasjon og feiret jul. Det er fordi jeg har vokst opp sånn, og disse tingene er uvant. Men det er noe jeg har klart og komme litt over.
– Vil følelsen av at du «gjør noe galt» være med deg resten av livet?
– Jeg tror ikke jeg klarer å unngå å tenke på det. Selv om jeg har vært ute av alt en stund, så føler jeg jeg fortsatt at alt er nytt og at jeg ikke er en del av dette egentlig.
– Hva betyr det for deg å være fri?
– Det er å få lov til å tenke og gjøre hva jeg vil, uten at jeg skal bli straffet for det eller truet med noe.
– Hva kommer du til å tenke på når du roper «hipp hurra» i morgen?
– Jeg kommer til å tenke mye på at det er min første gang på 17. mai. Jeg kommer også til å være glad for å feire sammen med andre som er gira og i feststemning.
[ Kongefamilien hilste barnetoget fra slottsballkongen ]
Hvordan det gikk
Vårt Land tok en kort prat med Nilsen etter at hun hadde holdt talen. Inntrykket er at det gikk bra.
– Hvordan har responsen vært?
– God. Det har kommet mange som jeg kjenner som har sagt at talen var bra.
– Hvordan var det å stå der oppe?
– Det gikk veldig fint. Men i starten var det litt vanskelig fordi vi skulle synge sanger sammen. Jeg stod der oppe og kunne ingenting. Da følte jeg meg veldig fremmed.
Nilsen avslører at hun ikke har gått i et tog enda, men utelukker ikke at det kan skje.
– Det kan hende jeg skal gå i borgertoget med faren min etterpå, sier hun.
---
Almas tale
- «Gratulerer med dagen! I dag feirer vi grunnloven, som er særlig viktig i disse tider, fordi den minner oss på våre friheter og muligheter.
- I år er det ekstra verdt å tenke over hva disse mulighetene betyr, og hvor heldige vi er som bor i et land med demokrati og likestilling. Krigen i Ukraina er ikke langt unna, og må få oss alle til å verdsette demokratiet og de frihetene vi har. Frihetene våre er det Grunnloven som sikrer, og det er faktisk Grunnloven vi feirer i dag: Med is, brus, pølser og barnetog.
- Barnetoget i Norge er en lang tradisjon. Det første barnetoget ble arrangert i 1869, men det så ikke ut som det toget dere nå står i. Halvparten av dere hadde nemlig ikke fått lov til å være med! Jenter fikk ikke lov til å delta før i 1889, 20 år senere.
- Hva i Grunnloven er egentlig viktig for oss? Grunnloven har et eget kapittel om menneskerettigheter, som handler nettopp om likestilling og om barn og unges beste. Noe jeg også synes er viktig er at den sier at barn har rett til utdanning, og sånn er det ikke i hele verden.
- Det at vi kan samles, som vi er her i dag, er heller ingen selvfølge i alle land. For eksempel kan folk i Russland bli satt i fengsel hvis de er samla i en gruppe mennesker, bare fordi de som bestemmer er redde for at folk skal protestere mot krigen. Grunnloven vår sikrer at vi både kan være sammen, og å si fra hvis vi er uenig i noe. Det vi feirer i dag er alt vi har kjært: At vi kan samles, ha ulike meninger og like muligheter, tro på det vi vil, bli forelska i hvem vi vil.
- Jeg håper først og fremst at alle får en fin dag med venner og familie, men også at dere tenker på de verdiene vi har i Norge skal vi ta vare på sammen, enten vi er født og oppvokst her eller nettopp er kommet hit.»
---
