Religion

Adresserte uroa i Misjonssambandet under preika

MISJONSSAMBANDET: Uroa etter at generalsekretæren gjekk av blei teke opp frå talarstolen i Misjonssalen sundag. – Me må spørje kva rolle me har spela for at Misjonssambandet denne gongen kunne bli ei slagmark, sa Fjellhaug-rektor i preika til kyrkjelyden.

– Me som kallar oss kristne er kalla til å elske kvarandre. Og kanskje må kvar enkelt av oss ransake oss sjølve, og spørje kva rolle me har spela for at Misjonssambandet denne gongen kunne bli ei slagmark.

Det er sundag føremiddag, og det er gudsteneste i ein av dei største forsamlingane i Misjonssambandet: Misjonssalen i Oslo.

På scenen står Frank-Ole Thoresen og held dagens preike. Til vanleg er han rektor på Fjellhaug Internasjonale Høgskule, som er eigd av same misjonsorganisasjon. I stolradene sit fleire Misjonssambandstoppar.

Påkledninga til dei frammøtte varierer på ein skala frå shorts og hettegenser til bunad. To unge, lovande blir konfirmerte i dag. Ein høgtidsdag.

Men det er også den fyrste sundagen etter at det blei klart at generalsekretær i Misjonssambandet, Øyvind Åsland, går av, etter svært kort varsel.

Maktkamp og splitting

Det tok rektoren og Misjonssal-gåaren, Thoresen opp frå scenen. Han snakkar om einskap mellom kristne, og korleis Jesus visste at det kom til å bli vanskeleg.

Portrett av Frank-Ole Thoresen, rektor ved Fjellhaug internasjonale Høgskole.

– Opp gjennom historia til kyrkja ser me at han fekk rett. Han visste at kyrkja kom til å bli ei slagmark, med religionskrig, maktkamp og splitting. Ein arena for sjølvhevding. Kamp for posisjonar. Maktutøving. Jesus visste at etterfølgjarane hans var skrøpelege syndarar som ville angripe og skade kvarandre og skape sår.

Thoresen oppmodar alle til å tenkje over si eiga rolle i konflikten:

– Kva har eg tenkt, kva for nokre kommentarar har eg late falle? Korleis har eg omtalt andre? Kva har eg «lika», delt eller kommentert i sosiale medium? Har eg vore ein konfliktdrivar eller ein konfliktsøkjar?

Pastor: Ei opplagt uro

Konstituert pastor i Misjonssalen, John-Kjetil Gagnat, merkar at folk i kyrkjelyden har fått med seg kva som har skjedd i moderorganisasjonen dei siste dagane, og at det blir snakka om.

– Det er heilt opplagt at det er ei uro. Det er mange som går her som har ein sterkt eigarskap til Misjonssambandet, seier Gagnat.

Gudsteneste i Misjonssalen sundag 15. mai 2022.

Han meiner brorparten av forsamlinga har ei eller anna form for bakgrunn i misjonsorganisasjonen. Pastoren har ikkje fått direkte førespurnadar om samtaler om det som har skjedd, men seier at fleire har tatt det opp med han etter gudstenesta eller i andre uformelle samanhengar.

Gagnat seier han er takksam for tenesta og innsatsen til Åsland dei siste tolv åra, men at han utover dette ikkje ynskjer å uttale seg om avgangen hans.

Saknar informasjon

Elisabeth Guttormsen går i Misjonssalen og har vore engasjert i Misjonssambandet i mange år. Ho har snakka med fleire om at Åsland har gått av, og opplever at det er noko mange er opptekne av.

– Folk reagerer kanskje mest på at det har skjedd så brått, og kvifor me ikkje kan få vita meir om kva som har skjedd. Eg har respekt for at ein ikkje kan seie alt, men når dei seier at det ikkje er på grunn av ei stor hending verkar det endå rarare at ein held ting så skjult.

Gudsteneste i Misjonssalen sundag 15. mai 2022.

Tone Østby er einig. Ho jobbar til vanleg som song- og musikkleiar på Misjonshuset i Kristiansand, og er altså tilsett i Misjonssambandet. Men no er ho i permisjon og på gudsteneste i Misjonssalen i Oslo.

– Eg har tenkt på om det var nødvendig å gje Åsland munnkorg? Eg kjenner han som ein dyktig leiar som er visjonær, samstundes som han er ein jordnær leiar som ser den enkelte. Han er ein klok person og eg trur det hadde gått heilt fint om han ikkje fekk munnkorg. Og kanskje ville ein vore tent med det, at ting då verka meir ryddig?

Østby refererer til ei sluttavtalen mellom Åsland og hovudstyret som legg føringar på kva partane kan uttale seg om.

Guttormsen seier ho opplever at folk ikkje er så opptekne av å velje «side» i forbindelse med avgangen til Åsland.

– Det er meir at me er opptekne av å forstå og å forbetre oss. Og sjølvsagt skal misjon og visjonen til Misjonssambandet ha hovudfokus, men det betyr ikkje at me skal feie alle andre saker under teppet. Me skal framleis vera opptekne av god kommunikasjon i organisasjonen, meiner Guttormsen.

Både ho og Østby var glade for at Thoresen tok opp uroa i organisasjonen frå talarstolen.

Tid for å sørgje

I preika seier rektoren at han trur alle er einige om at ingen har ynskt kvarandre vondt i Misjonssambandet. At alle meiner godt, men kan ha late seg rive med av «dynamikken i konflikta», og alt det har med seg av sinne, smerte og fortviling. Aksjon og reaksjon.

– No er det tid for å stoppe. Tenkje. Kanskje er det tid for å vende lyskastaren mot oss sjølve? Kanskje er det tid for bøn, sjølverkjenning og oppgjer.

Stemma får ein liten brest, men han hentar seg inn att.

– No er tida for å sørgje.

Han ber ei bøn for konfirmantane. For den verdsvide kyrkja. Men også for Misjonssambandet: For hovudstyret, tilsette ved hovudkontoret, for leiargruppa ved fornamn på alle. Og til slutt:

– Vi ber for Øyvind og Reidun. Hald di hand over dei, Herre. Det ber me om i ditt eige, heilage namn. Amen.

Forsamlinga stemmer i på Hvilken venn vi har i Jesus.

Les mer om mer disse temaene:

Marit Mjølsneset

Marit Mjølsneset

Marit Mjølsneset er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion