Religion

Får sin egen sang om velsignelse fra pappa

MUSIKK: Ikke alle ungdommer er like heldige som Lukas Emile Østby (14). Han har en far som gir ut en egen sang til ham når han snart skal konfirmeres. Den handler om velsignelse.

Lovsangsleder David André Østby er ikke som fedre flest. Der andre strever for å få haltende verselinjer til å gå opp i en hyllest av konfirmanten, lager Østby like godt en helt ny låt til sin 14-åring. Sangen kommer ikke på «det rosa arket» under festen, men slippes på nett.

– Dette er på mange måter min konfirmasjonstale, med melodi, sier pappa Østby som er vokst opp med løftede armer og mye frelsesfryd i pinsekarismatiske kretser, men godt vet at livet ikke bare bringer jubel.

Sangen til Lukas Emile avspeiler det.

41-åringen er ikke bare lovsanger, men også leder i Filadelfiakirken Oslo. Han er nå kreativ pastor i menigheten der han vokste opp som yngste sønn av pinsepredikanten David Østby (86) og del av en landskjent pinsevennfamilie.

Som sin far ble han sanger og musiker, og siden 2007 har han gitt ut ti lovsangsalbum og – medregnet den siste sangen til sønnen – syv singler, ofte med oppløftende tekster om kristenlivets gleder. Det har slått an, og i 2014 lå han helt oppe på en 22.-plass på VG-lista med albumet Eksplosjon.

Ikke bare halleluja

Siden han begynte å synge offentlig, har det skjedd en endring i sangene.

– Det er forskjell på det jeg skriver i dag og det jeg sang om da jeg var 20. Nå er jeg mer preget av livet jeg har levd, sier David André til Kristelig Pressekontor.

De senere åra er det blitt større bredde og dybde i tekstene. Responsen han får, tyder på at folk setter pris på at han ikke bare skriver halleluja-sanger, men også låter som er preget av tilværelsens mørkere sider – som opplevelsen av at Gud noen ganger er langt borte.

David Andre Østby, Bønn for Oslo 2021

– Det er et spenn i livet, slik som i davidssalmene, sier Østby med henvisning til sin kjente navnebror. Både Bibelens David og David André erkjenner at livet ikke bare er jubel, men at mennesker iblant må rope på Gud i knestående stilling.

– Kristenlivet rommer begge deler og alt midt imellom. Vi kan komme til Gud også med det som er krevende. Jeg tror han heller vil det enn at vi blir stille når ikke alt er bra, sier han.

Velsignelsessang

Sangen han har skrevet til sønnen Lukas Emile foran konfirmasjonen, handler delvis om dette; at livet ikke alltid er lett og at en konfirmantpappa ikke kan garantere for en gyllen fremtid. Men: Fars velsignelse kan Lukas Emile alltid regne med – også i sanglig form.

– Jeg har fulgt det sporet når jeg har skrevet denne sangen til Lukas Emile, sier David André.

– Hva er budskapet ditt til junior?

– Det jeg har skrevet, er en velsignelsessang. Den heter Alle dine dager, og jeg har laget teksten slik at Lukas Emile skal vite at han alltid er velsignet.

Jeg ville skrive en sang for å ønske Lukas Emile det aller beste i livet.

—  David André Østby

David André henviser igjen til Det gamle testamente.

– I hele GT og i Bibelen ellers står velsignelse sentralt. Far velsigner sønn og de kommende generasjonene. I dette ligger det gode ønsker for fremtiden, men også ord til formaning. Og så er det ofte et profetisk blikk på det som skal komme.

– Dette er omtrent som patriarken Jakob på sengekanten før han skal dø?

– Ja, sangen er løselig inspirert av slike scener fra Bibelen. Jeg ville skrive en sang for å ønske Lukas Emile det aller beste i livet. Det er lett å bli styrt av ulike vinder som blåser, så min bønn for barna er at de må holde blikket på det som er målet for våre liv, å følge Jesus. Folk sier gjerne at «Du må følge hjertet ditt», men Bibelen sier hjertet er svikefullt, og vi styres av følelser som ikke alltid er til det beste for oss. Da blir «Følg ditt hjerte» det verste rådet du kan gi en konfirmant, sier pastorpappa Østby som sammen med kona Marian har tre sønner han ofte ber for.

Bønnene handler mye om beskyttelse:

– Den nye sangen er nærmest en desperat bønn om at det skal gå barna mine godt og at de skal ha vinden i ryggen og et klart mål for veien framover, sier han.

Musikkmiljø

Selv var David André en nokså forsagt fyr da han sto til konfirmasjon. I oppveksten trodde han aldri han skulle stå fremst på podiet i Filadelfiakirken med gitaren og lede en fullsatt sal i lovsang. Til det var han altfor beskjeden.

David Andre Østby, lovsang 19

– Sosialt var beskjedenheten min ganske krevende for meg i perioder. Jeg hadde vanskelig for å få venner og finne meg til rette. Jeg vokste opp her i Filadelfia, men tenkte det kanskje var greit å begynne å gå i en annen menighet, sier han.

Men noe snudde.

– Musikken reddet meg. Jeg kom inn i et tenåringsband, og de andre som var med der, ble mine venner. Vi sang lovsanger og spilte sammen, og det hjalp meg med å finne meg selv midt i min beskjedenhet. Det lærte meg å gjøre ting jeg aldri hadde trodd jeg skulle gjøre.

41-åringen forteller at 14-åringen som ikke turte så mye, sto hjemme på gutterommet og drømte og øvde. Da så han for seg at han opptrådte offentlig med sanger han hadde lagd.

– Men jeg trodde ikke jeg ville våge det, sier han.

Ikke press

– Som sønn av en kjent pinseprofil fra en tid der det ble lagt mye vekt på åndsdåp og tungetale, har du kjent et press for å få slike erfaringer?

– Jeg har fått det spørsmålet noen ganger, og jeg kjenner mange som har ment det var krevende å vokse opp i pinsekretser. Men jeg har ikke følt at jeg måtte leve opp til noe. Jeg har hatt gode foreldre som har vært gode eksempler, og det er ikke så mye opprør i meg. Jeg er ganske tilfreds med oppvekstens omstendigheter. Noe av det kommer nok av at jeg har båret mye av det samme kallet som pappa. Både han og jeg har spilt inn musikk, begge har vært ansatt i Korsets Seier og begge har vært pastor i Filadelfia, sier David André Østby.

Jeg har gjort det jeg kan for å vise dem veien, så er det opp til barna å ta det endelige valget selv.

—  David André Østby

Han mener han som tenåring på 1990-tallet levde i en endringstid i Pinsebevegelsen der man nok var opptatt av Åndens gaver, men der forventningene til hvilke utslag dette skulle gi, ikke var så stramme som før, og de som manglet åndsdåpsopplevelsen ble ikke betraktet som et B-lag lenger.

«Kravet» om tungetale forsvant, og formene endret seg. Selv møtte han kloke ledere som ikke formidlet noe press.

David André Østby konkluderer med at han nok var en beskjeden pinseungdom, men høyst tilfreds og absolutt velsignet. Han håper hans egne sønner kan si det samme.

På nyåret ble Lukas Emile døpt etter eget ønske. Det skjedde ikke etter press hjemmefra.

– For meg som pappa kommer ikke åndsdåpen og tungetalen først, men at Lukas Emile og lillebrødrene hans følger Jesus. Jeg har gjort det jeg kan for å vise dem veien, så er det opp til barna å ta det endelige valget selv.


Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion