Religion

Russiske kirkeledere fremstiller invasjonen av Ukraina som en åndskamp

PODKASTEN ÅPENBART: På drøye 30 år har antallet ortodokse kirker i Russland økt med nesten 500 prosent. Det kommer til syne i krigen. – Invasjonen framstilles som en redningsaksjon fra Vesten og de «sataniske kreftene», forteller Russland-kjenner.

– Jeg leste mange historier om russiske dissidenter som ble forfulgt for sin tro, forteller forfatter og kulturhistoriker Caroline Serck-Hanssen om hvordan hun allerede som 14-åring ble interessert i hva som foregikk i Sovjetunionen.

Under kommunistregimet drev myndighetene en streng ateistisk politikk. Religion var «opium for folket», og for de fleste praktiske formål forbudt.

– Da broren min dro på skoletur i 1986, ble bussen endevendt på jakt etter religiøs litteratur, sier Serck-Hanssen i den nyeste episoden av Vårt Lands podkast Åpenbart, hvor hun er gjest.

Så kom et vendepunkt.

Én mann har særlig ære

– Det har skjedd en revolusjon, konkluderer Serck-Hanssen.

I 1988 var det omtrent 7.000 åpne ortodokse kirker i Sovet, forteller hun. I dag er det om lag 40.000.

Det er fristende å si at tradisjonelle verdier handler om ett ord: Homofili.

—  Vebjørn Horsfjord

Mye skjedde da den russisk-ortodokse kirken skulle markere sitt 1000-årsjubileum. Omsider ble konfesjonens spesielle historiske og kulturelle betydning anerkjent av de russiske myndighetene.

– Tallet på dem som identifiserer seg som ortodokse har steget. Men det betyr ikke dermed at folk har blitt så mye mer religiøse – det er en kulturell pakke. Du har til og med et begrep om mennesker som kaller seg «ortodokse ateister», sier Serck-Hanssen.

Men det er spesielt én statsleder som har løftet fram den ortodokse kirkens betydning: Vladimir Putin – særlig siden han kom tilbake til makta i 2012.

---

Podkasten Åpenbart

  • Vårt Lands samtalepodkast, som «stiller spørsmål som ikke nødvendigvis har åpenbare svar».
  • Annenhver mandag inviterer religions- og featureredaktør Elise Kruse og journalist Ruth Einervoll Nilsen kloke personer til å reflektere rundt tematikk fra religionens, eksistensens, etikkens og åndelighetens verden.
  • Episodene kan høres på de fleste strømmetjenester for podkast, blant andre Apple, Spotify, Google og PodBean.

---

– Fra den perioden og utover ser vi tydelig at kirke og stat, eller Putin og patriark Kirill, blir veldig nær hverandre, forteller professor i religion, livssyn og etikk, Vebjørn Horsfjord, som også er gjest i podkasten.

Kirken og staten har flere overlappende interesser, slik forskeren ved Høgskolen i Innlandet ser det. En av dem: å sikre «tradisjonelle verdier».

– Det er fristende å si at tradisjonelle verdier handler om ett ord: Homofili. For å sette det veldig på spissen, sier Horsfjord i episoden.

En kamp mellom det gode og det onde

De seneste årene har denne verdikampen tilspisset seg, og fått gjennomslag i både retorikk og lovverk. Nå ser man også at invasjonen av Ukraina delvis blir begrunnet som en metafysisk kamp, iallfall hos patriark Kirill.

– Når vi snakker om «tradisjonelle verdier» handler det mye om å beskytte familien og en viss skepsis til likestilling. Men påfallende mye handler om LHBTQ-rettigheter og skepsis til dette, forteller Horsfjord.

Over 80 prosent av russere mener homofili er galt, religiøse eller ikke, legger han til. Disse verdikonservative strømningene benyttes nå, ifølge ham.

– Det er et bilde som tegnes av at Russland skal ta vare på de tradisjonelle verdiene og den tradisjonelle kristendommen, og at det står i en konstant og fundamental konflikt med Vesten, sier Horsfjord.

– Homofili og likestilling «kommer fra Vesten», som er dekadent og er i ferd med å «gå under i sin dekadanse».

For patriark Kirill har dette åndelige dimensjoner, forteller Serck-Hanssen.

– Han fremstiller krigen som en slags redningsaksjon fra Vesten og de «sataniske kreftene». Det er en metafysisk kamp mellom det gode og det onde, sier hun.

Hør episoden her

Trenger du flere grunner til å lytte? Episoden byr også på historien om patriark Kirill på slalåm, en introduksjon til begrepet «kleptopølser» – og ikke minst hva som vil skje med den russisk-ortodokse kirkefamilien utenfor Russland som en konsekvens av krigen, og patriarkens territorielle paradoks ved invasjonen.




Ruth Einervoll Nilsen

Ruth Einervoll Nilsen

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.

VL anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion