Religion

Muslimske pasienter trenger hjelp til å bryte fasten

RAMADAN: Flere muslimske pasienter kjenner på en religiøs og kulturell barriere når de mottar helsehjelp. Imam og muslimsk samtalepartner ved Oslo universitetssykehus, Abdifataah Mohamed Mahamud, sørger for at de likevel kjenner seg ivaretatt.

– Ramadan kan sammenlignes med en åndelig-eksistensiell ladestasjon. Man går gjennom en personlig renselse når man er fastende, fordi da skal man bli en bedre versjon av seg selv, sier Abdifataah Mohamed Mahamud, muslimsk samtalepartner og imam ved Oslo universitetssykehus (OUS) og Sykehjemsetaten.

– Å avstå fra livets beste nytelser, gjør at man blir ydmyk og at man verdsetter velsignelsene som man til vanlig kan ta for gitt, fortsetter imamen.

Det er ramadan, én av muslimenes viktigste høytider. Fra morgengry til solnedgang, i år fra 2. april til 2. mai, faster muslimene ved å avstå fra seksuelt samvær, mat og drikke. En skal ikke innta noe som helst, inkludert medisin som tas gjennom munnen eller nesen.

Men fasten er viktig, og det å gjøre fritak fra fasten ved å innta næring og medisiner, kan sitte langt inne for en muslim.

– Siden fasten uttrykker kjærlighet til Gud, må man gi slipp på det man er mest glad i livet for Gud, forklarer Mahamud.

Selv med legens klare viten og råd, kan det virke som at medisinsk kunnskap ikke alltid er nok. Tematikken vekker interessen til lederen for prestetjenesten, Harald Nydal:

LEDER: Harald Nydal er leder for prestetjenesten ved Oslo Universitetssykehus.

– Det er en interessant sak det der. Helsepersonell er profesjonelle og vet at du kan ivareta dine religiøse plikter og ta medisiner. Men det er først når Mahamud kommer, at pasienten kjenner en lettelse og trygghet. Det er en barriere som løses når du kommer, sier Nydal.

Sterke assosiasjoner og tradisjoner

De religiøse kildene, Koranen og profetens tradisjon, er tydelige på at det er ulike grupper mennesker som er fritatt fra den muslimske fasten: Barn, utviklingshemmede, psykisk syke som ikke er i stand til å forstå fastens mål og mening, de syke som kan ta skade av fasten, kronisk syke og reisende, samt kvinner som er menstruerende, gravide og ammende.

Men det sterke båndet til ramadan gjør at muslimer kan ønske å tøye sine begrensninger, fordi det er så viktig for dem.

Det er her Abdifataah Mohamed Mahamud blir avgjørende. Det hjelper nok at Mahamud i tillegg til å være muslimsk samtalepartner, er imam, innrømmer han.

– De har fastet fra de var unge med familien samlet. Da avslutter familien fasten sammen, for så å gå til moskeen og be nattbønn. Alle disse assosiasjonene gjør at man vil holde fast på det, selv om det er vanskelig.

Abdifataah Mohamed Mahamud (30) blir muslimsk samtalepartner i ny stilling ved Oslo universitetssykehus.

Sykehjemsprest Asle Rossavik.

Å ikke faste = å gi slipp på Gud

En gjenganger fra en nølende muslimsk pasient kan lyde slik: «Jeg er ganske syk, og jeg vet det ikke er bra for meg, men jeg kan jo klare å faste.» Samtalene handler ofte om tvilen og går på: Hva sier legen og hva er egne refleksjoner deretter?

Ved å reflektere sammen med pasienten, komme med beroligende ord og koranenlesing, hjelper Mahamud pasienten med å komme til en erkjennelse om å gjøre fritak fra fasten.

– Du evner ikke å faste, og Gud belaster oss ikke for mer enn det vi kan bære. Han kjenner våre begrensninger, det er derfor han har gitt oss fritak. Pasienten erkjenner dette selv uten at jeg trenger å konkludere for dem.

---

Prestetjenesten og Samtalepartnerteamet

  • To ulike tjenester hvor en samtaler og veileder pasienter og pårørende, samt bistår i etiske og religiøse problemstillinger.
  • Prestetjenesten er OUS’ sykehusprester som bistår med samtale og veiledning i ulike menneskelige, åndelige og eksistensielle spørsmål.
  • Prestetjenesten er en godt etablert tjeneste fra 1919.
  • Samtalepartnerteamet består av 14 samtalepartnere fra 11 ulike tros- og livssynssamfunn.
  • Samtalepartnerteamet startet som et prosjekt i 2011, og har siden 2013 vært et fast tilbud.

---

Har samme kultur og tro

Mahamud sin stilling er en uavhengig stilling, men han samarbeider tett med OUS’ såkalte Samtalepartnerteam. Det er et tilbud på siden av den godt etablerte Prestetjenesten, og består av 14 samtalepartnere fra elleve ulike tros- og livssynssamfunn.

Som muslimsk samtalepartner og imam går hovedsakelig Mahamuds stilling ut på å samtale med muslimske pasienter og pårørende, i tillegg til å drive undervisning for helsepersonell. Samtalene kan gjelde alt fra eksistensielle tanker til konkrete forespørsler om ritualer og bønn.

– Sammen med mine prestekolleger, tjener jeg det eksistensielle behovet på et sykehus. Det blir aktualisert når man er i en krise eller under et sykdomsforløp. Da er det godt å snakke med en som kan snakke samme språk, har samme kulturforståelse og deler samme tro, sier Mahamud.

– Prosjektstillingen til Abdifataah kom som følge av at det oftest var imamer pasientene ønsket som alternativ til prest, sier Harald Nydal, leder for Prestetjenesten.

Abdifataah Mohamed Mahamud (30) blir muslimsk samtalepartner i ny stilling ved Oslo universitetssykehus.

Sykehjemsprest Asle Rossavik.

Etterlengtet ressurs

Både Nydal og Mahamud erkjenner at behovet for en muslimsk samtalepartner har vært en etterlengtet ressurs for pasienter, pårørende og helsepersonell. Det samme forteller interne registre på OUS.

I 2021 ble samtalepartnertjenesten for andre tros- og livssynssamfunn enn prestene tilkalt 70 ganger. Av disse gjaldt 95 prosent muslimske pasienter og pårørende.

Det er en høy prosentandel?

Nydal nikker og tenker seg litt om. Det finnes nok ikke et konkret svar på hvorfor, men han viser til at befolkningssammensetningen i Oslo kan skyldes en del av prosentandelen og at islam er den nest største religionen i Norge. Mahamud svarer på vegne av muslimene og reflekterer over egne erfaringer med en viss varsomhet:

– For muslimer er tro viktig. Det er en tro som er visuell ved at den for eksempel har konkrete praksiser i løpet av dagen. Disse praksisene blir viktigere for mange når de er i livets siste fase.

Abdifataah Mohamed Mahamud (30) blir muslimsk samtalepartner i ny stilling ved Oslo universitetssykehus.

Sykehjemsprest Asle Rossavik.

Kropp og helse har førsteprioritet

I tillegg til de klare inndelingene og rådene i Koranen, setter muslimene hensynet til kropp og helse høyt, understreker Mahamud.

– Kroppen blir sett på som en gave fra Gud som vi plikter å ta vare på. Det gjelder også om det går på bekostning av religiøse forpliktelser. Liv og helse har høy prioritet, som betyr at hvis liv står i fare, tar religiøse regler hensyn til det.

Når vi tilrettelegger for at personen skal føle seg ivaretatt, er for mange det åndelige like viktig som det fysiske

—  Abdifataah Mohamed Mahamud

Les mer om mer disse temaene:

Cathrine Northug

Cathrine Northug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion