Flere amerikanere vender kirken ryggen. Mange av dem for godt

American Enterprise Institute offentliggjorde torsdag en forskningsrapport som viser at amerikanere i stigende antall snur ryggen til kristne menigheter.

Nettavisen Christian Post melder at den såkalte «generasjon Z», som er unge født fra midt på 1990-tallet til et lite stykke ut på 2010-tallet, har hatt helt andre erfaringer med religion i sin oppvekst enn tidligere generasjoner har hatt.

Nå mener 35 prosent av alle amerikanere at religion gjør mer skade enn det gagner, mens hele 69 prosent av dem som har vokst opp uten religiøs påvirkning hjemmefra, sier religion skaper flere problemer enn det løser.

Tidligere troende

Rapporten tegner et bilde der den stigende motviljen mot aktivt religiøst liv er en effekt av den oppdragelsen tidligere troende foreldre har gitt sine barn.

Dagens unge voksne, generasjon Z, er simpelthen ikke blitt tatt med til kirker eller andre gudshus og hører i stigende grad heller ikke til noe trossamfunn.

Hvis noen hadde en sterk religiøs erfaring i oppveksten, er det sannsynlig at de vil opprettholde troen og trospraksisen i voksen alder

—  Daniel A. Cox, direktør for Survey Center on American Life

Rapporten Generation Z and the future of faith in America er forfattet av seniorforsker Daniel A. Cox. I tillegg til jobben ved American Enterprise Institute er han også direktør for Survey Center on American Life. Han tegner et komplisert bilde av amerikansk religiøsitet og hvordan religion spiller en stadig mindre rolle i amerikansk dagligliv.

– Unge voksne i dag har helt andre religiøse og sosiale erfaringer enn tidligere generasjoner, sier Cox til Christian Post.

Forskeren sier foreldrene til både generasjon Z og de som er noe eldre, den såkalte generasjon X – som ble født tidlig på 1980-tallet og utover – gjorde lite for å oppmuntre sine barn til formell religiøs aktivitet.

[ Denne helgen samles 2.000 unge til kristen ungdomsfestival i Stavanger ]

Færre ber bordbønn

– Mange som praktiserte en tro i oppveksten, for eksempel ved å be bordbønn, har sluttet med det. Det er blitt mer et unntak enn en regel at man ber for maten, sier Cox.

Han sier videre at så lenge man har forsket på amerikaneres religiøse liv, har den religiøse tilknytningen i oppveksten vist seg å være bestemmende for den religiøse aktiviteten senere i livet. Dess mindre trospåvirkningen var i barndommen, dess mindre sannsynlig er det at noen antar en gudstro når de blir voksne.

– Hvis noen hadde en sterk religiøs erfaring i oppveksten, er det sannsynlig at de vil opprettholde troen og trospraksisen i voksen alder. Uten en slik sterk religiøs erfaring, vil amerikanere føle seg mindre knyttet til de tradisjoner og den tro som deres foreldre hadde, forklarer forskeren.

– Generasjon Z mangler ikke bare religiøs tilhørighet. Det er også mye mer sannsynlig at de betrakter seg som ateister eller agnostikere,

—  Daniel A. Cox, direktør for Survey Center on American Life

Gjelder alle religioner

Den eneste «trøsten» å finne for kristne trossamfunn i undersøkelsen, er at nedgangen i gudstro gjelder på tvers av det religiøse USA. Utviklingen finner ellers sted på tross av at det påviselig er mange helsemessige fordeler med å ha tilknytning til et trossamfunn.

Trenden er dessuten ikke ny. Den har pågått i nesten 30 år. Men generasjon Z er nå den minst religiøse generasjonen USA har hatt. 34 prosent av dem oppgir at de ikke har noen religiøs tilknytning. Tallene for generasjon X er 29 prosent. Sammenligner man med etterkrigsgenerasjonen, såkalte baby boomers, var det bare 18 prosent av dem som ikke hørte til noe trossamfunn. Tallet for deres foreldre var 9 prosent.

[ Tidligere pastor i Hillsong Norge: – Den sosiale kontrollen i Hillsong er sterk ]

Flere ateister

– Det som kjennetegner generasjon Z er ikke bare at de mangler religiøs tilhørighet. Det er også mye mer sannsynlig at de betrakter seg som ateister eller agnostikere, sier Cox.

18 prosent hører ifølge rapporten til i denne gruppen. Til sammenligning var det bare 4 prosent i førkrigsgenerasjonen som var ateister eller agnostikere.

Den økende mangelen på gudstro innebærer også at amerikanere i minkende grad stoler på representanter for trossamfunnene. I 2021 meldte bare 37 prosent av amerikanerne at de hadde en betydelig eller stor grad av tillit til trossamfunnene. Det er en stor nedgang fra 2001 da 60 prosent sa de hadde betydelig eller stor tillit til dem.

Mer enn halvparten av alle amerikanere mener fortsatt det er bra at barn får en religiøs oppvekst. Her viser tallene en økende polarisering siden hele 82 prosent av dem som mangler tilknytning til et trossamfunn, mener det motsatte. Bare 40 prosent av dem som hører til i generasjon Z, ser positivt på at foreldre gir barn en religiøs oppdragelse.

[ For éin månad sidan kom Morten Simonsen «heim». Då blei han katolikk ]