FN-observatør bekymret for hvordan religiøse blir brukt som brikker i krig og konflikt

– Jeg har mottatt rapporter om gudshus som har blitt angrepet, og generelle bekymringer fra religiøse som nå må flykte til andre land, forteller Ahmed Shaheed.

Den avtroppende FN-rapportøren sitter i en hotellstol med utsikt over Stortinget og forteller om de seneste rapportene fra Ukraina. Tidligere har hans folk på bakken i Ukraina observert at medlemmer av Jehovas vitner og Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige, også kjent som mormonere, blir uthengt som «spioner for Ukraina og vesten». Observasjonene er gjort i utbryterrepublikkene Donetsk og Luthansk. Det kommer frem i hans siste rapport før han fratrer vervet sitt som observatør for religion og trosfrihet.

En lite oppløftende rapport. Antall mennesker på flukt fra krig og konflikt har nådd et historisk nivå. Nærmere bestemt 82,4 millioner mennesker er drevet fra hjemmene sine over hele verden. I disse krigene og konfliktene er det grimme eksempler på forfølgelse av religiøse. Og de er ikke tilfeldige ofre, men en del av krigførernes strategier.

Store følelsesmessige tap

I 2001 sprengte Taliban verdens største buddha-statue i Afghanistan. Sprengningen av den minst 1500 år gamle statuen var ikke bare et tap for verdensarven. Men et stort følelsesmessig tap for buddhister både i og utenfor landet. Slike angrep på religiøse monumenter er ikke tilfeldige, ifølge Shaheed.

– Ved å angripe følelsesmessig viktige symboler angriper de (Taliban journ.anm.) deres religiøse identitet. På den måten forsøker de å svekke de religiøses moral, forklarer Shaheed.

Og i verste fall; når noen blir «riktig gale», slik Shaheed betegner det, angriper de religiøse bygninger.

– Fordi de vet at sivile har søkt tilflukt der, forklarer han, og viser til eksempel fra borgerkrigen i Sri Lanka da en kirke i Navaly ble bombet. 147 sivile døde.

Men i hvor stor grad lykkes krigfører å pulverisere trossamfunn? I liten grad, ifølge Shaheed.

Én jøde igjen i Jemen

– Hvis noen forsøker å oppnå undertrykkelse gjennom forfølgelsen, mislykkes de, sier han og forklarer:

– Desto mer et samfunn blir angrepet. Desto mer mobiliserer de. Jeg har ikke sett noen eksempler på at trossamfunn har blitt utryddet, sier han.

Men det finnes eksempler på land der religiøse minoriteter nærmest er utslettet.

– Før krigen var det et par tusen jøder i Jemen, nå er det igjen én jøde, og han sitter i fengsel. I Afghanistan er det 200 sikher igjen. De har forsøkt å komme seg ut av landet siden i fjor sommer.

– Finner religiøse som er drevet på flukt trygge steder å praktisere religionen sin?

– På generelt grunnlag, nei.

– Vi ser at de lider store emosjonelle og kulturelle tap, og for de som drar tilbake er infrastrukturen for religionen deres ofte helt ødelagt.

FN kan gjøre lite

Det mangler ikke på religiøse minoriteter som er utsatt for trakassering eller forfølgelse. Men det som bekymrer Shaheed mest er de overordnede trekkene. Land som praktiserer dødsstraff fordi du vil bytte religion eller blir beskyldt for å spotte en gud. Og den systematiske undertrykkelsen av kvinner, som mange land forsvarer med religion.

– Det er relativt enkelt å be om en slutt på at kvinners rettigheter blir undertrykket. Mennesker dør av det, sier han, og kommer med et eksempel.

– Land som nekter kvinner helsehjelp knyttet til seksuelle og reproduktive rettigheter. Mange kvinner dør av den manglende helsehjelpen.

– Hva kan FN gjøre?

– FN kan gjøre lite. Det ser man med krigen i Ukraina. Sikkerhetsrådet kan ikke gripe inn.

Men FN kan dele mer av informasjonen de sitter på, mener Shaheed.

– FNs høykommissær for menneskerettigheter har angivelig en rapport, som dokumenterer overgrep mot uigurene i Kina, som ikke er publisert, forteller han.

Shaheed vet ikke hvorfor rapporten ikke er publisert, men sier:

– Vi kan generelt bli bedre til å offentliggjøre rapporter. På den måten kan vi bidra til at land som Norge kan handle, sier han og forklarer.

– Hvis det kommer en rapport fra FN veier den tyngre enn om rapporten kommer fra for eksempel et trossamfunn, sier han.

Trossamfunn med bistand fra totalitære stater bør beholde statsstøtten

Tros- eller livssynssamfunn vil kunne nektes statstilskudd dersom de «i løpet av et kalenderår mottar ett eller flere bidrag som til sammen utgjør 35.000 norske kroner eller mer, fra en stat som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet», het det i et høringsnotat fra barne- og familiedepartementet i fjor sommer.

Forslaget møtte skepsis. Deriblant fra Muslimsk Dialognettverk. Styremedlem Basim Ghozlan mente forslaget rammet muslimske trossamfunn og rapporterte til FN om forslaget.

Ahmed Shaheed tror ikke det er et klokt virkemiddel å bestemme hvilke land trossamfunn skal få ta imot støtte fra.

– Jeg forstår bekymringen fra politikere om nødvendigheten for å adressere finansiering som kan komme fra terrororganisasjoner.

Han påpeker:

– Alle har rett til å samle inn penger til deres trossamfunn. Man må heller problematisere bruken av pengene, ikke hvor pengene kommer fram sier han.

[ Det bør bekymre oss når den Moskva-vennlige biskopen i Murmansk slår fast at Sør-Varanger er et russisk-ortodoks område. ]

Vestlige demokratier har også problemer

I store trekk er det mye tryggere å være religiøs i vestlige demokratier. Men har vi utfordringer her også?

– Det korte svaret er ja, ifølge Shaheed.

– I sekulariserte samfunn møter religiøse holdninger ofte utfordringer, sier han og kommer med et eksempel.

– Kan en lege som er katolikk og tror på kirken, motsette seg å utføre abort? I mange sekulære land er svaret kanskje, men det heller mot nei, sier han.

– Er det etter din mening, nok rom for konservative religiøse holdninger i sekulære land?

– Ja, vi bør anerkjenne og feire mangfoldet av religioner og trosretninger. Det inkluderer folk som tror, ateister, agnostikere og humanister, sier han.

---

FN-rapporten

• «Rettigheter til personer som tilhører religiøse- eller tros-minoriteter i situasjoner med konflikt eller usikkerhet» er den norske oversettelsen av FN-rapporten.
• Rapporten tar blant annet for seg hvordan religiøse minoriteter blir brukt som mål eller som en del av strategien i krig.

Kilde: FN

---