En lang rekke organisasjoner og kirker krever nå at Den russisk-ortodokse kirken stenges ute av det økumeniske fellesskapet Kirkenes verdensråd (KV). Plattformen samler kirkesamfunn fra hele verden og har cirka en halv milliard medlemmer
Mandag morgen teller lista 97 «underskrifter» mot Den russisk-ortodokse kirkens medlemskap. Blant dem er Helsingforskomiteen, en rekke ortodokse kirker og den ukrainske pinsebevegelsen.
Saken er også omtalt av svenske Dagen.
[ – Akkurat nå tror jeg at den russiske ortodoksien har ødelagt for seg selv ]
«Velsigner» invasjonen
Bakgrunnen for oppropet er misnøyen med hvordan ledelsen i Den russisk-ortodokse kirken forholder seg til Russlands invasjon av Ukraina.
Ifølge oppropet, ødelegger det russiske militæret kirker, og minst fire prester skal være drept i angrepene. Fra kirkens øverste representant er det tyst om dette, mener underskriverne. I taler og uttalelser har Moskva-patriark Kirill antydet støtte til de russiske krigshandlingene.
De 97 organisasjonene og kirkene har fire krav, skissert på nettsidene til Institute for religious freedom:
- At alle kirker som har et samarbeid med Den russisk-ortodokse kirken må bryte kontakten.
- At Den russisk-ortodokse kirken blir kastet ut av Kirkenes verdensråd (KV).
- At FN-land skal fordømme Russlands overgrep på religionsfrihet overfor minoriteter.
- At alle kirker som kan, bør fordømme den russiske kirkens handlinger.
– Jeg tror ikke en utkastelse fra Kirkenes verdensråd vil påvirke Moskva-patriarkatet på noen måte. Medlemskapet har nok for liten betydning for Den russisk-ortodokse kirke til det, sier prest Dmytro Ostanin i Den russisk-ortodokse kirke i Bergen.
Han er selv ukrainer, og mener det å være tilknyttet Den russisk-ortodokse kirke som en menighet i Norge, ikke trenger å bety at man underlegger seg kirkelederne i Moskvas holdninger til krigen.
Ostanins menighet samler inn penger og samarbeider med andre store aktører for å bidra med hjelp til Ukraina.
---
Kirkenes verdensråd (KV)
- Tverrkirkelig organisasjon som samler kirkesamfunn fra hele verden.
- Har en medlemsmasse på ca. en halv milliard mennesker.
- Jobber for å fremme og koordinere økumenisk arbeid innenfor teologi og sosialetikk.
---
[ Et sitat fra norske preses brukes som argument i brev om krigen: – Svært problematisk ]
– Utestengelse betyr isolasjon
– Historisk var KV-medlemskapet en støtte under Sovjetunionen, mot ateismen. Men det finnes motstand i Den russisk-ortodokse kirken mot å tilhøre en slik økumenisk sammenheng, hvor andre medlemskirker har et mer liberalt syn på for eksempel homofilispørsmål, forteller Ostanin.
Å kaste Den russisk-ortodokse kirken ut, vil bety isolasjon, tror han.
– Hadde jeg selv sittet øverst i en slik organisasjon, ville jeg ikke kastet ut Den russisk-ortodokse kirke, for da mister man en faktisk måte å påvirke på. Den er ikke stor, men den er noe. Og det er kanskje bedre enn ingenting.
I likhet med de fleste russisk-ortodokse kirker rundt om i verden, er menigheten i Bergen forpliktet på statutter og stiftelsesdokumenter som gjør spørsmålet om å bryte med Moskva-patriarkatet komplisert. Ettersom menigheten kan operere «fritt», og uttrykke støtte til Ukraina, ser foreløpig ikke Ostanin at det er hensiktsmessig å bryte forbindelsen.
– Jeg tror Kirkenes verdensråd kunne funnet en annen og en bedre løsning. Vi har kirker i forskjellige land, med mange ulike folk; ukrainere, russere, folk fra Baltikum og Norge, og så videre, så en utkastelse ville straffet alle i en slik sammenheng. Det ville trolig vært mer betydningsfullt å bidra med hjelp til Ukraina.
[ Biskop vil la ortodokse bruke norske kirker: – Vi er alle én familie, svarer ortodoks prest ]
– KV kan ligne på FN
Preses i Den norske kirke (DNK), Olav Fykse Tveit, var leder for Kirkenes verdensråd (KV) fra 2010 til 2020. Da møtte han sentrale kirkeledere fra land i konfrontasjoner, og så viktigheten av å ha en tverrkirkelig plattform for dialog.
– Ikke minst når det er snakk om store spenninger mellom kirkene, er dette en viktig rolle – og kanskje det eneste alternativet i så måte. Slik sett har KV en rolle for kirker som kan ligne på rollen FN har for stater, sier Fykse Tveit.
– Det er viktig å bruke denne muligheten, så langt det er mulig, til en åpen, direkte og ærlig samtale om krigen i Ukraina med Den russisk-ortodokse kirken. Uteblir en kirke fra denne plattformen, mister man denne muligheten, sier preses.
Han mener KV må være både et fellesskap for diskusjon og samtale, samtidig som organisasjonen hevder verdiene medlemmene har forpliktet seg på, blant dem rettferdighet og fred.
– Hvordan KV skal kombinere disse rollene, er en utfordring som KV må svare på i praksis. Det hender at de enkelte medlemskirkene i visse tilfeller uttaler seg skarpere og tydeligere enn det som er mulig å få konsensus om i KV. Det kan nok være tilfelle i en konflikt som denne, sier Fykse Tveit.
– Skal mye til
Dersom KV skulle vurdere å suspendere en medlemskirke, ligger det omfattende prosedyrer bak, forteller den tidligere lederen. I så fall er det de styrende organene i organisasjonen som må fatte vedtak.
– Det skal veldig mye til for at en kirke blir suspendert eller ekskludert. Det må gå på helt grunnleggende felles tro og verdier, og krever et stort flertall, sier Fykse Tveit.
Han vil ikke forskuttere hva som vil skje i dagens situasjon.
– I min tid var det bare én slik sak, og den hadde vært en prosess i mange år, forteller preses.
[ Frelsesarmeen gjør historisk unntak – henter fram julegryta for å hjelpe Ukraina ]
