Religion

Kirketjener: – I gudstjenesten blir alle nevnt bortsett fra kirketjeneren

DEN NORSKE KIRKE: Rapport viser at driftsansatte i Den norske kirke føler seg mindre verdsatt enn andre. Kirketjener mener de fortjener takk i likhet med kor og frivillige.

– I en gudstjeneste blir alle nevnt bortsett fra kirketjeneren. Kor og frivillige blir takket, men aldri kirketjeneren, sier Ragnar Aune.

Han er kirketjener i Nidaros domkirkes sokn. Det er ikke noe om å gjøre for ham selv å bli nevnt, forteller han. Men han synes det er rart at den som sørger for at gudstjenesten kan bli gjennomført, ikke skal hedres med en takk.

Kjenner seg igjen

I den ferske rapporten «Vi er ikke de som roper eller klager høyest» - Tanker om arbeidsmiljø og ny organisering blant fellesrådsansatte i Den norske kirke” kommer det blant annet frem at driftsansatte i Den norske kirke, i mindre grad enn øvrige ansatte føler seg anerkjent for jobben de gjør. KA-sjef Marit Halvorsen Hougsnæs beskrev overfor Vårt Land et A, B og C-lag i kirken, der kirketjenere og driftsansatte tilhører et C-lag. Aune kjenner seg igjen i den beskrivelsen.

Han tror noe av opplevelsen av å ikke føle seg sett, henger sammen med at en del av de driftsansatte har små stillinger.

– Det er få som har store stillinger, og da blir du fremmedgjort fra det som foregår. De er aldri til stede i lunsjen, og de er ikke del av for eksempel stabsmøter, sier Aune. Han er ansatt i hel stilling, men ser at de i deltidsstillinger lett faller utenfor.

Ragnar Aune

– Du drar ikke på prestekontoret for å spise lunsj hvis du ikke er på jobb, og når du dukker opp til gudstjeneste har du heller ikke en følelse av at du er på arbeidsplassen din, sier han.

Tror ikke det blir endringer

Aune tror ikke funnene i rapporten vil bidra til endringer.

– Etter mange år i arbeidslivet har jeg vært med på så mange samlinger om arbeidsliv. Også ser man at det ikke skjer noen endringer.

– Du tror ikke rapporten vil føre til at driftsansatte og kirketjenere føler seg mer verdsatt i Den norske kirke?

– Nei, nei. Jeg var med i en spørreundersøkelse for fire år siden. Det hadde vært morsomt å se om det kom noen endringer som følge av den. Jeg har også vært med på flere verneombudsrunder uten at noe har skjedd, sier Aune.

Du drar ikke på prestekontoret for å spise lunsj hvis du ikke er på jobb, og når du dukker opp til gudstjeneste har du heller ikke en følelse av at du er på arbeidsplassen din

—  Roger Aune, kirketjener

Føler seg inkludert

VIKTIG MED ANERKJENNELSE: Helene Mathisen er kirketjener i Nittedal kirkelige fellesråd. Hun setter pris på at kollegene anerkjenner jobben hun gjør.

Godt samhold i staben og gode tilbakemeldinger fra de ansatte. Slik oppsummerer Helene Østby Mathisen jobben som kirketjener i Nittedal kirkelige fellesråd. Hun kjenner seg ikke igjen i funnene fra rapporten som viser at driftsansatte føler seg lite sett og anerkjent.

– Nei, egentlig ikke. På stabsmøter har vi roserunder hvor vi skal gi gode tilbakemeldinger til de andre ansatte. Der blir de som jobber i kulissene verdsatt.

– Opplever du at din jobb er like viktig som presten sin?

– Ja, i Nittedal har vi noen veldig hyggelige prester som gir gode tilbakemeldinger og som er gode til å inkludere, sier Mathisen som opplever at jobben hun gjør har betydning.

– Vi er tilrettelegger for de som kommer til kirken, om det er noen som skal bli døpt eller gravlagt. Og hvis vi har vært på ferie får vi gjerne kommentar fra andre ansatte om at de merker at vi ha vært borte, forteller hun.

Viktig å bli inkludert

– Jeg har alltid fått skryt av ledelsen for jobben som gravlundsansatt, sier Bjørn Flikke. Han er ansatt i Stavanger kirkelige fellesråd.

– Hva tenker du skal til for at man føler seg anerkjent for jobben man gjør?

– Da må man ha en god dialog med ledelsen og bli inkludert i for eksempel fellesrådsmøter, sier Flikke.

Viktig å ha en leder som er ryddig og raus

Frederick Mausner er kirketjener i Midtre Namdal kirkelige fellesråd. Han tror opplevelsen av å ikke føle seg anerkjent kan ha sammenheng med dårlig selvtillit.

– En prest har tatt utdannelse i seks år, en kirketjener trenger ikke utdannelse. Kanskje mange føler på misunnelse, reflekterer han.

Mausner sier han trives i jobben sin, og føler seg anerkjent. Det mener han har sammenheng med to ting.

– Jeg tror man må være positiv og ikke være så opptatt av konflikter. Også er det viktig å ha en leder som er ryddig og raus, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Inger Lise Hammerstrøm

Inger Lise Hammerstrøm

Inger Lise Hammerstrøm er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion