Mens sirenene går, synger de inn til sabbat

I Ukraina bor det en stor andel jøder, omkring 400.000. De fleste av dem er medlemmer av jødiske samfunn som har baser i landets største byer. Byer som Kyiv og Kharkiv. Byer som ikke lenger er trygge.

Den russiske invasjonen har på ny drevet Ukrainas jøder på flukt. Veien går vestover med mål om å krysse over til EU. Det forteller den jødiske mannen Gershon «Genady» Beloritsky. 43-åringen fra Kyiv er sammen med rundt 80 andre jøder som alle flyktet fra landets hovedstad etter at angrepene begynte.

– Jødiske samfunn i Ukraina var noen av de sterkeste samfunnene i Europa. Flere hundretusener, for det meste tilknyttet til de store byene. Hvis du ser på kartet nå, så ser du at de samme byene er hovedmålene for den russiske aggresjonen, sier Beloritsky på telefon med Vårt Land.

Beloritsky har ansvar for å koordinere flukten til de han er med. Gruppen hans er én av fire grupper – alle på rundt 80 mennesker – som er fordelt på tilfluktssteder langs Ukrainas lange grense mot EU.

– Jeg er fortsatt optimistisk, sier han.

– Fortsatt barn som spør når de kan dra hjem

De rundt 400 menneskene som Beloritsky har oversikt over, består primært av barn og unge, kvinner og eldre mennesker. Menn mellom 18 og 60 år må bli igjen da de er pliktet til å tjenestegjøre i hæren. Beloritsky står ikke på frontlinjen, men er armert.

– Vi hører luftsirener to ganger om dagen, noe som advarer oss om at det angripes i vår retning. Da hjelper alle hverandre med å gå rolig til et bomberom. Ja, folk er innforstått med at det ikke er tiden for dumme ideer, forklarer han.

– Gjør dere ting i lag for å få livet til å virke i hvert fall litt normalt?

– Vi har gudstjeneste tre ganger om dagen. På sabbaten spiser vi koscher mat, og vi forsøker å gjennomføre alle jødiske tradisjoner vi kan. Men vi har også bønner for fred, noe vi startet med før krigen. Nå som krigen er her, er vi enda mer skjerpet i vår bønn for fred. Nå forstår vi forskjellen mellom fred og krig.

[ Israels statsminister kaster seg inn i Ukraina-diplomatiet ]

– Hvordan tar barna det?

– Noen av dem har forstått at livet har forandret seg dramatisk, mens andre spør fortsatt om når de kan dra hjem igjen, sier han, og legger til:

– Mange barn har allerede blitt drept. Andre er på sykehus. Men for de som kommer seg uskadet fra krigen, skal man ikke undervurdere den psykologiske skaden av å se en bombe, høre en alarm eller flytte 500 kilometer hjemmefra.

Mot Europa, mot Israel

Før de tar steget over landegrensa, må de ha et sted og dra.

– Vi forsøker å nå familien til hvert enkelt menneske som er her nå. Det gjelder å finne et nytt hjem, sier Beloritsky.

Når grensen først er krysset, er planen å dele seg.

– Halvparten vil til Israel for å bli fullverdige borgere der, mens den andre halvparten ønsker å få flyktningstatus i Europa. De fleste som vil til Europa, vil det fordi de tror krigen er over om noen måneder. Da vil de tilbake, sier Beloritsky.

På torsdag ble EUs innenriksministre enige om å ta i bruk et massefluktdirektiv som gir kollektiv beskyttelse til alle som flykter fra Ukraina. Fredag gikk Norge inn for det samme. For Israels del, så oppfordret landets myndigheter Ukrainas jøder om å emigrere til Israel allerede 26. februar. De forventer å ta imot opp mot 10.000 jødiske ukrainere.

Lørdag kastet Israel seg inn i Ukraina-diplomatiet, da statsminister Naftali Bennett møtte både Vladimir Putin, pratet med Volodomyr Zelenskyj og møtte Tysklands Olof Scholz.

En sang i et bomberom

Etter at Kyiv ble angrepet for første gang, søkte gruppen til Beloritsky tilflukt i et bomberom i en forstad til hovedstaden. Nedenfor kan du se jødiske barn synge «Shalom Aleichem», en tradisjonell jødisk sang som synges hver fredag ved inngangen til sabbatsfeiringen.

Sangen ønsker englene velkommen, som skal vokte over oss under sabbaten.

På flukt. Igjen

Fra september 1941 til november 1943 var Kyiv okkupert av Nazi-Tyskland og var hovedstad i Rikskommissariatet Ukraina. En stor del av den jødiske befolkningen ble drept i Holocaust. Det som skjer nå er et nytt folkemord, ifølge Beloritsky.

– Dette føles ut som et andre Holocaust for vårt samfunn. Ikke bare fordi vi må flytte fra hjemmene våre, men også på grunn av russernes angrep på symbolske jødiske steder.

Beloritysky sikter til ødeleggelsene på minnestedet Babi Yar som skjedde i forbindelse med tirsdagens russiske bombeangrep mot TV-tårnet i Kyiv. Babi Yar er åstedet for en av 2. verdenskrigs mest grusomme hendelser. I løpet av 29. og 30. september i 1941, tok rundt hundre tyske soldater livet av 33.771 jøder.

– Det er utrolig å tenke på at det minnestedet ble bygget gjennom en felles innsats av russere og ukrainere. Nå, 80 år senere, skader russerne det og tar livet av fem mennesker.

Russland har også angrepet den ukrainske byen Uman, som er en hellig destinasjon for pilegrimene som tilhører den jødiske bevegelsen kalt hasidisme. Hvert år drar titusener av bevegelsens tilhengere dit i forbindelse med det jødiske nyttåret. Der besøker de graven til Rebbe Nachman, som grunnla retningen breslover-hasidisme. Ifølge Beloritsky, har flere hasidier valgt å bli igjen i Uman.

– De vil ikke forlate sin rabbiner. Jeg synes det er et dårlig valg, og tenker at alle må flykte når det er krig. Men dette er virkelig religiøse mennesker, og da hjelper det ikke hva jeg sier.

Dette føles ut som et andre Holocaust for vårt samfunn

—  Gershon Beloritsky

Hvorfor han er positiv

I skrivende stund høres det bomber i Kyiv. Beloritskys folk er fortsatt på flukt. Russland avanserer. Så hvorfor er han positiv?

– For det første fordi vi er langt unna faresonen. For det andre så har vi, med hjelp av Gud, klart å håndtere dette. Den ukrainske nasjon har kjempet tilbake på en måte som ingen hadde kunne forutse for en uke siden.

– Hva med deg? Skal du bli eller dra?

– Jeg har en plan, men jeg kan ikke forlate landet før jeg har hjulpet alle de andre jeg har ansvar for. Kun hvis jeg anser at mitt oppdrag er fullført, vil jeg tenke på meg selv.

[ Ukraina vil ikke slippe inn jødiske pilegrimer ]