– I dag kan medlemmer i NLM bli døpt, konfirmert og få begravelse i våre forsamlinger og trossamfunnet vårt. Noen ønsker også å gifte seg i sin forsamling, og derfor tenker vi det er naturlig å søke om vigselsrett, sier Kåre Johan Lid, leder i NLM Norge, som er en del av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).
I 2015 opprettet NLM et eget trossamfunn til dem som ønsker en kirkerettslig tilknytning til organisasjonen. Der har de fram til nå valgt å ikke søke om vigselsrett. I stedet har medlemmer med ønske om bedehusbryllup inngått borgerlig vigsel på tinghuset og deretter blitt velsignet i sin lokale NLM-forsamling med et vigselsliknende ritual.
Men i løpet av året håper Lid at de som ønsker det også kan gifte seg hos dem. Hovedstyret i NLM har nemlig gitt dem grønt lys for å søke om vigselsrett. Det skjedde på hovedstyremøtet i desember.
– Særlig fra store forsamlinger har det vært spørsmål om å få tilby vigsel i regi av Misjonssambandet, forteller han.
Derfor har de ikke søkt om vigselsrett
At NLM ikke har åpnet for å søke om vigselsrett før nå, har flere årsaker, ifølge Lid. En av dem er av prinsipiell karakter. Som vigsler foretar man en offentlig handling på vegne av staten når man vier par. Da den nye ekteskapsloven i 2009 åpnet for vigsel av likekjønnede, utløste det spørsmål blant en rekke kristne trossamfunn og organisasjoner om de burde ha vigselsrett, da de mente den nye loven rokket ved Bibelens syn på ekteskapet mellom mann og kvinne. En tverrkirkelig arbeidsgruppe ble nedsatt i 2014 for å utrede spørsmålet, og i påvente av deres konklusjon valgte NLM å sette søknad om vigselsrett på vent.
I 2016 konkluderte arbeidsgruppen med at de anbefaler kristne trossamfunn å ha vigselsrett siden par likevel vies etter loven. Siden har Misjonssambandet utformet en liturgi som støtter opp under organisasjonens ekteskapsforståelse, nemlig at ekteskapet er forbeholdt én mann og én kvinne.
– Motforestillingene til å søke om vigselsrett har først og fremst handlet om vi skal bruke ressurser på vigsling, samt hvordan denne oppgaven står opp mot Misjonssambandets oppdrag som misjonsorganisasjon, sier han.
Skal vurdere om kvinner kan være vigslere
Indremisjonsforbundet (ImF) er kanskje den kristne organisasjonen som står NLM teologisk nærmest. Også de har et eget trossamfunn, men i motsetning til NLM har de lenge hatt vigselsrett. Der har det oppstått en diskusjon om hvorvidt også kvinner kan ha rollen som vigsler, omtalte Vårt Land i november i fjor.
Ifølge Erik Furnes, generalsekretær i ImF, er det et ordvalg i norsk lovgivning som har «tvunget» dem til å forbeholde rollen som vigsler til menn. I lovverket er nemlig benevnelsen «forstandere» blitt brukt om personer som kan ha vigselsrett i trossamfunnene. Men i ImF er det kun menn som kan være forstandere, ifølge deres bibelforståelse. Dermed har det ikke vært praktisk mulig for dem å søke om godkjenning av en kvinne som vigsler.
I den nye trossamfunnsloven ble det imidlertid foretatt en språklig endring i lovparagrafen. Ordet «forstandere» ble byttet ut med ordet «vigslere». Nå må derfor trossamfunnet ta en teologisk vurdering av om de vil fortsette sin praksis.
Mens Furnes mener at ImF ikke har teologisk dekning for å fortsette praksisen, er styret i trossamfunnet delt. I kjølvannet av nyheten har dessuten kretsene bedt om at saken utredes av lære- og tilsynsrådet, noe som vil skje i løpet av mars, opplyser han.
I NLM har de ikke drøftet dette temaet, ifølge Kåre Lid.
– Hva er ditt syn på saken?
– Å vigsle er knyttet til rollen som forsamlingsleder. Dermed tenker jeg at det det vil kunne være problematisk ut fra tjenestedelingssynet vårt, men dette har altså ikke vært knyttet opp til noen drøfting vi har hatt, sier Lid.
NLMs tjenestedelingssyn innebærer en forståelse av at roller med åndelig tilsynsansvar er forbeholdt menn, noe de begrunner ut fra Bibelen.
Motforestillingene til å søke om vigselsrett har først og fremst handlet om vi skal bruke ressurser på vigsling
— Kåre Johan Lid, leder i NLM Norge
