– Det vi har sett her er en alvorlig berøringsangst. Av alle arenaer i samfunnet bør bibliotekene stå i front for toleranse og mangfold. Her ser det ut til at Lindesnes kommune går i en mer lukket retning, det er skamtrist og jeg håper inderlig de ikke bare lar gruppen eldre kristne holde til i kafe-delen, men at ytringer og tro kan ta plass i hele biblioteket.
Det skriver Krf-leder Olaug Bollestad i en e-post til Vårt Land.
På søndag meldte Fædrelandsvennen at en gruppe kristne ikke lenger fikk møtes i kaféområdet på biblioteket i Vigeland etter åpningstid, slik de har gjort de siste to årene.
Vis meg et samfunn totalt blottet for noe som formidler verdier eller holdninger - er det virkelig en offentlighet vi vil ha?
— Olaug Bollestad
Biblioteksjef i Lindesnes, Ida Omdal Haaland, begrunnet beslutningen med en formulering i Folkebibliotekloven:
– Lovverket sier at biblioteket skal være en uavhengig møteplass. For å ivareta bibliotekrommet som et nøytralt rom har vi derfor satt som betingelse at dersom innholdet er av politisk, religiøs eller kontroversiell art så skal det i etterkant av arrangementet åpnes for debatt med en nøytral ordstyrer. Dette gjelder arrangementer som er åpne for publikum, sa Haaland til Fædrelandsvennen.
Bollestad har nå sendt spørsmål til kulturminister Anette Trettebergstuen der hun viser til saken på vl.no og spør om statsråden er enig i biblioteksjefens tolkning av bibliotekloven.
Prinsipielt viktig
På tirsdag sendte biblioteksjef Haaland og kommunens enhetsleder for kultur, Alfred Solgaard, en e-post til Vårt Land der de forteller om en ny utvikling i saken: De framholder at biblioteket fortsatt skal være en uavhengig møteplass hvor biblioteksjefen har redaktøransvar for aktivitet og innhold, og mener at de har funnet en løsning som vil ivareta dette. Den er som følger:
– Ved fysisk å skille av biblioteket fra kafeområdet etter bibliotekets åpningstid defineres kafeen i Kulturtorvet på Vigeland, i dette tidsrommet til ikke å være en del av biblioteket. I dette tidsrommet behandles kafeen som andre kommunale møterom og kommunens generelle regler for utleie gjelder, skriver de.
Dette er ikke en løsning Bollestad er tilfreds med:
– Denne saken peker på et prinsipielt viktig spørsmål om hvordan bibliotekloven skal tolkes. Det kan ikke være slik at man skal tolke dette i strengeste mening og at resultatet av det er mindre, ikke mer ytring i det offentlige rom.
[ Her får ikke den kristne gruppen møtes lenger: – Skal være nøytralt rom ]
Livssynsnøytral vs. livssynsåpen
Hun mener man ikke bør etterstrebe livssynsnøytrale rom i offentligheten, men at offentligheten heller bør være livssynsåpent, og et sted der man kan møte ulike livssyn med åpenhet og interesse.
– Vis meg et samfunn totalt blottet for noe som formidler verdier eller holdninger – er det virkelig en offentlighet vi vil ha?, spør Bollestad.
Hun kaller det uforståelig at biblioteket å skyve bort en gruppe eldre mennesker, med begrunnelse i nøytralitet.
Biblioteksjef Haaland sier seg enig i at biblioteket ikke skal være et livssynsnøytralt rom, men sier de tolker loven dit at det ikke er riktig om «én gruppe får benytte biblioteket til ukentlige menighetsmøter».
– Andre typer arrangementer om religion og livssyn er det selvfølgelig åpent for. Som biblioteksjef har jeg et redaktøransvar for det som foregår i biblioteket, og et ansvar for å fremme opplysning, derfor ønsker jeg at mange ulike stemmer skal få komme til orde, sier Halland.
Hun vil ikke gå med på at hun har berøringsangst for religion, og sier at svaret ville vært det samme om det for eksempel det var et politisk parti som ønsket å holde informasjonsmøte i biblioteket.
– Vi er naturligvis helt enige i at ulike ytringer og tro kan og skal ha en plass i biblioteket, men da i den konteksten som vi mener bibliotekloven sier noe om.
[ Leiar: Biblioteka må vere opne møtestader ]
Rom for skjønn
På spørsmål fra Vårt Land om hvordan de har landet på den tolkningen av bibliotekloven som de har gjort, ønsker Haaland at hennes skriftlige svar skal gjengis i sin helhet:
«Her er det helt sikkert ulike tolkninger av loven, men vi støtter oss på Nasjonalbibliotekets presisering, og sivilombudsmannens uttalelse i forbindelse med avslag på leie av lokaler i Kristiansand i en annen sak. Nasjonalbiblioteket sier at folkebiblioteket skal være en demokratisk arena som er tilgjengelig for alle. Samtidig skal ingen kunne legge føringer på aktiviteter i biblioteket, og biblioteksjefen skal ha en redaktørrolle. For oss har det vært viktig at så mange som mulig får anledning til å bruke biblioteket til sine aktiviteter og arrangementer. Heller ikke den kristne foreningen ble nektet å bruke biblioteket, selv om det ble fremstilt slik i ulike medier. Sivilombudsmannen skriver i sin uttalelse at vi likevel har et betydelig rom for skjønn når det gjelder hvordan lokalet brukes og hvordan ytringer skal presenteres. Han skriver at det spesielt må kunne legges vekt på om det aktuelle arrangementet er egnet til å bidra til en offentlig samtale og debatt. Jeg mener at ukentlige menighetsmøter ikke faller innenfor denne beskrivelsen, og at det derfor er rom for at vi kan sette noen rammer for arrangement, og tilby dem lokaler utenfor bibliotekrommet som et alternativ.»
[ Bibliotek stengte døren for kristen gruppe. Nå kommer kommunen gruppen i møte ]
Vårt Land har også stilt disse spørsmålene til biblioteksjefen som hun ikke ønsker å svare på:
- Er det forskjell på en uavhengig møteplass og en nøytral møteplass?
- Hvor går grensen for hvilket innhold som krever påfølgende debatt med nøytral ordstyrer? Kan Human Etisk Forbund ha arrangementer uten dette hos dere? Hvorfor/hvorfor ikke? Hva med Norsk vegansamfunn?
- Er det noe annet ved religiøst- og politisk- funderte verdier enn andre verdier som rettferdiggjør denne særbehandlingen? Er andre verdier enn politiske eller religiøse nøytrale?
[ Sjømannskyrkjas dilemma: Når det kristne norske blir nasjonalisme ]