Religion

– En ekstremt kraftfull reaksjon

FIKK SPARKEN: At en biskop mister både stillingen og retten til å virke som prest, er en kirkelig reaksjon som mangler sidestykke både i Sverige og Norge, mener tidligere preses i Den norske kirke .

– Å frata en biskop kappe og krage er en ekstremt kraftfull reaksjon. Det er også en trist sak både for de berørte og kirken, sier tidligere preses i Den norske kirke (DNK), Helga Haugland Byfuglien.

Onsdag ble det kjent at biskop Thomas Petersson i Visby i Sverige må fratre sin stilling etter at han i flere år har hatt et utenomekteskapelig forhold til en ansatt. Beslutningen innebærer at han med umiddelbar virkning fratas sin rett til å tjenestegjøre som biskop, prest og diakon i Svenska kyrkan

Det er første gang siden kirken og staten ble skilt i 2000 at en biskop er funnet uegnet til å utøve sitt kall.

Også i Den norske kirke er denne type sanksjoner uvanlig, påpeker Byfuglien. Faktisk kan hun ikke komme på noen eksempler hvor en biskop er fratatt kappe og krage på grunn av livsførsel.

– I dette tilfellet i Sverige, hvor vedkommende har levd i utroskap i lengre tid, handler det om at man har handlet på tvers av hva som forventes av en biskop. Det finnes noen saker hvor liknende har skjedd i vår nyere tids historie, men da har vedkommende selv søkt om avskjed før kirken har vært nødt til å ta en beslutning, sier hun.

Biskop Thomas Petersson

Umulig å fortsette

Et eksempel hun sikter til, strekker seg tilbake til 1972 da Fridtjov Birkeli gikk på dagen som Oslo-biskop.

– Birkeli trakk seg fra jobben da opplysninger om et langvarig, nært forhold til en annen kvinne var i ferd med å komme frem. Det var en sak som trolig ville gjort det umulig for ham å fortsette som biskop, sier Byfuglien.

– Hvilken andre handlinger er uforenlig med å være biskop?

– Det blir tenkte tilfeller på forhold som svekker troverdighet og tillit. Eksempler er overgrep, grov økonomisk utroskap eller at man uttaler seg offentlig med holdninger som er uforenlig med kristen tro, for eksempel rasistiske utsagn. I tillegg kommer avvik i lærespørsmål. Men terskelen for å avsette en biskop er høy, sier hun.

– Når en biskop søker avskjed før kirken blir nødt til å ta en beslutning, er det fordi det ligger i kortene at man blir sparket hvis ikke?

– Ja, det kan være tilfellet. Så kan man jo si at man også tar et ansvar for det man har gjort ved selv å velge og gå.

Teologiske avvik

Førsteamanuensis Per Kristian Aschim på MF vitenskapelig høyskole har blant annet kirkerett som sitt fagfelt. Heller ikke han finner paralleller til saken i Sverge i Den norske kirkes historie.

– Det spesielle med denne saken er at Petersson ikke bare må gå av som biskop, men også fratas vigslingsfullmakt som prest og diakon. Det har jeg ikke hørt om før. Hvorfor reaksjonen er så kraftfull i dette tilfellet, må jeg nesten kjenne saken og omstendighetene til for å kunne uttale meg om. Men det er jo en type tillitsbrudd som svekker biskopens troverdighet, sier han.

Det er ansvarsnemndaen for biskoper i Svenska kyrkan som har besluttet at Petersson må gå av som biskop. Begrunnelsen for avgjørelsen er at han har brutt løftene han avga da han ble viet til biskop i 2018, og at han med sitt levesett har skadet anseelsen en biskop bør ha.

I nyere tid har kun enkelte prester blitt fratatt kappe og krage i Den norske kirke, ifølge Aschim, og viser blant annet til abortmotstanderne Børre Knudsen og Per Kørner.

«Grovt pliktbrudd»

Hva konkret som kan føre til at en biskop blir fratatt stillingen, synes Aschim er vanskelig å konkretisere da det ikke har skjedd før.

– Svaret blir derfor hypotetisk. I Den norske kirke er det to kjente tilfeller der biskoper har måttet gå av, men da har de søkt om avskjed selv. Dermed er ikke saken kommet på spissen som i Sverige.

Det ene eksempelet han viser til er den nevnte Birkeli-saken. Det andre omhandler Stavanger-biskop Ernst Baasland, som i 2009 valgte trekke seg da han ble slått personlig konkurs etter at hans sønn Bjarte Baasland spilte bort 60 millioner kroner på gambling.

I Den norske kirke er biskoper i dag underlagt de samme regler som prester etter kirkeordningen, ifølge Aschim. I den heter det blant annet: «Prester som gjør seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig brudd på ordinasjonsforpliktelsen, kan fratas retten til å utføre prestetjeneste etter nærmere regler om saksbehandling og klageadgang fastsatt av Kirkemøtet».

Det er Kirkerådet som ansetter biskoper, mens en egen klagenemnd fatter vedtak om en eventuell bispeoppsigelse.



Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion