Friskole frykter nedbemanning etter dyr strøm

– Det er dramatisk det som skjer med friskoler nå. Disse kraftprisene vil være på høyt nivå fremover, og hvis vi skal klare å dekke kostnadene, har vi ikke så mye å kutte i. I verste fall må vi nedbemanne, sier Helene Hatle, rektor ved den katolske friskolen St. Sunniva i Oslo.

Her økte energikostnadene for desember med rundt 500 prosent til 610.000 kroner. Det var kun fakturaen fra Fortum fjernvarme. I tillegg kom strøm- og nettleieregningene.

Strømregningene kommer på toppen av et allerede vanskelig år for friskolene. Like før Jonas Gahr Støre overtok som statsminister, la Erna Solberg fram et budsjettforslag for 2022 med kutt i statstilskuddet til friskolene. Tilskuddene til friskolene ble redusert med 170 millioner kroner i statsbudsjettet.

Den økonomiske situasjonen er nå utfordrende for flere av landets friskoler. Det er klart bekymringsverdig, og vil ha konsekvenser for elevene, mener rektoren. Også Jan Erik Sundby, generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund (KFF), mener at friskolene er i en særegen vanskelig situasjon nå.

– Jeg har inntrykk av at det dreier seg om en dobling og tredobling av strømpriser. Jeg har fulgt friskolenes situasjon siden 1993. Jeg har ikke sett et vanskeligere år, sier han.

Færre lærere for elevene

Rektoren på St. Sunniva er tydelig: I første rekke er det personalet som må kuttes i.

– Et årsverk for en lærer tilsvarer cirka 700.000 kroner. Det er vanskelig å kutte på andre ting, selv om man kan spare litt på skolemateriell og la være å investere i nye pc-er, sier hun.

En nedbemanning av personalet vil bety færre lærere for elevene. Det er noe 14 år gamle Per Gabriel Abueq Østhaug reagerer på.

– Det vil gå hardest utover de som er avhengig av ekstra hjelp, de som har dysleksi eller andre vansker. Det vil også bli vanskelig å prioritere enkeltelever eller små elevgrupper. For læreren kan det bli vanskelig å se den enkelte eleven som trenger hjelp, sier han.

Østhaug er elevrådsrepresentant for niende trinn ved St. Sunniva. Det er også Torjus Kristoffer Anmarkrud, han for tiende trinn.

– Det vil påvirke de som allerede er litt svakere, de som trenger ekstra oppfølging eller spesialpedagoger. Hvis skolen må nedbemanne, mister de den hjelpen de har krav på. Det er noe staten indirekte må ta ansvar for, selv om det ligger litt på skolene. Men du kan ikke forvente at skolen skal klare å betale de høye strømprisene, sier Anmarkrud.

Vil ha kompensasjon

St. Sunniva sendte ut brev til foreldre og foresatte om strømsituasjonen i januar. For 10 år gamle Sofie Cornelia Skaane har det blitt et tema rundt middagsbordet.

– Mamma har sagt det er dumt, fordi det er en veldig fin skole. Det går ut over penger som skal brukes på elevene, sier hun.

Rektoren mener den klart beste løsningen på problemet er en kompensasjonsordning. Hun forteller at skolen har gjort flere grep for å fornye og modernisere systemene sine. Gamle radiatorer er renset og koblet til styringssystemer, slik at de slipper å senke og heve temperaturen manuelt. Da unngår de å bruke mer varme enn nødvendig.

– Vi har gjort grep, men disse energikostnadene hadde ingen regnet med. Vi har ingen andre penger å hente inn enn offentlig tilskudd og foreldrebetaling. Og det finnes jo grenser for hvor mye vi kan kreve av foreldrebetaling, sier Hatle.

– Ikke et holdbart argument

– Er det realistisk med en kompensasjonsordning for friskolene, Jan-Erik Sundby?

– Fra Kunnskapsdepartementet er det ingenting å høre. Det eneste svaret vi har fått er at de sender ballen videre til Olje- og energidepartementet. Det er merkelig at de sparker ballen videre til dem. Det er alltid Kunnskapsdepartementet som har vært kanalen for friskolene, sier lederen for KFF.

Svaret fra departementet har blant annet gått ut på at de ikke kan gi støtte til friskolene og at det heller ikke er gitt til offentlig skole, forteller han.

– Dette er ikke et holdbart argument, fordi offentlig skole er en del av den enkelte kommune og fylkeskommune, og inngår som en del av kommunaløkonomien. Friskolene er derimot selvstendige rettsobjekter som kan gå konkurs. De er på lik linje med privat virksomhet om å ha et økonomisk ansvar. Det er lovpålagt at de skal være egne rettssubjekter. Derfor er det en enda mer akutt situasjon. Hvis de ikke har penger, går det i retning av et opphør. Det er dramatisk, sier han.

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Halvard Hølleland, svarer i en e-post på den forelagte kritikken.

– Kraftprisene har vært uvanlig høye i Sør-Norge gjennom 2021 og inn i 2022. Vi har forståelse for at økte strømpriser oppleves krevende for skolene. Regjeringen følger situasjonen i strømmarkedet tett og har innført omfattende støtteordninger. Vi vurderer fortløpende behovet for nye tiltak.

– Ser dere konkret på strømstøtteordning for friskolene?

– En eventuell støtteordning som kompenserer for økte strømutgifter er et budsjettspørsmål som regjeringen må komme tilbake til, skriver han.

Tre ganger så høy

Det er ikke bare i Oslo at friskolene sliter. Hedemarken friskole i Innlandet har fått strømregningen tredoblet denne vinteren. Det griper hardt inn i driftsbudsjettet, forteller rektor ved skolen, Hilde Sætrang.

– De høye strømkostnadene gjør at vi må stramme inn på andre områder. Det kan gå ut over innkjøp av læremidler og utstyr til elevene. Det kan også bli mindre penger til turer og ekskursjoner. Vi må se an utviklingen fremover før vi kan si noe mer om hvilke konsekvenser det får og hvilke prioriteringer vi må gjøre i budsjettet, sier hun.

Dersom de høye strømkostnadene vedvarer vil det bli vanskelig å drive forsvarlig skoledrift for Hedmarken på sikt, forteller hun. Hedemarken er forsikret hos Knif og har avtale om en sikringsbestemmelse på strømavtalen som har vært til god hjelp den siste tiden.

– Det tar av toppen. Vi har heldigvis litt å gå på når det gjelder likviditet, men denne situasjonen er ikke bærekraftig over tid. Vi har lån vi skal betjene og vi har også gammel bygningsmasse som må utbedres så dette er utfordrende, sier Sætrang.