Religion

Ekskludert Jehovas vitner-medlem om statstøttekutt: – Hele greia er bare trist

Jehovas vitner: Torsdag ble det klart at Jehovas vitner ikke får statsstøtte, blant annet grunnet deres eksklusjonspraksis. – Hele denne saken berører meg personlig, sier eks-medlem.

– Det var helt rystende. Jeg sitter og leser gjennom vedtaket. Det er rørende og sjokkerende, Jan Frode Nilsen, som selv er et ekskludert medlem.

Avgjørelsen om at trossamfunnet Jehovas vitner (JV) nektes statstilskudd for 2021, er på bakgrunn av samfunnets eksklusjonspraksis, ifølge Statsforvalteren sine hjemmesider.

– Bare trist

Nilsen er tydelig rørt når Vårt Land ringer ham. For to år siden sto Jan Frode Nilsen fram og fortalte at han mente at Jehovas vitner lyver om eksklusjonspraksis.

– Ledelsen i Jehovas vitner lyver åpenlyst og tråkker på tusenvis av eksvitner som faktisk har mistet familien sin. De skriver at familiebånd fortsetter som normalt, men de vet at det er en løgn. Da kjenner jeg det i hele kroppen at jeg ikke kan late som ingenting, sa Nilsen den gang.

Nilsen hadde fram til da vært anonym og «operert i det skjulte som ex-vitne for å kunne bevare en viss kontakt med familien».

Men da Jehovas vitner i sitt første brev til Statsforvalteren erklærte at familiebånd fortsatte som normalt etter en utstøtelse, ble det for mye for ham.

– Jeg stod fram med fullt navn og bilde, og etter det mistet jeg kontakten helt med familien min. Derfor berører hele denne saken meg personlig.

Ringer fra inn- og utland

Han forteller at venner og bekjente fra inn- og utland sender meldinger og spør om hvordan han skal feire vedtaket og antar at han er veldig fornøyd. Men det er ikke slik han selv føler det.

– Men hele greia er jo egentlig bare trist.

– Hvorfor er det trist?

– Dette handler om familierelasjoner som er tapt. Det er barn som ikke får møte foreldrene sine. Foreldre som ikke får treffe barn. Jeg, og mange andre, har mistet kontakten med vår nærmeste familie. Dette vedtaket endrer jo ingenting på dette.

Tror ikke det endrer mye

Han forteller at Vakttårnets Bibel og Traktatselskap, organisasjonen bak JV, har om lag 110 millioner kroner i omsetning og at 80 millioner sendes ut av Norge som «gavekostnader.»

– Det er ingen i JV i Norge som har sett en krone av statsstøtten uansett. Den eneste forskjellen er det store svarte hullet det forsvinner inn i USA. 17 millioner er «peanuts» for dem.

– En forferdelig ting

– Jeg synes det er synd at det har gått sånn. Men samtidig skjønner jeg godt at de fortjener det, sier Rolf Furuli, han er også et ekskludert medlem. Furuli var i nesten 60 år en sentral figur i Jehovas vitner nasjonalt og internasjonalt.

Han og kona gir penger hvert år til JV og Furuli føler fortsatt tilhørighet til trossamfunnet, selv om han er ekskludert.

– Det er en forferdelig ting at man over natten mister hele sitt nettverk. De som ekskluderes betraktes som ikke eksisterende. Man hilser ikke på dem, vil ikke ta imot dem i sitt hjem, også internt i egen familie. Det gjelder også barn. Det eneste familien man har igjen som ekskludert er de som bor i samme husstand.

– Hvilke konsekvenser kan det få for Jehovas vitner i Norge?

– Det får nok ikke umiddelbare konsekvenser, annet enn at man må trekke inn beltespennen. I dag sender samfunnet bidrag til avdelingskontoret i Danmark. Hensikten er å bygge møtelokaler i andre land, særlig i Afrika. Når man mister 16-17 millioner, blir det nødvendigvis færre prosjekter.

Grunnleggende menneskerettigheter

Videre heter det hos Statsforvalteren at eksklusjonspraksisen innebærer at medlemmer nektes kontakt med utmeldte medlemmer.

«Dette vil også gjelde for medlemmer som frivillig har forlatt trossamfunnet. I praksis betyr dette at de som melder seg ut ikke kan ha kontakt med familie og venner i menigheten. Etter vår vurdering hindrer dette retten til fri utmelding, og er i strid med trossamfunnsloven § 2.», står det videre i begrunnelsen.

– Jeg er ikke veldig overrasket over avgjørelsen. Det er noe med at for å være en del av denne ordningen, så må en anerkjenne grunnleggende menneskerettigheter, sier generalsekretær i Samarbeidsrådet for Tros- og Livssynssamfunn, Ingrid Rosendorf Joys.

Debattt om den nye loven om tros- og livssynssamfunn arrangert av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Hun utdyper at det en viktig del av religions- og livssynsfriheten at en skal kunne begynne å tro, slutte å tro eller skifte tro.

– Når en ikke anerkjenner det, så setter en seg på utsiden av ordningen, mener hun.

Likevel så har hun ingen mening om det er riktig avgjørelse, ettersom det ikke er opp til de å bestemme.

– Men det er som sagt ikke overraskende når det i begrunnelsen knyttes opp mot paragraf 2, siden det er et viktig prinsipp i trossamfunnsloven.

Kristin Askjer Lien

Kristin Askjer Lien

Kristin Askjer Lien er vaktsjef i Vårt Land.

Hans Christian Paulsen

Hans Christian Paulsen

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Religion