Religion

Ny rapport: Lettere å få til kirkesamarbeid om diakoni enn om gudstjenester

ØKUMENIKK: Rapport fra Norges Kristne Råd viser at flertallet av norske kirkesamfunn deltar i felleskirkelig samarbeid. Men de sliter med å bli enige om hva samarbeidet skal innebære.

– Hovedbildet er at det store flertallet har positive holdninger til, og erfaringer med, økumenisk samarbeid sier generalsekretær i Norges Kristne Råd Erhard Hermansen.

Han viser til rapporten «Kirkene sammen – i enhet og ulikhet» som ble presentert på Kirkens Hus i Oslo i dag fredag.

Undersøkelsen er gjennomført av analyseselskapet Nordic Navigation på vegne av Norges Kristne Råd (NKR). Formålet har vært å undersøke hva som kjennetegner lokalt økumenisk samarbeid blant kirker i Norge.

Funnene er basert på en spørreundersøkelse og dybdeintervjuer med menighetsledere fra 20 av Norges Kristne Råds medlemsorganisasjoner, altså de fleste kirkesamfunnene i Norge.

Rapporten viser at et stort flertall av menighetene respondentene responderer deltar i felleskirkelig samarbeid. På spørsmål om kirkene deres har deltatt i felleskirkelige aktiviteter i løpet av de siste tre årene, svarer 81 prosent ja.

Må drikke mange kaffekopper

For å få til gode samarbeid på tvers av kirkesamfunn, så handler det mye om å bygge tillit, mener Hermansen. Han viser til et sitat fra en fokusgruppe som er gjengitt i rapporten:

«Dersom man skal få til noe sammen, må man drikke mange kaffekopper.»

– Man kan tenke og mene så mye man vil, men skal man finne mulighetene så må man møtes, utdyper Hermansen.

For selv om holdningene til økumenisk samarbeid er positivt på tvers av nesten alle som deltok i undersøkelsen, så er ikke det å få til slike samarbeid alltid like lett. 57 prosent av de spurte sier seg enig i at det er utfordrende å bli enige om hva det felleskirkelige samarbeidet skal innebære.

Teologiske knuter på tråden

Det er også teologiske utfordringer som står i veien for samarbeid mange steder. Mer enn av 4 av 10 av de spurte opplever andres manglende vilje til å enes om sentrale deler i den kristne troen vanskeliggjør samarbeid.

– Noen menigheter mener at det ikke er nødvendig å være enig om alt, mens andre mener at noen spørsmål er så viktige at enkelte typer samarbeid blir umulig.

Han fremhever spørsmål om ekteskapssyn som et typisk område hvor det kan være dype skiller, men også misjonssyn kan skape stor avstand mellom enkelte kirkesamfunn.

– Spørsmålet om misjon er et individuelt ansvar, eller om det skal være en hovedprioritering for menighetens arbeid er et slikt skille.

Slike ulikheter kan oppleves krevende når man skal bestemme hva det felleskirkelige samarbeidet skal innebære, fremheves det i rapporten.

Diakoni er enklest

Den vanligste formen for felleskirkelig samarbeid er fellesgudstjenester og felles møteuker.

82 prosent av de som deltar i økumenisk samarbeid, oppgir at de deltar på slike samlinger. 44 prosent deltar i nettverk mellom prester og pastorer, og 39 prosent deltar på bønnesamlinger.

Bare 23 prosent deltar i felleskirkelige diakonale initiativ. Samtidig påpekes det i rapporten at diakoni fremstår som enklere å samarbeide om enn gudstjenester.

– Å gjennomføre felles gudstjenester kan ofte være vanskelig. På den andre siden er diakonale samarbeid noe som ofte kan gå bra på tvers av teologiske konfliktlinjer, sier Hermansen.

«Diakoni krever mindre grad av teologisk konvergens for at samarbeid skal være aktuelt. Det er derfor interessant at ikke flere samler seg om slike aktiviteter», sies det i rapporten.

?

Tre ulike samarbeidsscenarioer

Hermansen peker på at felleskirkelig samarbeid i hovedsak kan deles inn i tre ulike scenarioer:

  1. Steder der det finnes et bredt felleskirkelig samarbeid, og hvor det gjerne er opprettet et lokalt felleskirkelig råd. Dette er gjerne i relativt store byer.
  2. En kvasiløsning, der det både finnes et bredt felleskirkelig samarbeid, men samtidig også foregår samarbeid i mindre grupper parallelt med dette. Da er det gjerne de frikirkelige som kommer sammen i slike parallelle grupper.
  3. Steder hvor det er krevende å få til et berdt samarbeid. Det skyldes da som regel dype teologiske skiller.

– Nasjonalt fungerer det felleskirkelige samarbeidet veldig godt, og vi snakker hverandre opp. Undersøkelsen bekrefter langt på vei dette inntrykket. Samtidig finnes det lokale utfordringer, og det vi lærer fra den undersøkelsen kan vi bruke som en nøkkel til å kanalisere utfordringer til å bli muligheter, sier Hermansen.

Inspirert av Farmen

For å få til samarbeid de stedene hvor det er vanskelig, er det viktig å sette seg ned og lytte aktivt til hverandre, mener Hermansen. Han viser til at 95 prosent av de spurte sa seg enig i at de i dialog med menighetsledere fra andre kirkesamfunn var blitt mer klar over hva de har til felles.

– Når man setter seg ned og snakker sammen, så viser det seg som regel at avstanden mellom oss er mindre enn vi tror, seier han.

Hermansen viser til det mye omtalte vennskapet som utviklet seg mellom den liberale og homofile komikeren Niklas Baarli, og den konservative Dagen-redaktøren Vebjørn Selbekk på realityshowet Farmen.

– Man ikke være uvenner – man kan finne felles grunn å stå på. Det er gjerne mer som forener enn som skiller, sa Selbekk til VG i forbindelse med dette.

Hermansen mener det viser hvordan to personer som i utgangspunktet står langt fra hverandre og som har dype fordommer mot hverandre, kan finne sammen på tvers av dette når de bare setter seg ned og prater samen.

– Når vi investerer i hverandre så får vi et annet bilde av hverandre, sier Hermansen.

– På den andre siden, dersom vi ikke lykkes med å samarbeide så har vi et veldig stort problem.

DNK-Biskop: – Har kjent på å bli ekskludert

I rapporten svarer en frikirkelig pastor at prestene i Den norske kirke i hans område hadde et «markeringsbehov» når det kom til å fremme liberale teologiske standpunkt. Påstanden ble adressert i panelsamtalen som skjedde i forbindelse med fremleggingen av rapporten på Kirkens hus på fredag. Der var DNK representert av Jan Otto Myrseth, biskop i Tunsberg.

— Dette er ganske gjenkjennelig. Det er en dynamikk som går begge veier, startet biskop Myrseth med å si.

De øvrige i panelet var pinsevenn og pastor Egil Svartdahl, den katolske presten Josef Ottersen og Anne Mari Schiager Topland, nestformann i Frikirkens synode. De hørte nøye etter når biskopen svarte på påstanden om «markeringsbehov».

— Markeringsbehov er sjelden en god start for samarbeid, og kan vanskelig kombineres med aktiv lytting. Jeg vil på ingen måte forsvare høyrøstede megafonmarkeringer, men når et lokaløkumenisk fellesskap bruker enighet som regulerende ideal, fører det lett til at noen kjenner seg ekskludert. Jeg ønsker meg økumeniske fellesskap som har høy aksept for uenighet, og der man respekterer den andres vilje til bibeltroskap selv om man kommer til ulike konklusjoner, sa Myrseth.

Vårt Land intervjuet biskop Myrseth etter panelsamtalen.

— Har du selv opplevd å bli ekskludert i økumenisk samarbeid?

— Jeg har opplevd at når jeg selv har vært tydelig på hva jeg mener i samlivsetiske spørsmål, så var det ikke lenger like interessant at jeg skulle være med som en ressursperson i et lokalt økumenisk tiltak.

— Er det andre av dine kollegaer som har opplevd dette?

— Ja, dette er det mange eksempler på - at andre grupper har valgt å ikke lenger inkludere DNK-ansatte i selskapet.

— Ekskluderingen handler særlig om dette med samlivsetikk?

— Ja, de senere årene er det det som har vært det avgjørende.

— Har det blitt mer tolerant med årene?

– Ja, jeg ser nå at det pågår gode samtaler lokalt også der det før har vært mer betent. Det har blitt hjulpet frem av at også andre kirkesamfunn nå opplever noen av de samme brytningene som DNK har vært gjennom, sier biskopen.

Les mer om mer disse temaene:

Hans Andreas Starheim

Hans Andreas Starheim

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen er nyhetsleder på religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion