Slik minnes Tutu fra prekestolen: – Gjorde dypt inntrykk på meg, sier Støre

I likhet med erkebiskop Desmond Tutus begravelse i Cape Town, ble også takkegudstjenesten i Oslo domkirke åpnet med salmen Great is Thy faithfulness, Stor er din trofasthet.

– Takken og håpet skulle være grunntonen. Slik er det også her, når vi samles til takkegudsteneste for Desmond Tutus liv og gjerning, innleder preses Olav Fykse Tveit i Oslo domkirke.

– Desmond Tutu gav oss alle, på sin helt spesielle måte, inspirasjon, mot og tro på at det nytter å arbeide for en bedre verden. Han ble vår erkebiskop også, sier Fykse Tveit.

Her kan du se gudstjenesten.

Omfavnet av Tutu

Minnene fra en februardag i 1986 sitter fortsatt sterkt i Jonas Gahr Støre.

– Gudstjenesten skilte seg fra mine egne spredte opplevelser som kirkegjenger i Oslo, for å si det forsiktig, sier statsministeren foran Oslo domkirke søndag.

– Det var noe mer. Det var varme, engasjement, jubel og liketil begeistring. Særlig husker jeg utgangen, hvor vi nærmest danset ut.

Utenfor kirken kom Desmond Tutu bort til Støre og spurte hvor han kom fra. Da han svarte Norge, fulgte en omfavnelse.

– Opplevelsen av menneskene i kirken og den nyslåtte erkebiskopen gjorde et dypt inntrykk på meg. Ikke bare som kontrast til mine egne kirkebesøk, men hele kontrasten mellom stemningen i denne kirken og der Sør-Afrika var på dette tidspunktet, sier statsministeren.

– Ingen mild person

I motsetning til å revansjere undertrykkelsen som pågikk i Sør-Afrika med hevn, var biskop Tutus stemme en annen, understreker Støre.

– Det var den mektige frigjøringsideen om tilgivelse og forsoning fra Det nye testamentet, sier statsministeren.

– Desmond Tutu hadde evnen til å gjøre ikke-vold til en maktfaktor.

Støre beskriver erkebiskopen som et menneske med følelser, smittende humør, engasjement og tålmodighet.

– Men han var ikke en mild person. Han kunne bli rasende, og ingen kunne misforstå raseriet. Ingen var likegyldige til denne mannen.

[ Folkehøyskoleelever skal hedre Desmond Tutu på NRK: – Vil skape glede ]

– Kirken må bry seg om politikk

I prekenen søndag kveld holdt prest Trond Bakkevig frem hvordan Tutu var et kristent vitne mot urettferdighet, og en forkjemper for alle menneskers likeverd.

– Fordi Gud elsker sitt skaperverk, må kirken bry seg om politikk. Menneskeverdet er hellig, fordi den hellige Gud skapte mennesket i sitt bilde.

– Hvis vi ikke bryr oss, sier Tutu, bryr vi oss hverken om Gud eller menneskers liv, sier Bakkevig i prekenen.

Kirken skal tale når mennesker undertrykkes og menneskeverdet krenkes, fortsetter Bakkevig.

– Men bare da.

Gav kirken politisk oppvåkning

Også Mellomkirkelig råds leder, Kristine Sandmæl, forteller at erkebiskopen gjorde inntrykk på henne som tenåring på 80-tallet.

– Desmond Tutu var en mann med ubuntu. Et menneske med ubuntu hører til i et større fellesskap hvor alle er avhengig av hverandre, sier hun i gudstjenesten.

«Jeg er fordi du er», er oversettelsen av uttrykket. Erkebiskop Tutu var en mann som inspirerte mange, også her i Norge, fortsetter Sandmæl.

– Blant annet fikk kirken en politisk oppvåkning og ble en aktiv bidragsyter i kampen for rettferdighet og menneskerettigheter – en kamp som sto godt plantet i teologisk jordsmonn. Også for enkeltmennesker fikk han bety mye. Hans bibelutleggelse og forkynnelse ga mot til å forene troen med kamp for rettferdighet, sier hun.

– Da apartheidregimet falt, forble han et moralsk kompass. Han utfordret, kritiserte, inspirerte, støttet og oppfordret til solidaritet.

– Kjærlighetens vei

– Han møtte løgnen med sannhet, ondskapen med godhet, og uforsonligheten med tilgivelse. Han viste oss alle en bedre vei; kjærlighetens vei, sier Kirkens Nødhjelps generalsekretær Dagfinn Høybråten.

Men tilgivelsen kom ikke uten et oppgjør, fortsatte han.

– Forsoning krever anerkjennelse av uretten: Å tilgi er ikke det samme som å glemme, sa han. Det er faktisk å huske. Å huske – men ikke bruke retten til å slå tilbake. Der ligger muligheten til en ny begynnelse.

– Tutu etterlater seg et kraftfullt eksempel på hvordan religiøse ledere kan bruke sin nøkkelrolle til å fremme fred, utvikling og varig forandring i et samfunn, sier Høybråten.