Religion

Tror mindre bønn kan få konsekvenser for samfunnet

BØNN: En ny rapport viser at stadig færre amerikanere ber. Det kan ha negative konsekvenser for samfunnet, mener norske kristenledere.

Under halvparten av voksne i USA ber på en daglig basis – 45 prosent. Det viser en ny rapport fra forskningssenteret Pew. Tallet er en klar nedgang fra tilsvarende undersøkelser i 2007 og 2014, da henholdsvis 58 og 55 prosent svarte at de ba hver dag.

Vårt Land har spurt generalsekretæren i misjonsorganisasjonen Aeropagos, Silje Kvamme Bjørndal, og leder i forumet Nasjonalt Bønneråd, Jon Steinar Kjøllesdal, om hva det kan få for samfunnet at færre retter blikket oppover.

Kan for eksempel Gud svare når man ikke lenger deler tanker med ham? Hva skjer med forsoning hvis «fiender» ikke blir bedt for? Og kan bønn erstattes med terapi eller meditasjon?

- Kan få negative konsekvenser

– Hvis funnene gjenspeiler at det er færre som tror på Gud, så synes jeg som kristen at det er en dårlig utvikling, sier Kjøllesdal.

Han kan ha rett i antagelsen. Ifølge Pew-rapporten, har antallet som identifiserer seg som kristne sunket fra 75 til 63 prosent på ti år. Rapporten viser også at andelen av de som sjeldent eller aldri ber, har steget fra 18 prosent i 2007 til 32 prosent. Altså til rundt én av tre amerikanere.

Når Kjøllesdal legger bort sine følelser som kristen, sier han at utviklingen likevel kan ha negativ betydning for samfunnet i sin helhet.

– Hvis mange slutter og be, kan det bli færre som bryr seg om de rundt seg, og det kan bli et veldig individualistisk og kaldt samfunn, sier han.

Silje Kvamme Bjørndal. Generalsekretær i Areopagos.

Forståelse av bønn

«Det spørs hva de ba om», er svaret fra Silje Kvammen Bjørndal.

Bjørndal sier hun ikke nødvendigvis blir lei seg av funnene i rapporten. Hvorvidt færre bønner er dårlig for et samfunn, avhenger av flere ting, mener hun. For eksempel: Hva var det de ba om, de som nå ber sjeldnere eller ikke ber lenger?

– Bønn kan også bli noe innadvendt hvor man ber kun for meg og mine. Det er ikke nødvendigvis positivt for samfunn.

Et liknende poeng gjøres av Kjøllesdal:

– Bønn er aldri bare «meg og Gud», påpeker han, og peker på bønnen Fadervår.

I Matteusevangeliet leser man at Jesus lærte bort denne mønsterbønnen til sine disipler. Kjøllesdal biter seg merke i setningen: «og tilgi oss vår skyld, slik vi også tilgir våre skyldnere».

– Jesus lærer der at Gud tilgir meg slik jeg tilgir andre, og derfor er det en dimensjon som handler om å vår relasjon til andre mennesker når vi skal be, sier Kjøllesdal.

Å be for sine naboer

Kjøllesdal mener samfunn mister noe viktig hvis vi slutter og «be for våre fiender». Han mener det for eksempel bidro positivt at kristne ba for Sovjetunionen under Den kalde krigen. Han trekker også fram et annet mål som det ikke er fremmed for verken amerikanere eller nordmenn å lage fiendebilder av: naboen.

– Hvis for eksempel bare 10 prosent i USA ber for sin nabo, så vil det nok ha en positiv samfunnseffekt på grunn av kulturen som vokser frem gjennom endrede holdninger, sier Kjøllesdal.

Tidligere denne uken skrev Vårt Land om den voksende splittelsen i befolkningen i USA, i forbindelse ettårsmarkeringen av angrepet på Kongressbygningen. Da presten Michele Morgan ble spurt om hva man kunne gjøre for å begrense splittelsen, svarte hun at hun ikke visste.

«Men kanskje noe av svaret ligger hos kirkene», avsluttet hun.

Å møtes i kirken for å be i fellesskap, er noe som trekkes fram av Bjørndal som en mulig katalysator for positiv endring.

– Når man i fellesskap ber i en kirke, så gjør det noe med meg at jeg ber den bønnen. Bønnen aktiverer ansvaret den enkelte har for den de ber om, sier hun.

LIKE VED: Michele Morgan er prest i St. Mark's Church, like ved den amerikanske kongressbygningen. Hun forteller at hun har låst inn alt som var løst utenfor kirken, for at det ikke skal kunne brukes som våpen i opptøyene.

Bønn uten Gud, Gud uten bønn

Både Kjøllesdal og Bjørndal mener bønn kan hjelpe på ens psykiske helse.

– Hva kan bønn betyr dersom vi ser bort fra det religiøse aspektet?

– Bønn kan hjelpe oss med å må møte utfordringer, sette ting i perspektiv, og til å se mennesker på andre måter. Der kan vi også legge fra oss bekymringer og uro, noe som likner på det som skjer gjennom meditasjon og kognitiv terapi, forklarer Bjørndal.

Kan man ikke bare fjerne gudsaspektet, og beholde bønnen, Kjøllesdal?

– Fjerner man gudsaspektet og gjør bønn kun til en selvhjelpshandling, mister man en avgjørende dimensjon: At Gud faktisk hører på, taler og handler som svar på bønn, sier han.

Kjøllesdal mener at en gudsinngripen kan skje uavhengig av om han blir bedt om det eller ikke.

I Bibelen er det flere historier «hvor Gud svarer på bønn», minner Kjølledal om. Og der er det gjerne nok «hvis ett menneske ber», forklarer Bjørndal.

I Profeten Daniels Bok kan man lese om hvordan Gud svarer på Daniels bønn da Jerusalem lå i ruiner. I Jakobs brev kan man lese om Elias som bad, og så regnet det ikke på over tre år. Så bad han igjen, og regnet strømmet ned.

Men det finnes også historier om kollektive bønner.

– I historiene om Israelsfolket i Egypt, legges det vekt på at det kom et rop fra folket. Der er det snakk om en kollektiv byrde, hvor Gud hørte og så hvordan folket hadde det, altså et kollektivt uttrykk for bønn, sier Kjøllesdal.


---

Nøkkelfunnene i Pew-rapporten

  • Kristne utgjør majoriteten i den amerikanske befolkningen, men andelen som identifiserer seg som kristne er 12 prosentpoeng lavere i 2021 sammenliknet med 2011.
  • 63 prosent av befolkningen identifiserer seg som kristne.
  • Under halvparten av voksne amerikanere, ber på en daglig basis (45 prosent). Det er en nedgang på 10 prosent fra 2014.
  • Omtrent hver tredje voksne amerikaner sier de sjeldent eller aldri ber, en stigning fra 18 prosent i 2007.

---

Les mer om mer disse temaene:

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion