Eiendomssalg og reiser: Slik presset pandemien fram endringer for Sjømannskirken

Før helgen gikk et brev ut til brukerne av Sjømannskirken i Miami, som informerer om at organisasjonen vil selge kirken som ble åpnet i 2011:

«Administrasjonen har fått fullmakt av hovedstyret til å selge eiendommen i 2950 S Flamigo Road i Davie og etablere driften i nye og mer egnede lokaler», står det i brevet, som er signert Jan Stellef Rønningen, operativ leder for Sjømannskirken i USA.

– Kan dette bli siste julen i Miami-kirken?

– Det er vanskelig å si. Vi kommer ikke til å gjøre noe før vi har funnet en plass vi er fornøyd med, og det er en prosess vi tar sammen med det norske miljøet. Jeg vil ikke utelukke at det kan bli holdt julegudstjeneste ved H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marits kirke i 2022, men kan heller ikke utelukke at vi finner en alternativ løsning i løpet av et år, sier Rønningen.

Kronprinsesse Mette-Marit åpnet kirken som bærer hennes navn i 2011. Den gang ble satsingen anslått å koste 32 millioner kroner.

– Vi har noen eksempler på at det ikke lenger er en god strategi å «lande tungt» med store bygninger, fordi brukermønstrene endrer seg hyppigere enn før, sier Rønningen.

Også Rio selges: – Har vært uheldig med trendene

Sjømannskirken i Rio de Janeiro i Brasil har vært til salgs siden i sommer. Kirken ble åpnet så sent som i 2014, men har vært koronastengt siden mars i fjor. Området betjenes nå av en ambulerende sjømannsprest for Latin-Amerika.

– Begge disse stasjonene har vært nysatsinger, som har involvert store og eide lokaler. Så har vi vært uheldig med trendene, sier Rønningen, og utdyper:

– I Rio har ikke norsk næringsliv sluppet til i så stor grad som vi trodde, så kom korona på toppen. Miami er litt det samme, og det er vel lite som tyder på at norsk næringsliv kommer til å etablere deg der i stort monn framover.

[ Salmedikter Skeie: – Flere har sagt det bør bli rettssak ]

Vil delta på andres arrangement og besøke folk

Sjømannskirken vil løfte mer av arbeidet sitt ut av selve kirkene. Det forteller generalsekretær Jeffrey Huseby, når Vårt Land utfordrer ham på å peke på endringer som vil bli stående også etter pandemien.

Det kan bety at kirkens ansatte oftere vil besøke folk hjemme, på arbeidsplasser eller på sykehus. Det kan også bety at kirken ikke vil legge like store ressurser i egne arrangement, men heller være tilstede på arrangement i regi av andre. For eksempel har Sjømannskirken i senere år prioritert å være tilstede på større internasjonale idrettsarrangement.

– Dette var en dreining vi hadde jobbet med i mange år, men som fikk en ny dimensjon under pandemien.

– Hvordan ser dere for dere at organisasjonen i framtiden vil være, sammenlignet med i dag?

– Sjømannskirken har alltid vært i bevegelse, og det vil vi også være i framtiden. Derfor vil vi stadig se endringer i hvordan vi organiserer arbeidet rundt i verden. Vi er kirke i verdens hverdag, og endrer vår drift i takt med endringene i omgivelsene våre. Kjernen er å vise nestekjærlighet gjennom å være der for den enkelte, skape fellesskap og hjelpe nordmenn som havner i sårbare situasjoner utenlands, sier Huseby.

---

Sjømannskirken

• Frivillig og selvstendig organisasjon, med oppdrag på vegne av Den norske kirke og den norske stat å være kirke for nordmenn i utlandet.
• Har 28 kirker rundt om i verden og er representert på alle kontinenter.
• Sjømannsmisjonen ble grunnlagt i Bergen i 1864 på initiativ fra presten J. C. H. Storjohann. Året etter ble de to første norske sjømannskirkene åpnet i Leith og i Antwerpen. Ingen av dem er i drift i dag. I 2018 hadde Sjømannskirken i underkant av 665 møter med mennesker i utlandet og i Norge. Sjømannskirkene i Spania har høyest besøkstall.
• Sjømannskirken har cirka 200 ansatte ute og hjemme.
• Det årlige budsjettet er på rundt 230 millioner kroner. Av dette dekkes en tredjedel gjennom statlig bevilgning over Kulturdepartementet, mens resten samles inn ved frivillige gaver.
• Hovedkontoret er i Bergen og Sjømannskirken står under tilsyn av Bjørgvin-biskopen.

Kilde: Store norske leksikon

---

Dette har det betydd i praksis

Visjoner om å vise nestekjærlighet og skape fellesskap, kan kanskje framstå som luftige. Men for ekteparet Siri Braut Vigsnes og Terje Vigsnes, som er vertskap på Sjømannskirken San Francisco, er det nesten å regne som en konkret stillingsbeskrivelse:

– Det handler om å finne måter å være sammen med folk på, så mye som mulig. Vi har reist rundt, med munnbind, ringt på dørene til folk, satt en pose til dem på trappa. Vi har sittet sammen med folk i garasjer og på verandaer.

Særlig for enslige eldre har pandemien gjort det vanskelig å få dekket helt basale behov, sier ekteparet, som serverer Vårt Land cola i den ærverdige villaen med utsikt over San Franscico-bukta og Alcatraz.

– Det kan være så enkelt som å være et medmenneske, klippe hår, vaske hår, hjelpe med ting i hagen – små ting som blir så stort og vanskelig for noen. Du vil ikke tro hvor ensomme noen har vært under denne pandemien. Noen kommer seg ikke ut av senga, og har rett og slett bare behov for at vi sitter der litt sammen med dem.

[ Uro i Sjømannskirken: Glansbildet som havarerte ]

En annerledes uke

Sammenlignet med slike gjøremål, er uken vi nå er inne i en lite typisk korona-uke på sjømannskirken. Akkurat nå planlegger ekteparet Vigsnes to julegudstjenester og en julemiddag med om lag 50 gjester, som forhåpentligvis kan gå som planlagt på julaften.

Men antall smittede i California stiger raskt, og mye tyder på at den store omikron-bølgen vil slå inn over delstaten i januar.

– Da må vi bygge videre på det vi har gjort til nå, sier Siri, i det Hans-Jørgen Svartvasmo kommer ned trappa, tramper inn på parketten, og roper:

– Howdy!

Presten har vært i San Francisco for å bistå i en bemanningsmessig krevende periode før jul. Han opplever at det han sett, er en måte å drive kirke på som peker framover for organisasjonen:

– Siri og Terje jobber på en måte som er unik, i å aktivt oppsøke folk. Det har mye å si at kirken kjenner brukerne og er venner med dem. Særlig nå under pandemien, når mange er tilbakeholdne med å komme hit til oss.

[ Forsker og tidligere ungdomsleder: – Man har sett alvorlige konsekvenser av forkynnelse om å gå «all in» ]

Svartvasmo mener det har blitt en sterkere bevissthet om at Sjømannskirken skal være diakonal og oppsøkende.

– Vi kommer nok ikke lenger til å se at kirken etablerer seg med en stor bygning og voldsom infrastruktur knyttet til ett lokale. Det ligger i kortene at vi skal bli mer oppsøkende.

Siri Braut Vigsnes forteller at hun har begynte å besøke en gruppe kvinner som møtes for å strikke i San Carlos, 45 minutters kjøretur sørover.

For mange småbarnsfamilier sør for byen er det for langt å kjøre inn til kirken i helgene. For mange eldre nord for byen er det vanskelig å komme seg ut, på grunn av helsa.

– Vi spør folk hva de trenger. Småbarnsfamiliene vil kanskje møtes i en park, nærmere der de bor. De eldre trenger kanskje besøk: Da tar vi med litt boller, en kopp kaffi, og tar en prat om livet.

[ Rekordmange nye offshoreprestar klare for teneste: Kan møte frustrerte oljearbeidarar ]

Åpner for innspill fra nordmenn i Florida

Sjømannskirken har i dag 28 kirker over hele verden. I USA er det kirker i New York, San Francisco, Los Angeles, Houston og Miami. Kirken i New Orleans stengte i 2016, fordi det ikke lenger var nok aktivitet og brukere på stedet.

Sjømannskirkens USA-sjef Jan Stellef Rønningen sier de nå vil se etter lokaler som passer for det ordinære arbeidet i Miami, og samtidig finne løsninger som vil gjøre det mulig å holde de større arrangementene i julen og på 17. mai.

– Lokalene vi har er perfekte til de store arrangementene våre. Men de er for store og for dyre til å holde på resten av året, sier Rønningen, som samtidig avkrefter at organisasjonen nå diskuterer framtiden for andre sjømannskirker i USA.

Ifølge brevet som er sendt ut til brukerne av kirken i Miami, åpnes det for at Sjømannskirken både kan kjøpe eller leie nye lokaler. Det planlegges ikke nedbemanning på stasjonen, og nordmenn i Florida inviteres nå til å gi innspill direkte til sjømannspresten på stedet.

I januar drar Rønningen til Miami for å ha samtaler med stab og kirkeråd om den videre prosessen. Han forteller at han har fått et par verdivurderinger som begge antyder i overkant av seks millioner dollar, tilsvarende omtrent 54 millioner norske kroner, for eiendommen i Miami.