Utegudstjenester, kirkevandringer og digitale sendinger. Dette er erfaringene fra alternative julegudstjenester

I år som i fjor får restriksjoner store konsekvenser for julegudstjenestene. Dermed er det igjen duket for alternative julegudstjenester i landets kirker og menigheter.

Noen planlegger å gjennomføre gudstjenester med 50 deltakere på julaften, andre satser på utegudstjenester, åpne kirker eller digitale løsninger.

Vårt Land har vært i kontakt med flere kirker som sier de har gode erfaringer med dette fra i fjor og er godt rustet til årets julefeiringer.

[ Ny smittevernsveileder fra Kirkerådet ]

Mer knapt med tid i år

I fjor arrangerte Spydeberg menighet i Indre Østfold julegudstjeneste på en kunstgressbane.

– Vi var 200 stykker innenfor sperrebåndet, i tillegg til at forbipasserende stoppet opp og naboer sto i hagene sine, forteller sokneprest Bård Haugstvedt.

I fjor var de heldige med været, og hadde god tid til å leie inn proft utstyr og folk, forteller Haugstvedt. I år er tiden litt mer knapp med tanke på å få i stand akkurat samme arrangement.

De vil i år arrangere flere utegudstjenester på uteområdet til Spydeberg skole, som er naboen til kirken. I tillegg er det laget en ferdig innspilt gudstjeneste for hele kommunen.

---

Disse reglene gjelder

• De gjeldene restriksjonene på offentlige arrangement er maksimalt 20 personer på innendørs arrangementer uten faste, tilviste sitteplasser og 50 personer ved bruk av faste, tilviste sitteplasser.
• Utendørs er det tillatt med 100 personer på offentlige arrangementer utendørs uten faste, tilviste plasser og 200 x 3 på offentlige arrangementer utendørs med faste, tilviste plasser.

---

Gjentar fjorårets suksess

I en julekledd Tromsø by sto de i fjor utenfor domkirken og sang Deilig er jorden.

– Utendørsgudstjenesten i fjor var kjempeflott, og vi fikk tilbakemeldinger på at dette må vi fortsette med, uavhengig av korona, forteller domprost Stig Lægdene.

Lægdene forteller at de også i år planlegger to utegudstjenester på domkirkeparken i Tromsø.

– Det vil bli med 100 stykker per gudstjeneste, fordi det er krevende å lage et oppmålingssystem for 600 personer. I tillegg vil vi ha strømming av gudstjeneste på nett.

I fjor lagde også domprosten et «Do it yourself kit», som det også var mange som brukte. Dette var et ferdig opplegg med juleevangeliet, Fader Vår, velsignelsen og noen julesalmer. Noen gjennomførte det hjemme med familien, andre samlet seg i hagen med naboene, forteller Lægdene.

– Jeg tenker alle kan være litt prester denne jula. Det å gjøre det selv kan også være morsomt, spesielt kanskje for barna sin del. Og vi tilbyr en enkel oppskrift som man kan tilpasse selv.

[ Slik var annerledesjulen i landets kirker ]

Dyrebar frivillighet

– Nå har vi hatt korona i snart to år, så vi i Salt har jobbet jevnt og trutt med hvordan vi gjøre onlinegudstjenester, sier pastor og pressekontakt Elisabeth Husabø i pinsemenigheten Salt Bergen.

I Salt blir det dermed heldigital gudstjeneste søndag 19. desember og på julaften. Husabø forteller at menigheten er godt vant med det, og at menigheten har blitt bedre på digitale gudstjenester gjennom pandemien. En lærdom er at de frivillige er helt nødvendige.

– De er helt fantastiske. De frivillige i media, teknisk og lovsang ønsker å gi en gudstjeneste-opplevelse selv om vi ikke kan komme til kirken på vanlig måte. Vi skal komme oss gjennom dette i år også, sier hun.

Husabø nevner likevel noen utfordringer som gjelder for årets julegudstjeneste.

– Det er jo et litt annet format å nå folk i stua si versus det å komme til julegudstjeneste, sier Husabø.

Over skjerm skal de dermed «kjøre på med varme og julestemning». Men hvordan får man til det over skjerm?

– Da vil vi ha kjente fjes på skjermen, snakke til de som ser på og ha gudstjenesten i et litt mindre studio.

Åpen kirke i Paulus

For mange menigheter er kirkevandringer og åpne kirker et naturlig alternativ til full julegudstjeneste.

Christine Henriksen Aarflot, kapellan og fungerende sokneprest i Paulus kirke i Oslo, forteller at planlegger åpen kirke på julaften, med lesning av julesalmer og juleevangeliet, og hvor det deles ut juleposer med lys, kort med deilig er jorden, klementin og twist.

– Også blir det mulighet for lystenning i kirken. Det er det tradisjon for her i Paulus kirke, sier hun.

Aarflot synes det fungerte fint da de gjennomførte dette i fjor.

– Vi har mye tradisjon for å bare stikke innom. Rundt juletider blir det jo en fortetta stemning, særlig når det er krisetid. Derfor var det betydningsfullt å komme å være inne i kirkerommet. Det å bare kunne komme innom, var veldig fint. Det var noe menighetsrådet til og med tenkte vi bare kunne gjøre hvert år.

I de nye tiltakene fra myndighetene har det også kommet med et eget punkt om noe som for en del erstattet julegudstjeneste i fjor, nemlig kirkevandring. Om dette står det at: «ved kirkevandring i kristne trossamfunn kan nye deltakere slippes inn kontinuerlig når noen går ut. Tilsvarende unntak vil bli gitt for viktige høytider for andre trossamfunn dersom smittesituasjonen gjør det nødvendig med fortsatt strenge tiltak».

– Hvordan synes du kirker og menigheter ivaretatt med de nye reglene?

– I år nevnte de i hvert fall kirkevandring. Det er en forskjell fra fjoråret. De har tenkt på oss bedre. Det er viktig at de fortsetter å tenke på at kirken har et diakonalt tilbud, det er et av mange tilbud som er viktig - til og med livsviktig for noen. Vi holder åpnet og skal ha godt smittevern, sier Aarflot.

50 i fjor, 50 i år

Det vil være mulig å gjennomføre gudstjenester med 50 personer til stede, så lenge de sitter på fast, tilviste plasser.

Tore Slettvik er en del av lederskapet til Granly menighet i Tønsberg, som tilhører Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK). Han forteller de ikke har rukket å diskutere tiltakene fullt ut, men at det trolig blir lignende julegudstjeneste som i fjor. Da hadde de maks 50 personer i kirkerommet, som er tilsvarende årets antallsbegrensning.

– Til vanlig teller vi rundt hundre personer. I fjor måtte vi derfor ha påmelding. De som ikke fikk plass, måtte se gudstjenesten via streaming på Facebook.

Menigheten i Tønsberg er derfor godt vant med årets tiltak. Selv om det ikke er optimalt, er de til å leve med, sier han.

– Det fungerte greit, men det blir jo en annerledes stemning når vi er vant med at det fylles opp til jul. Folk savnet fellesskapet som de er vant med - spesielt i jula. Ungdom kommer hjem fra studietiden og har tradisjon for å feire jul i kirken. Derfor var det nok en skuffelse og tristhet for flere.