Religion

Menigheter får kryptovaluta i «kollektskåla»

BITCOIN: Stadig flere donerer penger til kirker og ideelle organisasjoner i USA med kryptovaluta. Men: Det medfører et dilemma.

Nå eier 13 prosent av amerikanere mellom 18 og 49 år verdier i Bitcoin, verdens mest kjente kryptovaluta. Det har også begynt å vise seg i «kollektskåla» til amerikanske kirker, skriver Christianity Today (CT).

Selskapet Engiven, som hjelper blant andre kirker med å håndtere krypto-donasjoner, har sett en økning spesielt høsten 2021. Nå hjelper de over 700 organisasjoner med kryptogaver i både liten og stor skala.

---

Kryptovaluta

  • En digital valuta, som har samlebetegnelsen kryptovaluta eller virtuell valuta.
  • Bitcoin er den største og mest kjente kryptoverdien. Bitcoin er også et betalingsnettverk.
  • Bitcoin-nettverket er et digitalt og desentralisert nettverk som baserer seg på såkalt blokkjedeteknologi. Det betyr at man kan overføre bitcoin elektronisk direkte til en mottaker uten å måtte gå via en betalingsformidler, som en bank.
  • I en rekke land finnes det såkalte Bitcoin-minibanker.
  • Kilde: Store norske leksikon

---

Skal bruke, ikke investere

Å donere krypto til en ideell organisasjon kan gi skattefordeler. Det har blant annet Fern Creek United Methodist Church i Kentucky merket etter at de åpnet for kryptogaver. Til og med ikke-medlemmer begynte å donere.

Kryptovaluta bringer med seg en utfordring, skriver CT: Verdien er svært flytende. På bare dager kan en Bitcoin, for eksempel, øke eller synke med titalls prosent.

Liberty Live-kirken i Virginia er blant dem som derfor løser problemet med å straks omgjøre krypto-donasjonene til «vanlige» dollar.

– Jobben din er ikke å være en investor. Jobben din er å bruke gaven, sier forfatter Nils Smith til CT.

– Akkurat som når folk donerer aksjer: Du ønsker ikke å sitte på Teslas aksjer. Du vil realisere verdien av dem fordi gaven ble gitt til mål for menigheten. Det samme gjelder kryptovaluta.

Svindel?

Kirker og menigheter er også bekymret for om kryptovalutaen kan ha vært en del av kriminell aktivitet, siden valutaen ikke er kontrollert av staten eller regulerte banker.

I tillegg ligger det en uro for mulig svindel, skriver CT. Enkelte kirker, særlig dem som forkynner herlighetsteologi, har blitt ofre for dette. Men kirker som ikke går inn i selve investeringen, men bare mottar donasjoner, vil ikke stå overfor denne risikoen, forteller forfatter Smith.



Les mer om mer disse temaene:

Ruth Einervoll Nilsen

Ruth Einervoll Nilsen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion