Mener kirken bør åpne for nedstrippet gravferdsliturgi

GRAVFERD: Hvor mange bønner, salmer og tekstlesninger må til for at en gravferd skal kunne kalles kirkelig? Det er en debatt kirken bør ta for å imøtekomme enkelte pårørendes behov, mener prest Per Anders Nordengen.

Religion

– Vi må få lov til å tilpasse mer i hvert tilfelle. Mange prester gjør det i dag, men det er ikke «lov», sier Per Anders Nordengen, fungerende sokneprest i Hauketo-Prinsdal menighet i Oslo.

Tre salmer, tre tekstlesninger, tre bønner og andakt. Dette er blant elementene som må være til stede i en begravelse dersom den skal skje i kirken, ifølge Den norske kirkes gravferdsliturgi.

Liturgien er slitesterk i møte med sorg, mener Nordengen, men for at kirkens tilbud fortsatt skal oppleves relevant, må kirken i tillegg til å ta vare på tradisjonen, også være åpen for fornyelse.

Stadig flere nordmenn ønsker «mer personlige» begravelser, har Vårt Land tidligere belyst. Som prest har Nordengen møtt pårørende som spør om han kan ha færre liturgiske elementer fra gravferdsseremonien fordi den avdøde «ikke var så kristen».

I slike tilfeller burde kirken åpne for mer fleksibilitet, mener han.

– Vi bør ha kontinuerlige samtaler om hvorvidt alle kirkelige gravferder må ha like mange skriftlesinger og salmer, eller om vi i større grad kan tilpasse liturgien i avdødes og de pårørendes ånd uten at vi dermed fjerner det kristne innholdet, sier han.

Per Anders Nordengen, fungerende sogneprest i Hauketo-Prinsdal menighet i Oslo.

Nordengen testet positivt på korona og holder seg hjemme på Ljabru i Oslo.

Må settes på dagsorden

Slik Nordengen ser det er gravferden den største og viktigste arena for kirkens møte med mennesker. Mens kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon og vielser er sterkt nedadgående, så er tallet på kirkelige gravferder fortsatt så høyt som 85 prosent.

– Hvis dette tallet skal fortsette å være så høyt må vi sette gravferden langt høyere på dagsorden i langt større grad enn tilfellet er i dag. Vi kan ikke ta for gitt at så mange fortsatt vil velge oss framover, sier han.

For å opprettholde tilliten til alle de som velger kirkelig gravferd må kirken tilpasse seg den nye tidsånden, mener han.

– Hva tenker du må med som et minimum i en begravelse i kirkelig regi?

– For meg er det absolutte minimum én salme, én skriftlesning, Fadervår, velsignelsen og jordpåkastelsen. Da tenker jeg at vi i enkelte tilfeller kan kalle det en kirkelig begravelse, sier Nordengen.

Utfordringen til kirken er at det er litt for mange prester og organister som er for mye «alterbok-fundamentalister»

—  Per Anders Nordengen, prest

Gudstjeneste eller avskjed i den avdødes ånd?

Utspillet hans kommer i kjølvannet av en debatt som nylig ble reist av forfatter Agnes Ravatn. Den profilerte forfatteren savner begravelsesalternativer for ikke-troende på bygda. Helst ville hun hatt kirkebegravelse med organist, men uten prest og Jesus.

Nordengen ønsker ikke å ta stilling i dette spørsmålet, men mener at kirken bør benytte anledningen i kjølvannet av dette utspillet til å diskutere gravferdsliturgien på ny.

– Utfordringen til kirken er at det er litt for mange prester og organister som er for mye «alterbok-fundamentalister» og følger slavisk den tunge gravferdsliturgien, sier han, som mener at kirken med dagens liturgi risikerer at mange heller velger livssynsåpne begravelser. Der kan de nemlig selv velge antall salmer og tekstinnslag.

I Den norske kirkes gravferdsliturgi heter det at «gravferd etter kirkens ordning er en kirkelig handling av gudstjenestelig karakter». Formuleringen peker på dilemmaet som Nordengen av og til står i som prest:

– Er en begravelse en gudstjeneste eller en avskjed i den avdødes ånd? Selv tror jeg ikke folk kommer til kirken for å ha gudstjeneste når det er begravelse. De kommer for å ta avskjed med avdøde.

Argumenter for og mot

Bør kirken åpne opp for mer fleksibilitet i møte med pårørende som ønsker færre liturgiske elementer i gravferdsseremonien?

– Dette spørsmålet hører naturlig med når Kirkerådet nå har gravferd som fokusområde, sier Jan Christian Kielland, avdelingsdirektør for kirkefag i Kirkerådet.

Et argument for å utvise en større fleksibilitet er at kirkens språk og liturgier må være i utvikling og i dialog med samtiden, påpeker han.

– Et argument mot, kan være at det kanskje ikke er i gravferden det er behov for en kortere liturgi. Er ikke dette en anledning hvor det er godt å bruke tid til å lande og være til stede? Uansett trenger vi en god prosess rundt revideringen, hvor vi får involvert både fagmiljøer, det kirkelige demokratiet, biskopene og ansatte, råd og andre som vil ta del i en høring, sier Kielland, som opplyser at gjeldende gravferdsliturgi er fra 2003.

Opp til Kirkerådet

– Kan det bli aktuelt med en revidering av gravferdsliturgien?

– Vi har gjennomført en medlemsundersøkelse om gravferd, igangsatt arbeid med en artikkelsamling og startet et forskningsprosjekt om forholdet mellom kirken, byrået og de pårørende. Så er det opp til Kirkerådet, med tilslutning fra Bispemøtet, å igangsette liturgisak, sier han.

Kielland påpeker at menighetsprester i tjenesteordningen er forpliktet på å følge ordninger vedtatt av Kirkemøtet.

– Inntil nytt vedtak er det den som gjelder. Nordengen bør ha større respekt for sine kollegaer enn å omtale enkelte av dem som «alterbok-fundamentalister».

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

Mer fra: Religion