Likestillingsombudet om Klepp-forslag: Kan komme på kant med religionsfriheten

– Å nekte tilskudd til trossamfunn som forskjellsbehandler, for eksempel på grunn av kjønn eller seksuell orientering, kan være problematisk sett opp mot både nasjonal lovgivning og internasjonale menneskerettsforpliktelser, sier fagdirektør Margrethe Søbstad i Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Forrige uke vedtok flertallet i hovedutvalget for samfunn og kultur i Klepp at de ønsker et kriterium for kulturstøtte som i praksis vil kunne hindre konservative kristne fra å søke.

De foreslåtte endringene vil innebære at det stilles krav om at alle medlemmer i en organisasjon må kunne velges til «styre, tillitsverv og posisjoner, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet».

Det er et kriterium kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen stiller seg bak.

– Jeg ønsker naturligvis velkommen alle tiltak for å forhindre ekskludering og annen forskjellsbehandling på grunn av forhold som kjønn, seksuell orientering og etnisitet, uttalte hun til Jærbladet tidligere denne uken.

[ Kulturministeren om omstridt vedtak i Klepp: – Jeg ønsker det velkommen ]

Må forholde seg til juridiske rammer

Fagdirektøren i Likestillings- og diskrimineringsombudet påpeker at alle offentlige myndigheter, inkludert kommuner, har plikt etter likestillings- og diskrimineringsloven til å arbeide aktivt for å fremme likestilling og hindre diskriminering i sitt arbeid.

– Det er viktig at myndighetene følger opp denne plikten, og slik sett er det fint at Klepp kommune er bevisste på slike spørsmål, sier Margrethe Søbstad.

Samtidig så er det slik at offentlige myndigheter har juridiske rammer å forholde seg til, og som denne aktivitetsplikten og praksisen må vurderes opp mot, viser hun til.

– Her er det særlig verdt å merke seg at offentlige myndigheter har en plikt etter Grunnloven og menneskerettskonvensjonene til å respektere religionsfriheten og ikke forskjellsbehandle ulike trossamfunn. Trossamfunn er ikke direkte omfattet av vernet mot diskriminering etter likestillings- og diskrimineringsloven, men indirekte kan en praksis med å nekte visse trossamfunn kulturtilskudd reise spørsmål om diskriminering av medlemmene i disse trossamfunnene, sier hun.

Å knytte vilkår til å motta tilskudd som i denne saken kan også reise ulike forvaltningsrettslige spørsmål. Dette kan Sivilombudet vurdere dersom et vedtak om å nekte kulturstøtte i siste omgang blir klaget inn dit, ifølge Søbstad.

Dersom det er religiøst begrunnet, har trossamfunn adgang til å forskjellsbehandle på grunn av for eksempel kjønn eller seksuell orientering i visse situasjoner

[ Vårt Land mener: Et problematisk vedtak ]

Har adgang til å forskjellsbehandle

Nekt av tilskudd til trossamfunn som driver med forskjellsbehandling kan altså være problematisk opp mot for eksempel nasjonal lovgivning, påpeker hun.

– Det betyr imidlertid ikke at staten eller en kommune aldri kan legge vekt på at en virksomhet eller et trossamfunn har en diskriminerende praksis når for eksempel offentlige oppdrag tildeles eller økonomisk støtte skal innvilges, sier hun, og utdyper:

– Her vil det være av stor betydning om forskjellsbehandlingen som virksomheten eller trossamfunnet foretar er lovlig eller ulovlig. Slik er det for eksempel når det er snakk om økonomisk tilskudd etter trossamfunnsloven. Trossamfunn som diskriminerer mennesker innad i trossamfunnet, for eksempel på grunn av kjønn eller seksuell orientering, kan i prinsippet nektes statsstøtte etter trossamfunnsloven, sier hun.

Men her er det viktig å merke seg at det må være tale om ulovlig forskjellsbehandling, understreker Søbstad.

– Dersom det er religiøst begrunnet, har trossamfunn adgang til å forskjellsbehandle på grunn av for eksempel kjønn eller seksuell orientering i visse situasjoner. Dette er forankret i religionsfriheten. Denne forskjellsbehandlingen, som ved å nekte noen å ha visse verv eller stillinger, kan altså være lovlig i noen tilfeller, sier hun.

– Retningslinjer for tildeling av kommunal støtte som ikke tar høyde for dette, vil derfor kunne være problematiske sett opp mot religionsfriheten.

[ Bedehus risikerer støttestans i «Norges mest kristne kommune» ]