Religion

Kirkeansatte hevder å ha inngått tidenes «grønneste» avtale

BÆREKRAFT: Fra nå av skal reiser, innkjøp og byggdrift i kirkelig sektor bli gjennomført med hensyn til skaperverket: – Tiden var overmoden, sier fagforeningen Delta om de kirkeansattes nye hovedavtale.

For halvannet år siden karakteriserte Presteforeningen hovedavtalen med arbeidsgiverorganisasjonen KA som:

«... blant de svakeste til å ivareta klima, miljø og bærekraftsmål».

Stemningen er en ganske annen på Kirkens hus denne formiddagen i desember, dagen etter at ulike fagforeninger som organiserer kirkelig ansatte har forhandlet ferdig en ny hovedavtale. Eller «Grunnlov», som KA-forhandlingssjef Anne Cecilie Andresen kaller denne typen avtale. Den legger føringer for hva som skal prioriteres i andre forhandlinger – om tariff, for eksempel.

– Vi har fått til en egen paragraf om et grønt arbeidsliv. Det er vi veldig fornøyde med, sier Irmelin Stødle, forhandlingsleder fra Delta.

– Slik sett er avtalen ganske fremoverlent og banebrytende.

Uenighet til side

Før fagforeningene og arbeidsgiverorganisasjonen satte seg ved forhandlingsbordet, visste de at det er enkelte punkter de er prinsipielt uenige om. Men denne gangen valgte begge partene å legge disse helt bort, og heller kanalisere energien mot det de kunne få til.

– På klimapunktet har vi både arbeidstakere og arbeidsgivere med oss. Det å sette seg klimamål vil antakelig koste, men her forpliktes begge parter til å bidra. Det er det som gjør at man kan få til endringer, sier Stødle fra Delta.

Bilder av Irmelin Stødle fra Delta (KA fra hovedsammenslutningen YS), Karianne Hansen Heie fra Fagforbundet (KA fra LO), Kristian Mollestad fra
Presteforeningen (KA fra Unio) og Anne Cecilie Andresen (organisasjonen KA).

Dagen etter at avtalen er ferdigforhandlet får representantene fra Presteforeningen, Fellesforbundet, Delta og arbeidsgiverorganisasjonen KA spørsmål om hva de er mest fornøyde med å ha fått til.

Progressivt er et ord de alle bruker om denne hovedavtalen; en litt uvanlig beskrivelse av en formell og tradisjonsbundet prosess, som sjelden innebærer de store omveltningene.

Men med klare forventninger om klimahandling – fra Kirkemøtet, arbeidstakerne og arbeidsgiverorganisasjonen selv – har dette stått høyt på lista i år.

– Tiden var overmoden for å få dette inn, sier Stødle, som har forhandlet på vegne av de kirkeansatte organisert i Delta.

Bilder av Irmelin Stødle fra Delta (KA fra hovedsammenslutningen YS), Karianne Hansen Heie fra Fagforbundet (KA fra LO), Kristian Mollestad fra
Presteforeningen (KA fra Unio) og Anne Cecilie Andresen (organisasjonen KA).

Skaperverket i avtaleverket

Både fagforeningene og arbeidsgiverorganisasjonen er tydelig stolte over å komme tilbake til sine egne med en egen paragraf om «et grønt arbeidsliv», og at det ikke bare er gjemt som et punkt om «formålet» til virksomheten. Denne avtalen forplikter til miljøvennlig handling, mener begge partene.

En lystig diskusjon bryter ut, om dette kan være verdens første tariffdokument hvor ordet «skaperverk» er nevnt, og blir brukt som en arbeidsrettslig føring.

Men hva betyr egentlig «et grønt arbeidsliv» for «skaperverket» i konkrete tiltak på en arbeidsplass? Foreløpig finnes det ikke et klart svar.

Det ligger imidlertid en forpliktelse til at man lokalt skal sette seg ned – arbeidsgiver og tillitsvalgte – og sammen finne ut hvordan de på denne arbeidsplassen skal kunne bidra til Den norske kirkes store mål om å drive mer bærekraftig og kutte utslipp.

– Det handler om å stimulere de ansatte til å velge de mest miljøvennlige alternativene, for eksempel innen transport. Det lokale avtaleverket vil kunne legge til rette for det, sier KAs Anne Cecilie Andresen.

Bilder av Irmelin Stødle fra Delta (KA fra hovedsammenslutningen YS), Karianne Hansen Heie fra Fagforbundet (KA fra LO), Kristian Mollestad fra
Presteforeningen (KA fra Unio) og Anne Cecilie Andresen (organisasjonen KA).


Bilder av Irmelin Stødle fra Delta (KA fra hovedsammenslutningen YS), Karianne Hansen Heie fra Fagforbundet (KA fra LO), Kristian Mollestad fra
Presteforeningen (KA fra Unio) og Anne Cecilie Andresen (organisasjonen KA).

Komplisert regnskap

For å vite hvor stort klimaavtrykk en arbeidsplass egentlig har, og hvilke grep som vil gi mest nytte, er ikke nødvendigvis helt enkelt. Selv lederen i Fremtiden i våre hender, Anja Bakken Rise, slet med å få klimaregnskapet til å gå opp da hun prøvde å redusere sine egne utslipp, og skrev en bok om alle avveiningene det medførte, peker Karianne Hansen Heien på.

– Nå handler det om å søke kunnskap, sier forhandlingslederen fra Fagforbundet.

Klimatiltakene skal vurderes en gang i året. Arbeidsgiver og arbeidstaker må se på hva de har gjort, og hvilken nytte det har hatt.

– Etter hvert vil vi kunne se gode eksempler på tiltak som har gitt effekt. De må vi løfte frem, slik at andre kan bli inspirert, sier Irmelin Stødle fra Delta.

Bilder av Irmelin Stødle fra Delta (KA fra hovedsammenslutningen YS), Karianne Hansen Heie fra Fagforbundet (KA fra LO), Kristian Mollestad fra
Presteforeningen (KA fra Unio) og Anne Cecilie Andresen (organisasjonen KA).
Ruth Einervoll Nilsen

Ruth Einervoll Nilsen

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Religion