17-åring startet lokallag for unge katolikker. Nå er hun nominert til pris

5. desember er Frivillighetens dag, og den markeres blant annet med prisutdeling i Oslo rådhus. I kategorien Årets Nykommer i Frivillighet er Clara Sander nominert. 17-åringen fra Harstad har startet og driver et lokallag for unge katolikker.

Det hele begynte for alvor for halvannet år siden, da hun ble invitert til å reise på leir med Norges Unge Katolikker (NUK).

– Etter konfirmasjonstiden ble flere og flere borte fra kirken i Harstad, mye fordi det ikke har vært et tilbud for ungdom. Etter leir med NUK tenkte jeg «hvorfor har vi ikke dette i Harstad?» forteller Sander.

[ På sporet av en ny katolsk bølge ]

– Kirke er mye mer enn søndagsmessen

Å engasjere seg kommer naturlig for henne. Sander går realfag i 3. klasse på Harstad videregående skole. Samtidig spiller hun piano, er aikido-trener, sitter i idrettsrådet og leder lokallaget.

– Det var ingen andre som satte i gang et lokallaget, så hvorfor ikke meg, forteller Sander.

Sander ble tidlig ministrant i kirken, altså en som bistår presten under søndagsmessen. Det var mest fordi ingen andre tok det, sier hun.

Det som gjør at hun fortsetter er fellesskapet og tryggheten kirken gir. På ungdomsskolen var det ikke spesielt populært å si at man tror på Gud, sier hun.

– Det å bli en del av et større miljø gjør at man innser at det ikke er så rart å tro på Gud likevel, forteller Sander.

Nå vokser hun i troen, mye på grunn av NUK, forteller hun. De har gjort troen enklere å forstå og tilpasset den til ungdommenes moderne hverdag, forteller hun.

– Kirke er mye mer enn søndagsmessen. Det er hverdagslivet også, og det hjelper NUK med å vise. Det er mye mer begripelig, og blir forklart på en måte som passer inn i måten man lever på, sier Sander.

Vil tas på alvor

Nå er de rundt 10-12 stykker som møtes annenhver lørdag. De gjør alt fra å bowle til å diskutere og bli klokere sammen. Konseptet «Pater Prater» er også populært, forteller Sander. Da kan folk sende inn anonyme spørsmål til presten, så forsøker han å svare.

– Vi har alt fra debatter om religionspolitiske spørsmål, diskuterer tekster i Bibelen og etiske spørsmål. Vi kan ta opp det som inspirerer og opptar oss, sier hun.

Sander forteller at å vokse opp i den katolske kirke er spennende.

– Som ungdom er man selvsagt ikke enig i alt, men jeg opplever at man kan komme som man er i kirken.

[ Unge i Polen vender ryggen til den katolske kirke ]

Sander sier det kan være utfordrende for mange ungdommer å se kirken og troens plass i det moderne livet. Den katolske kirkes omdømme i verden har også vært utfordrende, forteller hun.

– Jeg har selv slitt med å skille «Den katolske kirke», som er menneskene og fellesskapet som lever i troen, fra ugjerningene som er begått av enkelte prester og kirkeledere.

Hun forteller videre at unge mennesker gjerne vil stille seg mer opposisjonelt ovenfor enkelte tradisjonelle syn, og nevner homofili, kvinnerollen og ekteskapsbrudd. Nøkkelen bør være gjensidig respekt og debatt, sier Sander.

– En levende kirke er jo tross alt en kirke i utvikling, sier hun.

Sander sier at disse spørsmålene, både av teologiske synspunkter og Den katolske kirkes medlemstap, er noe kirken må ta på alvor.

– Det er avgjørende for ungdommens framtid i kirken - og dermed også for kirkens framtid, sier hun.

[ – Å ha frivillige som ikke blir sett er ubehagelig ]

Tungt å dra alene

Sander beskriver at det er flere faktorer som gjør det vanskelig å drive et lokallag. Plutselig kan det være null respons fra deltakere. Og avstandene i nord påvirker også hvor villige folk er til å komme. Samarbeid med andre lokallag går også på bekostning av avstanden. Nærmeste lokallag ligger i Narvik, omtrent 2,5 time unna Harstad.

– Man må forsøke å ikke miste pågangsmotet. Noen ganger går det ikke, verken på forsøk to eller tre. Også er jeg bare et vanlig menneske. Jeg har ingen spesielle ferdigheter, men jeg tør å prøve.

Sander sier det handler mye om å kunne begeistre folk. Dersom man klarer det, er erfaringen hennes at mye engasjement vil komme naturlig etter hvert. Selv om man kanskje må spørre en ekstra gang.