Slik vil Atle Sommerfeldt bli husket: – En biskop uten pekefingeren ute

Kan man si «kjære» til en biskop? Kan omtale ham med fornavn?

Da fellesrådsleder Petter Grimnes holdt avskjedstale til biskop Atle Sommerfeldt, stilte han spørsmålene retorisk, og gløttet bort på biskopen. Sommerfeldt gav ham et anerkjennende nikk, så Grimnes fortsatte:

«Kjære Atle».

– Det er sånn jeg opplever ham i embetet også. Ujålete, nedpå og folkelig – men samtidig tydelig når det er viktig, forteller lederen i Nesodden kirkelige fellesråd.

Søndag holdes avskjedsgudstjenesten for Borg-biskopen som har sittet i nesten ti år. Onsdag venter pensjonisttilværelsen for 70-åringen Atle Sommerfeldt.

På vei ut har vi bedt tre personer beskrive avtrykket han etterlater seg, og hva møtene med biskopen har betydd for lokalsamfunnet – og dem personlig.

[ En av disse fem blir Atle Sommerfeldts arvtaker ]

Holder arven levende

Da artisten Marianne Antonsen ble spurt om å sitte i menighetsrådet i Østre Fredrikstad, hvor hun nå er leder, var det faktum at Atle Sommerfeldt var biskop helt avgjørende.

– En kirke som ledes av ham vil jeg gjerne bruke tid, krefter og frivillighet på, forteller artisten.

Planen hennes var å sitte frem til 2023. Men da hun var til stede på en avslutningsmarkering for Sommerfeldt denne uka, fikk Antonsen enda en ny giv. Nå vil hun ta kirkeengasjementet lenger.

– Sommerfeldt holdt en tale som var så umåtelig inspirerende og motiverende at jeg tenkte at «nå har han gjort det igjen». Måten han i løpet av en tale klarer å inspirere på en slik måte, er helt mystisk for meg.

– Han snakker om folkekirken som den samfunnsaktøren jeg brenner for at den skal være. Det vil jeg være med på, og tørre å ta på meg større oppgaver hvis jeg blir spurt om det.

– Hvilket avtrykk kommer Sommerfeldt til å etterlate seg?

– Hans ord kommer til å virke i kirken lenge etter at han går av. Vi vil være idiotiske om vi ikke benytter oss av den erfaringen og visdommen Atle har vist oss.

– Det tydeligste avtrykket vil være engasjementet hans for en raus, trygg, fri og relevant folkekirke, som er en tydelig samfunnsaktør, til stede i folk sine liv.

Antonsen skal «med glede» sitere biskop Sommerfeldt i mange år fremover, forteller hun, og gjør det også i dette intervjuet:

– Det er kirken som skal spør hva vi kan gjøre for folk, ikke hvilke krav vi skal stille til folk for at de skal få komme inn.

[ Dette er Kirkemøtets største «møteplagere» – Sommerfeldt er en av dem ]

Ingen pekefinger

Et blidt og raust vesen, som samtidig er tydelig, er inntrykket som henger igjen etter Atle Sommerfeldts visitaser og treff på Nesodden.

– Det er nesten utelukkende bilder av biskopen med et svært smil, sier fellesrådsleder Petter Grimnes, og mener det er betegnende.

– Han er ikke så mørk. Jeg opplever ham ikke som en biskop med pekefingeren ute. Han snakker slik folk snakker, ikke bare til menigheten, for å si det litt brutalt.

Grimnes ser en biskop med en drivkraft som inspirerer, helt til grasrota.

– Sommerfeldt utfordrer lokalmenighetene til å gå ut i samfunnet i stedet for å sture inne og tenke at folk skal komme til oss.

– Han snur på flisa, og oppfordrer til å samarbeide med samfunnet; med båtforeningen, speideren, med utegudstjenester og andre ting som skaper oppmerksomhet om hva kirken driver med.

Fellesrådslederen kaller det «kanskje litt materialistisk», men fastholder likevel en type påvirkning han mener Sommerfeldt har, og som er viktig:

– Han er god til å skape dialog med kommunene. De er våre nærmeste samarbeidspartnere, og uten sidestykke vår største økonomiske bidragsyter. Kommunen gjør at vi kan forvalte kirken og bygge nye.

[ Les avskjedsintervjuet med Atle Sommerfeldt: Den siste embetsmann ]

Frammi skoa

Grimnes roser Sommerfeldt for å være en som oppfordrer til å «tenke litt utenfor boksen».

– Han er en ja-mann som er litt «frammi skoa». En idé blir oftere møtt med «ja, det kan vi prøve» enn «nei, det går vel ikke». Med Sommerfeldt opplever jeg at kirken ikke behøver å være så byråkratisk, forteller han.

Biskopens frimodighet smitter også de kirkeansatte som jobber under biskop Sommerfeldts tilsyn. Sokneprest Dag-Kjetil Hartberg i Drøbak og Frogn menighet er en av dem som lar seg inspirere.

– Jeg opplever at han gir oss frimodighet til å være en betydningsfull aktør i lokalsamfunnet, som ofte kanskje er litt underkommunisert. Sommerfeldt gir støtten og stoltheten vi trenger.

Biskopen personliggjør kirken i Borg, slik sokneprest Hartberg ser det.

– For meg er han en man kan identifisere seg med, og kan være stolt av som leder i kirken vår. Han opptrer offentlig på en uredd og tydelig måte.

– Ja, Sommerfeldt har jo vært tydelig på meningene sine i offentligheten. Hva tenker du om det?

– Det har vært en av tingene jeg har satt mest pris på – at han tar sjanser og utfordrer miljøer. Vi trenger sånne personer i kirken, som kan skyte litt fra hofta, og som tydeliggjør kirkens engasjement mer enn ved å forkynne søndager klokka 11.

Debatt-biskop

Sokneprest Hartberg vil heller ha en biskop som provoserer iblant, enn en som ingen bryr seg om.

– Jeg inspireres av Sommerfeldts tanker samfunnsansvaret vårt, og setter utelukkende pris på at han stikker hodet frem av og til. Jeg opplever ham som en spennende biskop å jobbe under, nettopp på grunn av det.

Sitter du som biskop og venter på at noen skal spør deg hva du mener, tror Hartberg norske biskoper må vente lenge.

– Det er en styrke for Borg, helt ned på lokalplan, at Sommerfeldt er synlig. Folk får med seg hva biskopen sier på Dagsnytt 18.

– Hva er ditt inntrykk av hva folk tenker om ham?

– Lokalt opplever jeg at veldig mange har fått med seg hvem som er biskop her. Det finnes nok noen som synes kirken skal bry seg mer om å synge salmer og dele nattverd, og de liker kanskje ikke tilnærmingen hans.

– Men blant «vanlige» kirkemedlemmer tror jeg han oppfattes som en tydelig og kunnskapsrik stemme, som målbærer kirkens diakonale samfunnsengasjement på en god måte.

[ «Biskopene må bli bedre influensere» ]