Unge i Polen vender ryggen til Den katolske kirke

Som barn trodde Dawid Socha på Gud.

Hver helg ble han med foreldrene sine til gudstjeneste i den polske småbyen Pulawy, hvor han vokste opp. Før kveldsmaten lukket han øynene og ba en bønn.

Men da han kom i tenårene, begynte Dawid å kjenne på følelser som ikke stemte med det han hadde lært i skolens seksualundervisning. For Dawid var tiltrukket av gutter.

– Jeg forstod ikke hva som skjedde inni meg. Jeg ba til Gud om at følelsene skulle forsvinne, men det skjedde ikke.

[ De har foreslått å fengsle kvinner som tar abort. En norsk pastor har blitt mellommann for dem ]

– Følte meg som den eneste homofile

I dag er Dawid Socha en 19 år gammel mann – tynn med kort, mørkebrunt hår.

Etter hvert som årene gikk, følte Dawid seg mer og mer ensom. Skolekameratene og resten av byens innbyggere så på det å være homoseksuell som en stor skam. Dawid hadde ingen å betro seg til, hverken i familien eller blant byens prester.

Det ble ikke bedre da byrådet, til kirkens store begeistring, offisielt erklærte byen som «fri for LHBT-ideologi». Uttrykk for homoseksualitet var ikke lenger velkomment i det offentlige rom.

– Jeg følte meg som den eneste homofile i byen, og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, sier Dawid.

Det var da han begynte å miste tiltro til Den katolske kirke: For skulle han fortsette å være del av et fellesskap som støtet bort mennesker med den seksuelle legningen som han har? Eller skulle han heller finne seg et nytt fellesskap?

Unge forlater kirken

Tidligere følte Dawid at han var den eneste som var skeptisk til Den katolske kirke i Polen. Men Dawid er ikke alene.

Ifølge en ny undersøkelse fra Institutt for Sosialforskning i Warszawa har kun 9 prosent av de mellom 18 og 29 år i Polen et positivt syn på Den katolske kirke.

Kun 40 prosent av de spurte sier at de stoler på kirken, og blant unge sier 47 prosent at de har et negativt syn på kirken.

[ Tror ikke på LHBT-revolusjon i Polens katolske kirke ]

Samtidig viser en rapport fra opplysningskontoret «Kirken i Polen» at antallet som sier de er troende i Polen har falt med 20 prosent de siste 25 årene, mens andelen unge som er praktiserende katolikker har falt med 50 prosent.

Det er en historisk lav tilslutning, i et land hvor 90 prosent av befolkningen er katolikker. Dermed risikerer nå kirken å ende i samme negative spiral som den har gjort mange andre steder i verden, med stadig mindre innflytelse på folk og samfunnsliv.

I flere afrikanske land og land i Sør-Amerika taper katolisismen terreng til pinsebevegelsen. I Irland har kirken mistet politisk innflytelse, etter avsløringer om seksuelle overgrep mot barn blant katolske prester. På få år har mange irer vendt ryggen til sentrale katolske verdier, og åpnet for både aborter og likekjønnede ekteskap. Og besøkstallene til kirkene faller i takt med endringene.

Kirken kan mobilisere millioner av mennesker direkte. Den kan bidra til å avgjøre president- og parlamentsvalg

—  Professor Michal Zawislak

– En upassende sammenblanding

Situasjonen for kirken i Polen er ikke bekmørk. Men popularitetsmålingen som viser at kirken sliter med omdømmet, viser at mange, særlig unge polakker, er lei av at kirken blander seg i det politiske liv, og legger føringer for samfunnet med sine katolske verdier, forklarer professor Michael Zawislak.

Han er ekspert på forholdet mellom stat og kirke i Polen, og jobber på det juridiske fakultet til Katolsk Universitet Lubelski, i den polske storbyen Lublin.

– Det er sterke bånd mellom regjeringen og kirken. Og en upassende sammenblanding av religion og politikk har fått mange unge polakker til å reagere, sier Michael Zawislak.

Han legger til at også pedofili- og andre overgrepsskandaler blant katolske prester i Polen har ytterligere svekket kirkens popularitet.

Kirke og stat uløselig knyttet sammen

Den katolske kirke er likevel fortsatt en mektig institusjon i landet. Og slik har det vært helt siden Polen ble grunnlagt, forteller Michael Zawislak.

Kirken var en sterk og samlende institusjon for befolkningen under kommunismen, og siden har regjeringene støttet og samarbeidet med kirken. Inntil videre regnes derfor Den katolske kirke i Polen som den kirken med størst politisk innflytelse i hele den kristne verden, blant annet av Anna Grzymala-Busse fra Stanford University.

Hun begrunner dette på den ene siden med å vise til at kirken i Polen har oppnådd de fleste av sine politiske mål, og fortsetter og stille krav som myndighetene imøtekommer – men også at den utøver en mykere makt, som kommer til syne blant annet ved at katolske prester har velsignet fotballkamper.

Michal Zawislak forklarer hvordan kirken fortsetter å utnytte sin sterke sosiale posisjon til å legge press på politikerne:

– Kirken kan mobilisere millioner av mennesker direkte. Den kan bidra til å avgjøre president- og parlamentsvalg. Et parti som ønsker kirkens støtte, bør derfor tenke seg grundig om før de eventuelt fremmer en politikk som er kritisk mot kirken.

[ På sporet av en ny katolsk bølge ]

Splittet politisk virkelighet

Zawislak påpeker at målingen av kirkens lave popularitet må ses i sammenheng med at regjeringspartiet Lov og rettferdighet har tatt en rekke politiske grep som har vært populære hos Den katolske kirke, men upopulære særlig i urbane deler av befolkningen – slik som innføringen av LHBT-frie soner og innstrammingen av abortloven.

Med støtte fra kirken, har det nasjonalkonservative regjeringspartiet siden 2015 styrt Polen bort fra den vestlig-innstilte kursen landet var på etter at Polen ble EU-medlem i 2004.

Den gangen så mange Polen som en selvskreven del av Vesten. Men i løpet av årene som har gått, har det blusset opp en verdikamp, som har splittet befolkningen i synet på hvilken retning Polen bør ta, og hva slags forhold landet skal ha til EU.

På den ene siden er de som kjemper for de sekulære og liberale verdiene som EU representerer. Mens den andre siden, representert av partiet Lov og Rettferdighet, mener katolisismen er en integrert del av det å være polsk, og at Polens EU-medlemskap trekker landet bort fra sin opprinnelige identitet.

– Der er ingen offisielle bånd mellom Den katolske kirke og Lov og Rettferdighet, men de har felles sosiale og politiske interesser, sier Michal Zawislak.

---

Den katolske kirke i Polen

• Av landets befolkning på 38 millioner, er 33 millioner døpt i Den katolske kirke.
• 90 prosent av alle polakker regner seg som katolikker.
• Omtrent 60 prosent av befolkningen sier de føler en tilknytning til kirken. 5 prosent er sterkt troende, 23 prosent er moderat troende, 33 prosent er svakt troende, mens 34 prosent er likegyldige til kirken.
• Unge polakker er langt mindre troende enn de middelaldrende og eldre. Forskjellen mellom andelen av unge som regner seg som troende og andelen av eldre som regner seg som troende, er den største i verden.
• Omkring 40 prosent går i kirken en gang i uken.

Kilder: Polens statistikk, GUS. Meningsmålingsinstituttene IMP og IBRS. PEW Research Center.

---

EU kritiserer Polen

Regeringspartiet har flere ganger blitt kritisert for sitt omtrentlige forhold til verdier som er sentrale for EU, som menneskerettigheter og frihet.

Blant annet har regjeringen nylig innført en av unionens mest restriktive abortlover, som har gjort det ulovlig å abortere fostre med misdannelser.

Samtidig har kirken gitt sin støtte til Polens såkalte LHBT-frie soner, og at nærmere hundre polske kommuner har erklært seg som «frie for LHTB-ideologi». Dette tilsvarer omtrent en tredel av landet.

Abortlovgivningen utløste de største demonstrasjonene i Polen siden kommunismens fall, og frustrasjonen var særlig rettet mot kirken. Demonstranter stormet gudstjenester, og forlangte at kirken skulle holde seg utenfor politikken.

Det finnes ikke LHBT–frie soner i Polen

—  Pawel Glab, borgermester

Samtidig har de såkalt LHBT-frie kommunene blitt kraftig kritisert, og i noen tilfeller har også EU-midler blitt holdt tilbake – i påvente av at erklæringen skal trekkes tilbake.

Men mens reaksjonene fra EU har vært tydelige, fortsetter kirken å støtte regjeringen, blant annet ved å oppfordre under gudstjenester til å stemme på regjeringens politikere. Prominente skikkelser i kirkelivet har også skjerpet retorikken mot LHBT-personer. For eksempel har Marek Jedraszweski, som er erkebiskop i Krakow, sagt at LHBT-personer utgjør en «regnbuepest», som forsøker å «kontrollere våre sjeler, hjerter og sinn».

– Kirken er skyld i LHBT-hat

I en park, et stykke unna andre folk, forteller Dawid Socha om hvordan det er å leve som homofil i en polsk småby. Han demper stemmen når noen går forbi, slik at ingen skal få med seg hva vi snakker om.

– Jeg skulle gjerne gått med et regnbueflagg på ryggsekken, sier han.

– Men det er bare enklere hvis jeg lar være.

Som homofil går Dawid aldri alene ute i byen på kveldstid, med mindre det er i områder med overvåkningskameraer, som kan dokumentere et eventuelt overfall. Han opplever at folk kommer med nedsettende tilrop. Familiens postkasse har blitt skjendet med klistremerker med et homofobisk budskap, forteller han.

Derfor er han ikke alltid åpen om sin seksuelle legning.

– Jeg prøver at bekjempe homofobi ved å være åpen om min seksualitet og vise det ikke er noe galt med den. Men jeg ønsker også å være trygg, og ofte føler jeg at det er tryggere om jeg holder dette for meg selv.

Dawid har ikke noe ønske om å forlate Polen, slik mange med andre seksuelle legninger har gjort de senere år. Men han har vanskelig for å se for seg at han blir værende, hvis det ikke kommer noen tydelige politiske forandringer.

– Folk ville ikke diskriminert og oppført seg så aggressivt overfor LHBT-personer, hvis ikke politikerne og kirken gav dem en anledning til å hate mennesker som er annerledes, sier han.

[ Ho blei sjølv utsett for overgrep i den katolske kyrkja: – Ingen hjelp å få ]

– LHBT-frie soner er «fake news»

Det er hverken hat eller diskriminering, når kommuner erklærer seg som fri for LHBT-ideologi, sier Pawel Glab, som er borgermester i kommunen Wilkolaz i det østlige Polen.

På vår vei gjennom landet besøker vi en rekke kommuner, som i likhet med Wilkolaz, har erklært seg som fri for LHBT-ideologi, men som ikke ønsker å forklare hvorfor til journalister. En av grunnene er at de føler seg utsatt for det Pawel Glab kaller aktivisters «falske nyheter om LHBT-frie soner».

Borgermesteren i 40-årene har det ikke travelt i dag, og så lenge han slipper å bli fotografert, kan han saktens finne tid til et intervju.

Jeg prøver at bekjempe homofobi ved å være åpen om min seksualitet og vise det ikke er noe galt med den

—  Dawid Socha

For Pawel Glab er politikk og katolske verdier uløselig knyttet sammen. Men han kan ikke forstå hvorfor noen mener at det diskrimineres mot LHBT-personer i Polen.

– Det finnes ikke LHBT–frie soner i Polen.

Det er ikke en lov, men en erklæring, understreker han.

– Men hva innebærer da denne erklæringen?

Borgermesteren forklarer med en anekdote:

– Nylig ble en familie utsatt for en forferdelig trafikkulykke. Begge foreldrene til et lite barn mistet livet. Prøv å se for deg at to homoseksuelle skulle adoptere og oppdra barnet. Det ville ikke være mulig i et samfunn som vårt, som er basert på gode katolske verdier. Så vi har ikke laget erklæringen fordi vi har noe imot LHBT-personer. Overhodet ikke. Vi har laget den for å beskytte den polske familien, som består av far, mor og barn. Selvfølgelig skal man ha lov til at være LHBT-person, så lenge man ikke utsetter den polske familien for fare, for eksempel ved å stifte familie eller gjennom seksualundervisning.

Pawel Glab støtter også regeringens innstramming av abortloven.

– Abort strider imot det femte bud, sier borgermesteren, som i likhet med regjeringen helst skulle sett at EU lot Polen være i fred.

[ Navs beskjed til Marit: Du har lite penger å leve for. Men vi kan ikke hjelpe deg ]

Kirken former samvittigheten

Før en godt besøkt kveldsgudstjeneste i Warszawa, forteller ungdomspresten Lukasz Filc hva han mener Den katolske kirke kan gjøre for å snu den negative utviklingen.

– Prester har vært for stille etter avsløringer om pedofili og overgrep i kirken. Men det som er helt avgjørende, er at kirken må holde seg fullstendig ute av politikk, sier Lukasz Filc, i kirkens frukthage.

– Det er ikke kirkens rolle å være med på å utforme lover eller på noen annen måte blande seg inn i politiske forhold i Polen, slik Den katolske kirke har gjort mye av de siste årene. Hver gang kirken samarbeider med politikere, er det dårlig for kirken.

Kirken skal heller fokusere på å forme folks samvittighet, mener ungdomspresten.

– Hvis kirken lykkes med å forme folkets samvittighet, så er det ikke nødvendig å lage alle disse lovene, fordi folket automatisk vil leve slik Bibelen sier.

– Alltid velkomne i kirken

Vi spør presten hva han vil si til de som føler seg utstøtt fra samfunnet, på grunn av sin seksualitet.

– De er alltid velkommen i kirken. Jeg vil lytte til dem og respektere dem, sier presten.

Han forklarer at han tilhører et mindretall i Den katolske kirke, som ikke ser på LHBT-personer som en fare for det polske folket. Han aksepterer likevel ikke at LHBT-personer innleder forhold med hverandre, da han mener at Bibelen ikke tillater det. Det samme gjelder abort.

– Jeg blir lei meg når jeg hører at LHBT-personer opplever diskriminering. De fortjener respekt og toleranse, for du velger ikke selv din seksualitet.

[ Ine Hoem: – Jeg ser verdien i pappas salmer. De forteller om Gud i nåtid også ]