Sveriges erkebiskop beklager apartheid-vedtak

Denne uken gikk det svenske kirkemøtet inn for å granske bruken av folkeretten i Israel og Palestina med utgangspunkt i FNs apartheid-konvensjon. Det har vekket reaksjoner i både kirkelige og jødiske miljøer i Sverige.

Judiska Centralrådet, en sammenslutning av flere jødiske forsamlinger i Sverige, sier til den svenske avisen Dagen at deres relasjon til Svenska kyrkan «skades» av vedtaket. Svenske Dagen har på lederplass kalt vedtaket for «skammelig».

– Hvorfor denne besettelsen med Israel i Svenska kyrkan? Israel granskes som ingen andre land i verden. Hvor blir det av kirkemøtets forslag om utredninger av brudd på menneskerettigheten i sammenheng med Fotball-VM i Qatar eller i Hviterussland? heter det i lederartikkelen.

Nå velger den svenske erkebiskopen, Antje Jackelén, å beklage vedtaket i et åpent brev til Judiska Centralrådet.

[ Kirkemøtet i Sverige med apartheid-vedtak: – Historieløst ]

Ønsket annen ordbruk

I brevet skriver Jackelén at hun beklager at begrepet apartheid ble brukt, og at Svenska kyrkan ønsker gode relasjoner med det jødiske samfunnet. Hun skriver at hun forstår at vedtaket vekker reaksjoner, mest av alt på grunn av begrepsbruken.

– Selv ville jeg ikke brukt ordet i denne sammenhengen, skriver Jackelén.

Hun ønsker også å understreke at hun tror det er knyttet misforståelser til det faktiske vedtaket, og at det med utgangspunkt i folkeretten, som vedtaket omhandler, skal være mulig å kritisere både Israel og Palestina.

En slik språkbruk vanskeliggjør en nødvendig dialog med israelske myndigheter

—  Berit Hagen Agøy, Mellomkirkelig råd

– Selv om jeg synes formuleringen er uheldig, er det tydelig for meg at kirkemøtets vedtak på ingen måte er rettet mot jøder som folk, verken i Sverige eller Israel, og heller ikke mot staten Israel. Det som ses på, er brudd på menneskerettigheter og internasjonal rett, det vil si folkeretten i Israel og Palestina.

---

Apartheid

• Apartheid er en politisk ideologi og et system for rasebasert segregering eller atskillelse.
• Apartheid-lovene i Sør-Afrika definerte hvor de forskjellige gruppene hadde rett til å bosette seg, hva slags jobb, utdanning og helsetilsyn de forskjellige hadde, og hva slags strafferettslig ansvar og rettigheter de forskjellige hadde i forhold til domstoler og øvrigheter.
• I Norge var det motstand mot apartheidregimet i Sør-Afrika hos både kirkesamfunn, fagbevegelse, bistands- og solidaritetsorganisasjoner, samt den norske regjeringen gjennom utenriksdepartementet.

Kilde: Wikipedia

---

Ikke hensiktsmessig, men ikke antisemittisme

Heller ikke i Norge har vedtaket gått ubemerket hen. Berit Hagen Agøy, generalsekretær i Mellomkirkelig råd, skriver til Vårt Land at hun har merket seg vedtaket i kirkemøtet i Svenska kyrkan, og at Mellomkirkelig råd ikke vil bruke apartheid-begrepet om israelsk politikk eller staten Israel.

– En slik språkbruk vanskeliggjør en nødvendig dialog med israelske myndigheter. Apartheid gir dessuten assosiasjoner til Sør-Afrika under apartheidtiden, som var et helt annet samfunn enn det israelske, utdyper hun.

Hun legger også til at selv om FNs definisjon er mer generell, mener hun at å bruke andre analysebegreper vil gi en bedre forståelse av det unike i israelsk politikk og samfunnsliv. Agøy mener imidlertid det ikke kan regnes som antisemittisme å be om en utredning av israelsk politikk, slik det svenske kirkemøtet gjør.

– Det må være legitimt. Men jeg mener at det ikke er hensiktsmessig, men tvert imot kan være et hinder, for gode og samlende dialoger om kirkenes bidrag til forsoning og fred mellom Israel og Palestina.

Hun skriver også til Vårt Land at hun med interesse har lagt merke til den svenske biskopens beklagelser, men ikke ønsker å kommentere interne forhold i Svenska kyrkan.

[ Navs beskjed til Marit: Du har lite penger å leve for. Men vi kan ikke hjelpe deg ]

Reagerer på vedtak

Vegard Soltveit, generalsekretær i Den norske Israelsmisjon synes vedtaket fra kirkemøtet i Sverige er underlig.

– Jeg er enig i at vi må fokusere på brobyggende arbeid, men jeg er ikke enig i deres syn. Israel er en demokratisk stat, sier han.

Soltveit trekker i likhet med Berit Hagen Agøy fram at dette er en terminologi som ikke Den norske kirke bruker. Han synes vedtaket er «veldig trist», både for Svenska kyrkans forhold til Israel og det jødiske folk. Generalsekretæren trekker også fram at de med et slikt standpunkt vil distansere seg fra mange kristne.

Tidligere har blant annet ungdomsorganisasjonen KFUK-KFUM Global oppfordret Den norske kirke til å kalle Israel en apartheidstat. Likevel tror ikke Soltveit at tendensen er like stor i Norge som i Sverige.

– Jeg tror det er mange krefter i Norge som vil tale sterkt mot KFUK-KFUM her, så på dette området tror jeg det er forskjeller mellom Norge og Sverige.

[ Kritiserer preses for å være vag om misjon blant jøder ]