Religion

Departementet ber etisk råd om vurdering av kristendommens rolle i Forsvaret

FORSVARET: Troppssjef i Garden mener båndet mellom Forsvaret og Den norske kirke er for tett. Nå skal Etisk råd for forsvarssektoren sette tematikken på dagsorden, etter bestilling fra Forsvarsdepartementet.

– Vi er blant annet blitt bedt om å vurdere og diskutere berettigelsen av religiøse ritualer i Forsvaret, og da særlig om fritaksretten er reell, sier Kjersti Fjørtoft, rådsleder i Etisk råd for forsvarssektoren (ERF).

De har fått en henvendelse fra Forsvarsdepartementet med tittelen «Kristendommens rolle i Forsvaret – behov for vurderinger fra Etisk råd».

I brevet blir rådet bedt om å sette Forsvarets tilnærming til religion og livssyn på dagsorden. Bakteppet for anmodningen er en kronikk av Stian Husby, løytnant og troppssjef i Hans Majestet Kongens Garde (HMKG), publisert på NRK Ytring i slutten av oktober.

I kronikken viser Husby til at staten og Den norske kirke i 2016 offisielt skilte lag. Likevel er båndene mellom dem tette – så tette at han finner det vanskelig å karakterisere Forsvaret som noe annet enn en kristen organisasjon.

– Vi er blant annet blitt bedt om å vurdere og diskutere berettigelsen av religiøse ritualer i Forsvaret, og da særlig om fritaksretten er reell, sier Kjersti Fjørtoft, rådsleder i Etisk råd for forsvarssektoren (ERF).

Passiv deltaker i religiøst ritual

Husby skriver at han nylig deltok på en bataljonsoppstilling der presten preket og ledet bataljonen i bønn mot slutten av oppstillingen.

«Det ble presisert at man ikke måtte delta i bønnen, men soldatene ble heller ikke gitt muligheten til å gå fra oppstillingen. Man ble en passiv deltaker i et religiøst ritual gjennomført i en statlig ramme, enten man ville det eller ikke», heter det i kronikken.

Husby viser også til et annet eksempel. Da han ble uteksaminert fra Krigsskolen i 2020 ble avslutningsseremonien gjennomført i kapellet på Akershus festning, med både bønn og preken fra en av Forsvarets ansatte prester, skriver han.

Troppssjefen mener det er er på høy tid at Forsvaret revurderer sin tilnærming til religion.

«Religion er et personlig anliggende, og det er på tide at det blir det i Forsvaret også», er hans oppfordring.

– Bør være reell valgfrihet

I departementets henvendelse til Etisk råd for forsvarssektoren kommer de med forslag til problemstillinger som rådet kan diskutere, for eksempel «om det bør skilles klarere mellom hva som er felles velferdsgoder for soldatene og hva som er valgfri konfesjonsspesifikk aktivitet».

Rådet kan også drøfte hvorvidt den enkeltes soldats reelle fritaksrett er ivaretatt godt nok i forbindelse med religiøse seremonier, foreslår departementet i brevet som er datert 2. november.

Det går ikke fram av henvendelsen hva de skal bruke rådets vurderinger til.

Leder i rådet forteller at de nå jobber med å formulere et svar til departementet. Internt har de hatt en diskusjon om tematikken.

– Vi synes dette er en viktig problemstilling å sette på dagsorden. Den reiser prinsipielle spørsmål om religionsfrihet og valgfrihet, men også spørsmål i lys av at kirke og stat offisielt har skilt lag. Den er også viktig fordi vi lever i et pluralistisk samfunn hvor folk har ulike religioner og livssyn, sier Kjersti Fjørtoft.

Hun påpeker at det bør være en reell valgfrihet for soldater ved religiøse ritualer i Forsvaret, og det bør tilbys fullverdige alternativer.

– Har dere inntrykk av at soldater har en reell valgfrihet ved religiøse innslag i Forsvaret?

– Det er en sak vi skal diskutere. Men vi er enige om at obligatoriske fellesseminarer ikke bør være konfesjonsbundne, og at reservasjonsretten må ivaretas skikkelig, sier hun.

Samtidig anerkjenner rådet at det er behov for ritualer og seremonier som bidrar til å skape identitet og samhold, samt fremme grunnleggende verdier, påpeker rådslederen.

– Men dette behovet må balanseres mot religionsfriheten. Dersom det ikke fins noe alternativ til religiøse seremonier, så er det ikke sikkert at valgfriheten oppleves som reell.

Livssynsåpent forsvar

I begynnelsen av november ble Stian Husbys kronikk diskutert på Dagsnytt 18. Der påpekte Eystein Kvarving, kommunikasjonssjef for forsvarssjefen, at religiøse innslag i Forsvaret skal være frivillig.

– Når Stian beskriver at det ikke oppleves sånn, så er det noe vi må ta en ordentlig runde på, uttalte han.

Kristin Gunleiksrud Raaum, kirkerådsleder i Den norske kirke, og Oslo-biskop Kari Veiteberg, har i en egen kronikk slått fast hva de mener om saken:

«Forsvaret bør være livssynsåpent, men ingen bør tvinges til å delta i religiøse seremonier dersom det strider mot deres egen overbevisning.»

---

Forsvarets tros- og livssynskorps

  • Forsvarets tros- og livssynskorps (FTLK) er en avdeling i Forsvarets fellestjenester. Korpset har fagansvar for tros- og livssynstjenesten i Forsvaret.
  • FTLK organiserer tros- og livssynstjeneste ved alle landets militære avdelinger. I korpset tjenestegjør for tiden i overkant av 50 sertifiserte fagpersoner fra Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn.
  • Personellet utfører tros- og livssynsbetjening i henhold til egen sertifisering, og legger til rette for annen tros- og livssynsutøvelse.

Kilde: Forsvaret

---

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Religion