Religion

Prest maner til nøkternhet på Black Friday

FORBRUK: Handelsorganisasjonen Virke spår at 3,3 milliarder vil bli brukt på årets største salgsdag Black Friday. – Kirken kan ikke være taus, sier sokneprest Gaute Norbye.

?

– Når vi er med i et løp som øker forskjellene, økonomisk og miljømessig, kan ikke vi som kirke gjøre annet enn å si at «dette blir for meget!», sier Gaute Norbye, sokneprest i Kvaløy.

Fredag 26. november inntar årets største salgsdag Black Friday Norges butikker. Den amerikanske tradisjonen er ikke lenger bare én dag, men er utvidet til å bli både en Black Week og en Black Month. Soknepresten mener tradisjonen føyer seg inn i en stadig lengre rekke av andre dager som øker muligheter for å handle og dermed også øker kjøpepresset.

Gaute Norbye

– Dette skaper økt forbruk enda det er noe vi vet må ned, sammen med fattigdommen og urettferdigheten som skjer i verden. Det handler om at vi som har muligheten til å gjøre noe med det, kan og bør si stopp, sier Norbye, som mener det bør være et viktig anliggende for kirken.

– Med det diakonale oppdraget: «Du skal elske din neste som deg selv», kan ikke kirken være taus.

Handelsstandens største salgsdag beskrives med ord som «Årets råeste salg», «eksklusive tilbud», «superdeals» og «fete konkurranser». Tradisjonen ble introdusert til Norge i 2010, og har bitt seg fast i den norske kjøper.

---

Black Friday

  • En av handelsstandens viktigste salgsdager i år
  • Black Friday er utvidet til både en uke og en måned
  • Opprinnelsen er fra USA der fredagen etter Thanksgiving, den fjerde torsdagen i november
  • Ble introdusert i Norge i 2010.

---

Anslår 3,3 milliarder på én dag

Handels- og tjenestenæringens hovedorganisasjon i Norge, Virke, anslår i sine prognoser at nordmenn vil bruke 3,3 milliarder kroner i fysiske butikker i Norge og nettbutikker på årets Black Friday, og 16,5 milliarder kroner i løpet av Black Week.

Det er en økning på 25 prosent fra i fjor for Black Friday, men en nedgang på 8 prosent for Black Week. Sammenlignet med normalåret 2019 anslår Virke at omsetningen på Black Friday vil bli 11 prosent lavere i år, mens Black Week-omsetningen vil bli 12 prosent høyere.

– Black Friday er tilbake, men den totale omsetningen vil likevel ligge noe lavere enn i 2019. Det skyldes at færre butikker kommer til å avholde Black Friday, og at en del butikker kommer til å spre tilbudene utover i uken, som de gjorde i fjor. Det bidrar til at omsetningen under Black Week fortsatt vil ligge høyt, sier Jarle Hammerstad, leder for handelspolitikk i Virke.

Likevel spår Virke altså økt omsetning på Black Friday.

– Pusher et vanvittig forbruk

– Black Friday er et konsept hvor handelsstanden pusher et vanvittig overforbruk, ene og alene for å øke egen fortjeneste. Konsekvensene av slike store salgsdager er at vi kjøper mer enn vi har behov for, noe som igjen fører til at vi både kaster mer og at det produseres mer ting. Det øker de globale utslippene.

Det sier Anja Bakken Riise, leder for Framtiden i våre hender.

?

Black Friday hører ikke hjemme i en tid hvor vi alle, også handelsstanden, må være med på å få ned de globale utslippene, mener lederen for miljøorganisasjonen.

– Dette bidrar til massiv bruk og kast, og er det motsatte av hvordan vi må tenke forbruk hvis vi skal klare å nå klimamålene, sier Riise.

Hun kommenterer Virke sine prognoser om at butikkenes salg fremdeles vil ligge høyt.

– Det er noe som tilsier at det ikke er spesielt stor forbedring hos hverken bransjen eller folk. Vi har veldig stor forståelse for at folk ønsker å kjøpe ting de faktisk trenger på salg, men mange ender opp med å kjøpe ting de ikke trenger, som etter litt antakeligvis blir kastet eller stuet vekk i en skuff.

Kirken som moralist

Det strides i Kristen-Norge om og i hvor stor grad kirken har et ansvar i klimasaken. Her er ikke Norbye i tvil om at kirken har et medansvar. Og om kirken beskyldes for å være moralister, peker Norbye på at det ikke er i negativ forstand.

– Det finnes de som ikke har mulighet til å dra kredittkortet hverken en og heller ikke flere ganger. Noen har ofret sin barndom for å tjene til livets opphold. Her kan ikke kirken la være å løfte sin røst. Vi må tørre heve røsten også for de som selv ikke kommer til ordet, selv om det oppleves moralistisk, sier Norbye, og tilføyer.

– Når vi ser på vårt eget forbruk i lys av den globale sammenhengen vi er del av opplever jeg for min del at vi er nokså breiale - vi har en utrolig mulighet og det ender i noe som lett kan beskrives som fråtsing.

Tenker du det går en grense på hvor «breial» kirken kan være?

– Som institusjon må også kirken se på om den forvalter forsvarlig. Kirken må spørre seg «Hvordan er det vi fråtser?». Medvirker vi til rettferdig fordeling eller er vi villige til å gå på akkord med våre idealer for et vakrere bygg, en flottere utsmykning eller et mer rikholdig julebord?

Ti kilo klær er en flytur til Paris

Naturvernforbundet jobber med et bredt spekter av saker innen miljø- og naturvern, men spesielt med områdene naturvern, klima, energi, samferdsel og miljøvennlig forbruk. Martin Brandtzæg fra organisasjonen oppfordrer til å ikke kjøpe mer enn man trenger.

?

Brandtzæg påpeker at varene vi kjøper har konsekvenser for miljøet på kloden vår.

– Det er utrolig store miljøkonsekvenser når det gjelder klimagassutslipp og miljøødeleggelser.

– Produksjonen av klær krever vanntilførsel. Da tar du vann fra andre steder, i tillegg til å slippe ut giftstoffer fra kjemikaliene under prosessen og ut i drikkevannet. Alt vi gjør har konsekvenser. Det er noe vi man må tenke over, sier han.

Når det gjelder klimagassutslipp illustrer Brandtzæg at kjøpet av ti kilo klær er som en flytur til Paris. Det slipper ut 280 kilo CO2. Mens kjøpet av en Mac-computer slipper ut 480 kilo CO2.

– Men det er bare transport og produksjon. Også gruvedrift for å utvinne mineraler som gull, tinn og kobber, beslag av landområder og matjord, samt giftige kjemikalier som havner i drikkevannet er utfordringer forbruket vårt skaper i ulike deler av verden.

To spørsmål til kjøperen

Gaute Norbye ser på enkeltindividet og dets vilje til å stille seg to viktige spørsmål som kan hjelpe i møte med et stadig større press om økt forbruk: «Er kjøpet virkelig nødvendig?» og «Hvordan påvirker dette andre og naturens livsvilkår?».

– Jeg har enorme muligheter rundt meg. Jeg kan stadig kjøpe noe nytt, men jeg trenger det ikke. Man sammenligner seg alltid med andre, og om jeg ser til naboen så ja kanskje jeg kunne hatt litt mer – men om jeg ser rundt meg i forhold til majoriteten av verdens befolkning da mener jeg sannheten er at jeg har det helt fantastisk.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion