Kirkemøtet i Sverige med apartheid-vedtak: – Historieløst

Under den endelige avstemmingen tirsdag sa 127 ja og 103 nei, ifølge den svenske avisa Dagen.

Det forslaget som til slutt ble vedtatt er at Kirkemøtet gir kirkens ledelse i oppdrag og granske bruken av folkeretten i Israel og Palestina. Dette skal gjøres med grunnlag i FNs apartheid-konvensjon, skriver avisen videre.

I Sverige er mange av kirkemøtedelegatene innvalgt fra lister knyttet til de politiske partiene. En av dem som gleder seg over vedtaket er Anna-Karin Hammar fra Socialdemokraterna.

– Dette betyr at Svenska Kyrkan får et tydelig mandat til å løfte folkeretten i sin helhet, også når den omfatter apartheid-benevnelsen, sier hun til svenske Dagen.

[ Verdidebatt: «Israel, en apartheidstat» ]

«Venstrekultur» og «fiksering»

FN gjorde apartheid til et universelt begrep for første gang i 1976 gjennom Den internasjonale konvensjonen mot apartheidforbrytelser. Det har siden blitt brukt om segregerte samfunn, gjerne basert på rase, etnisitet eller religion, og gjerne i sammenhenger hvor denne segregeringen er en del av en offentlig politikk.

Ifølge svenske Dagen ristet flere kraftig på hodet etter avgjørelsen.

– Det er en uforståelig fiksering på staten Israel. Historieløst rett og slett. Man har helt glemt hvorfor staten Israel i det hele tatt ble dannet, sier Fredrik Sidenvall fra Frimodig kyrka til avisen.

Det var flere ulike grupperinger og kirkepolitikere på Kirkemøtet som sto bak forslaget. Forslagsstiller Daniel Tisell, fra partiet Centern, var fornøyd med utfallet.

– Jeg håper at man nå belyser dette spørsmålet saklig, sier han til Dagen.

Ifølge avisen vil ikke Tisell selv slå fast at Israel skal sees på som en apartheidstat, men han mener vedtaket er med på å stake ut en vei videre på i spørsmålet. Ikke minst fordi Svenska Kyrkan kan løfte spørsmålet inn i internasjonale økumeniske fora.

Det viktigste er at vi støtter de kreftene som skaper fred.

—  Daniel Tisell, Centern

[ Verdidebatt: «Brobygging krever boikott» ]

DNK har tidligere avvist apartheid-begrepet

I høst og vinter har det vært en lengre diskusjon knyttet til Den norske kirkes behandling og relasjon til jødene. Blant annet har Den norske kirke satt ned et utvalg som skal gjennomgå forholdet mellom Den norske kirke og jøder.

Tidligere har blant annet ungdomsorganisasjonen KFUK-KFUM Global oppfordret Den norske kirke til å kalle Israel en apartheidstat.

– Vi ønsker at den Den norske kirke (DNK) og kristne organisasjoner skal bli enda tydeligere på at Israel ikke kan fortsette som de gjør. For å sitere Bibelen: Vi forsøker å tale vår bror til rette. Er du en ekte venn av Israel, må du forsvare alle menneskers rettigheter. Det skjer ikke med en blind støtte til Israel, som vi ser blant mange kristne i dag, forklarte kommunikasjonsleder Håvard Skjerdal.

Da var Berit Hagen Agøy, internasjonal direktør i Kirkerådet, klar på at DNK ikke finner det hensiktsmessig å bruke apartheid-begrepet om staten Israel.

– Vi ønsker ikke å bruke apartheid-ordet fordi vi mener det blokkerer for en god dialog mellom partene, sa Agøy til Vårt Land i mai.

---

Hva er apartheid?

• Apartheid er en politisk ideologi og et system for rasebasert segregering eller adskillelse, ifølge Wikipedia.
• Apartheid-lovene i Sør-Afrika definerte hvor de forskjellige gruppene hadde rett til å bosette seg, hva slags jobb, utdanning og helsetilsyn de forskjellige hadde, og hva slags strafferettslig ansvar og rettigheter de forskjellige hadde i forhold til domstoler og øvrigheter.
• I Norge var det motstand mot apartheidregimet i Sør-Afrika hos både kirkesamfunn, fagbevegelse, bistands- og solidaritetsorganisasjoner, samt den norske regjeringen gjennom utenriksdepartementet.

Kilde: Wikipedia

---