– Miljø fremstår ikke som en opplagt del av det å være ung kristen, slik jeg tolker dataene, sier Roald Zeiffert, stipendiat i religionssosiologi ved Høyskolen for teologi og ledelse.
Han står bak en fersk undersøkelse blant unge kristne i Norge. Her kommer det fram at «å ta ansvar for miljøet» regnes som mindre viktig enn andre oppgaver, slik som å «være snill mot andre».
Undersøkelsen viser også at denne gruppen er mindre villig til å ofre lønnen sin for klimtiltak enn befolkningen forøvrig, ifølge Zeiffert.
[ Har forsket på pinsekarismatikk og klimaengasjement: – Pinsebevegelsen har vært seint ute ]
Ny forskning
Undersøkelsen er en del av Zeifferts doktorgradsavhandling ved Høyskolen for ledelse og teologi (HLT), som ennå ikke er publisert.
660 kristne i alderen 15 til 26 har deltatt i undersøkelsen. De har både tilknytning til frimenigheter, blant annet Pinsebevegelsen og Misjonskirken Norge, men også misjonsorganisasjoner som Misjonssambandet og Indremisjonsforbundet.
Zeiffert har stilt spørsmålet «Hva mener du er viktig for en kristen?» og bedt dem rangere ulike oppgaver fra 1 (uviktig) til 5 (viktig).
Gjennomsnittet av ungdommene regner det som viktig å «være snill mot andre», «følge etter Jesus i hverdagen» og «hjelpe de som har det vanskelig». Alle disse oppgavene har blitt rangert tett oppunder 5 på skalaen fra uviktig til viktig.
«Å ta ansvar for miljøet» har fått nest lavest prioritert av de ulike oppgavene – kun slått av «å påta seg fast frivillig arbeid i en kirke eller organisasjon».
«Å ta ansvar for miljøet» blir regnet som mer viktig enn uviktig, og har fått scoren 3,8 blant gutter og 4 blant jenter.
– Kan ikke dette også vise at det å ta ansvar for miljøet regnes som en viktig kristen oppgave?
– Miljø oppfattes som viktig, men det er likevel mindre viktig enn mye annet. Slik jeg oppfatter det, handler det om at de er usikre på koblingen mellom et kristent liv og ansvar for miljøet, sier Zeiffert.
Det er overraskende at kristen ungdom er under snittet for befolkningen
— Roald Zeiffert
Mindre villige til lønnskutt
Zeiffert har også bedt respondentene ta stilling til utsagnet: «Jeg ville gå med på lavere lønn, hvis jeg visste at pengene ble brukt til å hindre forurensing av miljøet».
På det svarer 42% at de er noe enig, eller vet ikke. Mens resten fordeler seg ganske likt på enig eller ikke enig. Det er noe lavere enn den norske befolkningen forøvrig, ifølge Zeiffert.
Han har sammenlignet egne tall med tall fra European Values Study fra 2018, hvor det samme spørsmålet har blitt stilt.
– Jeg hadde forventet at denne kategorien skulle komme høyere. Det er noe ungdom i Norge er opptatt av. Det er overraskende at kristen ungdom er under snittet for hele befolkingen.
---
Disse er spurt om klima
- Utvalget er på 660 ungdommer.
- Ungdommene som er spurt er fra: Pinse Ung, Fribu, Misjonskirken Ung, Ung Baptist, NLM Ung og ImF Ung.
- 10 prosent av respondentene føler sterkest tilknytning til Den norske kirke.
- De ble bedt om å rangere ni ulike spørsmål fra uviktig til viktig, fra 1-5, for eksempel «Hjelpe de som har det vanskelig», «følge etter Jesus i hverdagen» og «ta ansvar for miljøet».
- De kunne dele ut så mange «poeng» de ville på hver kategori.
---
Endetidsforkynnelse
– Jeg er nok ikke veldig overrasket, sier Magnus Killingland (23).
Han går i pinsemenigheten Filadelfiakirken i Oslo, har tidligere vært aktiv i KrFU og tar en master i statsvitenskap ved UiO.
Killingland mener noen kristne tenker at det er en kristen dyd ikke å bekymre seg for hvordan det står til med jorda, fordi de venter på noe bedre enn denne jorden etter døden. Han påpeker imidlertid at han ikke har hørt denne forkynnelsen i sin nåværende menighet, Filadelfiakirken i Oslo.
– Jeg har hørt den type forkynnelse, spesielt blant eldre pinsevenner. De tenker at det er et forhåndsbestemt endetidstegn, og tar ikke innover seg de menneskelige lidelsene det fører med seg å ikke gjøre noe med det.
Skillet mellom de som mener at klima er viktig og de som mener det er mindre viktig, tror han kan være et teologisk skille. Han mener de som har et strengt «dualistisk syn på verden» mener at klima er mindre viktig.
– Der skiller man tydelig mellom livet her og nå og det som skal komme etter døden. Det behandles som to sfærer som skilles fra hverandre.
Hans eget syn på det har endret seg de siste årene. Nå mener han at man ikke bør skille så klart mellom de to sfærene. Blant annet fordi han er påvirket av den svenske pinsepastoren og tenkeren Peter Halldorf.
– Halldorf viser hvordan Gud har behag i hele skaperverket og ikke bare menneskene. Enkelte innenfor pinsekarismatikken setter mennesket som det eneste Gud virkelig har behag i.
Klimaengasjement under snittet
Zeiffert mener svarene han har funnet i forskningen står i kontrast til oppmerksomheten enkelte kristne organisasjoner gir klimasaken.
– Blant annet Laget (Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag) har miljø høyt på agendaen, men det har foreløpig ikke slått helt gjennom på grasrota.
Laget: – Vi har en vei å gå
Assisterende generalsekretær i Laget, Bård Rebbestad Løkken, forteller at de har jobbet med å sette miljø- og klimaansvar i en teologisk sammenheng og at de er opptatt av at klimasak er en «disippelsak».
– Klimaengasjement er en naturlig del av å følge Jesus i 2021. Å gjøre det innebærer også noen forsakelser. På sikt må vi uansett måtte forsake ting. Det er konsekvensene av global oppvarming.
– Har dere en vei å gå?
– Ja, det viser at vi har en vei å gå i å bevisstgjøre oss selv og kristne forøvrig om miljø- og klimaengasjement.
[ David Andre Østby forsøkte å klistre på et smil. Så gikk det ikke lenger ]
